FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023

More documents

Recommendations

Info

114 I 2007 vedtok bystyret et mål om en 50 prosent økning i antall kollektivreisende innen 2020. Nye mål forventes som en del av arbeidet med utvikling av transportsystemet for Bergensregionen. En ambisiøs sykkelstrategi for perioden 2010-2019 ble vedtatt av bystyret i Bergen i 2010. Målet er en sykkelandel på minst 10 prosent av alle reiser. I belønningsavtalen om bedre kollektivtransport og mindre bilbruk som er inngått mellom Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Samferdselsdepartementet for perioden 2011-2014 er det forutsatt et statlig bidrag på 550 mill. kr som blant annet omfatter tilskudd til tredje etappe av Bybanen til Flesland. Målene for avtalen er at samlet trafikk i bompengeringen ikke skal øke, og at biltrafikken i tidsrom med mange arbeidsreiser skal reduseres med 5 prosent i perioden. Transportetatene mener at biltrafikken må reduseres i deler av Bergens-området. Dette er særlig ut fra hensynet til lokal luftkvalitet. 6 Prioriteringer i de største byområdene Forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 6.2.2 TRANSPORTETATENES PRIORITERINGER Stortinget har sluttet seg til en utvidelse av Bergensprogrammet med en forlengelse av bompengeordningen fram til 2025. Innretningen innebærer fullfinansiering av andre etappe av Bybanen og Ringveg vest, og det er satt av betydelige midler til programområdetiltak. Det er lagt til grunn om lag 7 mrd. kr til investeringer i perioden 2010-2025. Etter gjennomføring av forvaltningsreformen, er det ikke lenger statlige midler ved finansieringen av Bergensprogrammet. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune har startet arbeidet med en ny bompengesøknad med sikte på fullfinansiering av tredje etappe av Bybanen (til Flesland) og utvidelse av satsingen på programområdetiltak. Søknaden må vurderes i forhold til det pågående arbeidet med KVU for transportsystemet i Bergens-området med tilhørende ekstern kvalitetssikring og den fireårige avtalen om belønningsmidler. FOTO: KNUT OPEIDE/STATENS VEGVESEN
Transportetatene anbefaler en strategi med felles regionpakke for gjennomføring og finansiering av tiltak, der første prioritet er å utvikle et kapasitetssterkt kollektivtilbud til alle bydeler som ryggrad i et helhetlig kollektivsystem med høy standard. Mot sør, nord og vest innebærer dette videre utbygging av bybanenettet, mens strekningen mot øst bygges ut med et nytt spor til dagens jernbane. Ekspressbuss og matebusstilbudet inn til banenettet må sikres framkommelighet. Videre må hovedrutene for sykling bygges ut. Hele hovednettet for gående og syklende må driftes slik at det er et godt helårstilbud. Anbefalingen er i tråd med KVU for Bergens-området. Transportetatene mener det er hensiktsmessig å organisere det videre arbeidet med Bergensprogrammet etter modell fra Oslopakke 3, der det er etablert en styringsgruppe med representanter for staten, fylkeskommunen og bykommunen. Se kapittel 3.1. Transportetatene mener at økte restriksjoner for biltrafikk bør innføres i takt med at kollektivtilbudet og infrastrukturen for sykling bygges ut. Det bør utarbeides en regional arealplan som bygger opp under kollektivsystemet. Utenfor Bergensprogrammet prioriteres utbygging av E39 Svegatjørn – Rådal. Om rammen økes med 20 prosent, prioriteres rv 555 Sotrasambandet. Ved en rammeøkning på +45 prosent prioriteres også E39 Nyborg – Klauvaneset nord for Bergen. I jernbanekorridoren styrkes lokal- og regiontrafikktilbudet gjennom bygging av ny tunnel gjennom Ulriken. Prosjektet ligger inne i alle rammene unntatt i rammen på -20 prosent. Prosjektet vil være et utgangspunkt for videre utvikling av regiontrafikken i korridoren inn mot Bergen fra øst. Tiltaket vil gi kvartersfrekvens på strekningen Bergen – Arna, og stive timesruter med enkelte rushtidsavganger mellom Bergen og Voss. For godstransporten vil utbygging til dobbeltspor gi en 30 minutters innsparing for innkommende godstog. 6.3 TRONDHEIMS-OMRÅDET Utviklingen av transportinfrastrukturen i Trondheim er basert på Miljøpakke Trondheim. Gjennomføringen av trinn 1 pågår. I dette inngår fullføring av E6 Sentervegen – Tonstad og rv 706 Dortealyst - Stavne, og utbygging av hovedruter for sykkeltrafikk, kollektivtrafikktiltak, trafikksikkerhetstiltak og miljøtiltak. Arbeidet med å forberede trinn 2 av miljøpakken pågår. Transportetatene mener det er hensiktsmessig å organisere arbeidet etter modell fra Oslopakke 3, der det er etablert en styringsgruppe med representanter for staten, fylkeskommunen og bykommunen. Utenfor miljøpakken prioriteres utvikling av Trønderbanen og godsknutepunkt. Forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 6.3.1 STATUS, MÅL OG UTFORDRINGER Trondheimsregionen står overfor betydelige utfordringer med en forventet befolkningsvekst på i underkant av 40 prosent fram til 2040, det vil si fra 250 000 til 340 000. Miljøpakken i Trondheim ble vedtatt i bystyret våren 2008. Samme år fikk Trondheim sammenhengende kollektivfelt i de sentrale delene av byen. Stortinget vedtok trinn 1 i Miljøpakken sommeren 2009, og innkrevingssystemet med tidsdifferensierte takster ble satt i gang i mars 2010. Kollektivtilbudet er utvidet og billettprisene er redusert. Ifølge trafikktellinger har dette gitt mindre biltrafikk (-10 prosent etter at bompenger ble innført på nytt i 2010) og en betydelig vekst i kollektivtrafikken (30 prosent fra 2008). Ifølge RVU 2009 var kollektivandelen i Trondheim 9 prosent, sykkelandelen 8 prosent og fotgjengerandelen 26 prosent. Dette var imidlertid året før nye bompenger ble innført. Gjennom åpningen av Nordre avlastningsveg er framkommeligheten både for kollektivtrafikken, næringstrafikken og biltrafikken bedret. Det er imidlertid fortsatt stort forbedringspotensial for gående, syklende og kollektivtrafikkens framkommelighet. Det også behov for bedre drift. De senere års sterke kostnadsvekst for veganlegg har avdekket at investeringsbehovet overstiger de opprinnelige rammene i Miljøpakken. Luftkvaliteten har blitt bedre det siste tiåret, men det er fortsatt utfordringer med hensyn til svevestøv (PM10) og NO2. Hovedårsaken til overskridelsene av PM10 -kravet er bruk av piggdekk, som har økt de siste par årene. Mange beboere er sterkt plaget av støy. Vegtrafikken bidrar med om lag halvparten av CO2-utslippene. Miljøpakken har som mål å redusere utslippene av klimagasser fra transport med 20 prosent, og redusere andelen reiser med bil fra 58 prosent til 50 prosent fram til 2018. For å nå disse målene, må veksten kommer på de miljøvennlige transportformene. Transportetatene foreslår et mål om at trafikkveksten i persontransporten skal håndteres av kollektivtransport, gange og sykling. Samferdselsdepartementet, fylkeskommunen og kommunen har inngått en avtale for 2009-2013 innenfor belønningsordningen for bedring av kollektivtransport og mindre bilbruk. I avtalen er det forutsatt et statlig bidrag som kommer i tillegg til Miljøpakkens midler. Målet for avtalen er blant annet en trafikkreduksjon på 11 prosent gjennom bomsnittene sammenliknet med før kollektivfelt ble etablert i 2008. Transportetatene mener det er hensiktsmessig å organisere det videre arbeidet med Miljøpakke Trondheim etter modell fra Oslopakke 3, der det er etablert en styringsgruppe med representanter 115
Page 1:
FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN
Page 4 and 5:
4 Innhold SAMMENDRAG 6 1 TRANSPORTE
Page 6 and 7:
6 Effektive transporter er en forut
Page 8 and 9:
8 utfordringer knyttet til dette. D
Page 10 and 11:
10 vekslinger stiller økte krav ti
Page 12 and 13:
12 transportsystemet gjennom styrke
Page 14 and 15:
14 1 Transportens rolle i samfunnet
Page 16 and 17:
16 250 200 150 100 50 0 1980 1990 2
Page 18 and 19:
7000 000 6000 000 5000 000 4000 000
Page 20 and 21:
20 Departementene har i retningslin
Page 22 and 23:
FOTO: GRO KIBSGAARD-PETERSEN/KYSTVE
Page 24 and 25:
24 3.1.3 MÅL FOR BYTRANSPORTEN Gå
Page 26 and 27:
26 kollektivtransport blant annet m
Page 28 and 29:
1. Med avstandskostnader menes kost
Page 30 and 31:
2. Flytrafikken er punktlig hvis en
Page 32 and 33:
32 Nasjonale strategier Figur 3.3.5
Page 34 and 35:
34 Integrerte intermodale terminale
Page 36 and 37:
36 3 Nasjonale strategier FOTO: OLA
Page 38 and 39:
Fra år 1990 til 2000 omkom 48 pers
Page 40 and 41:
40 Førerstøttesystemer som automa
Page 42 and 43:
Flyplasskategori Navn 42 3.6.1 AVIN
Page 44 and 45:
44 øysund til Oslo. Alle de foresl
Page 46 and 47:
46 3.7 NORDOMRÅDESTRATEGIEN Transp
Page 48 and 49:
48 este rammene og noen mindre utbe
Page 50 and 51:
50 det i tillegg behov for analyser
Page 52 and 53:
52 vil være usikkerhet om det krev
Page 54 and 55:
54 leverandørutvikling kan gjennom
Page 56 and 57:
1. Hagman, Gjerstad og Amundsen (20
Page 58 and 59:
58 strategier for arkitektonisk kva
Page 60 and 61:
60 kelturer og gåturer og utarbeid
Page 62 and 63:
62 3 Nasjonale strategier FOTO: KNU
Page 64 and 65: 64 lavereliggende fyrbygninger kan
Page 66 and 67: Overnattingsgjestene tilbrakte om l
Page 68 and 69: 68 3 Nasjonale strategier Tap for a
Page 70 and 71: FOTO: STEINAR SKAAR/STATENS VEGVESE
Page 72 and 73: 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 72 O
Page 74 and 75: FOTO: ROGER ELLINGSEN/STATENS VEGVE
Page 76 and 77: 250 200 150 100 50 76 0 1990 lighet
Page 78 and 79: Mill. kr 5 000 4 000 3 000 2 000 1
Page 80 and 81: 80 legger beslag på en fjerdedel a
Page 82 and 83: 82 5.4 PRIORITERINGER I JERNBANEVER
Page 84 and 85: 84 nyelse er generelt sett de tilta
Page 86 and 87: 86 betyr at det ikke lenger er nød
Page 88 and 89: 1. Jernbaneverket legger følgende
Page 90 and 91: TRINN1 Halvtimesfrekvens i indre IC
Page 92 and 93: 92 Det er utarbeidet en KVU for tr
Page 94 and 95: 94 Økonomiske prioriteringer Tabel
Page 96 and 97: 96 rom for å bygge parsellen Sandb
Page 98 and 99: 98 endommer innen 2020. Ved nyanleg
Page 100 and 101: 100 nert med et komplisert gebyrsys
Page 102 and 103: 102 men omfatter også midler til s
Page 104 and 105: 104 oppgradere trafikktelleutstyr p
Page 106 and 107: 106 2014. Omfanget av bundne prosje
Page 108 and 109: 108 Om rammen økes med 20 prosent
Page 110 and 111: FOTO: KNUT OPEIDE/STATENS VEGVESEN
Page 112 and 113: 112 sentrale deler av regionen, men
Page 116 and 117: 116 for staten, fylkeskommunen og b
Page 118 and 119: FOTO: TORE HUMSTAD/NASJONALE TURIST
Page 120 and 121: Transportkorridor 2 120 betinget av
Page 122 and 123: 122 Luftfart Trafikkprognosene fra
Page 124 and 125: Transportkorridor 4 124 midler til
Page 126 and 127: Transportkorridor 5 126 ninger på
Page 128 and 129: 128 3. Videre prioriteres statlige
Page 130 and 131: 130 - Grillstad i Sør-Trøndelag.
Page 132 and 133: 132 og rullebaneforlengelse i Sandn
Page 134 and 135: 134 Vegtransport I første fireår
Page 136 and 137: 136 Virkningen av de foreslåtte st
Page 138 and 139: 100 80 60 40 20 0 -20 -40 Figur 8.1
Page 140 and 141: Byområde Hastighet Antall Lengde (
Page 142 and 143: Tonn CO 2 per år (tusen) 200 150 1
Page 144 and 145: 1) Holdeplasser er her inkludert i
Page 146 and 147: 146 8.5 RISIKOVURDERING AV MÅLOPPN
Page 150 and 151: 150 Satsing på jernbane vil være
Page 152 and 153: 152 - Alle strekninger og konsepter
Page 154 and 155: 154 Sture 4699 5318 8919 5423 Mål
Page 156 and 157: 156 Samlet for hele strekningen ans
Page 160 and 161: 160 Vedlegg 1. Ordliste ITS Intelli
Page 162 and 163: 162 Vedlegg 2. Kart overordnet tran
Page 164 and 165:
164 Vedlegg 3b. Tabell jernbanepros
Page 166 and 167:
166 Vedlegg 4a. Tabell tiltak i far
Page 168 and 169:
168 Vedlegg 4c. Kart tiltak i farle
Page 170 and 171:
170 Vedlegg 5a. Tabell riksvegprosj
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
180 Vedlegg 5b. Kart tiltak for mø
Page 182 and 183:
182 Vedlegg 5d. Kart riksvegprosjek
Page 184 and 185:
FOTO: KNUT OPEIDE/STATENS VEGVESEN
Page 186:
FOTO: KNUT OPEIDE/STATENS VEGVESEN
show all

FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?