FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023

tivtrafikk og logistikksystem for næringstransport.
Standardiserte informasjonssystemer mellom
samlastere, speditører og terminaloperatører er
viktig for å øke effektiviteten i terminalfunksjonene.
Førerstøttesystemer og navigasjon
Med unntak av store deler av vegsektoren, er det i all
hovedsak profesjonelle førere innen alle transportformene.
Førerstøttesystemer for transporter som
utføres av profesjonelle førere vil i stor grad være
integrert i systemene for trafikk- og flåtestyring.
Innen kystfart gir automatisk identifikasjonssystem
(AIS) viktig førerstøtte til både profesjonelle og private
førere. Tilsvarende vil ERTMS gi informasjon til
lokfører, og på sikt også inngangsdata til formål som
for eksempel forventet ankomsttid. Innen vegsektoren
skal Statens vegvesen bli med i arbeidet med å
utvikle førerstøttesystem, slik at data om infrastruktur
og omkringliggende trafikk blir tilgjengelig.
Overvåking og kontroll
Krav til overvåking og kontroll av trafikk og transport
er i stadig endring. Systemene er langt utviklet
innen luftfart og jernbane, men får også økt
fokus i de øvrige transportformene. I vegsektoren
videreutvikles vegtrafikksentralene og det utvikles
nye løsninger for kontroll av fart og kjøretøy (vekt,
bremser) inklusive status for betaling av avgifter og
forsikring. Innen sjøtransport har trafikksentralene
avanserte systemer for overvåking og oppfølging av
skipstrafikken, både langs kyst og i norske havområder.
Utbyggingen av dette er rettet mot områder med
transport av farlig eller forurensende last. Kravet
om transparent og effektiv vareflyt øker, samtidig
med kravene til sikkerhet og kontroll. Kystverket vil
arbeide videre for at moderne IKT skal bli utviklet og
tatt i bruk i håndtering av gods. For alle transportformene
vil det bli jobbet videre med økt overvåkning
av tilstanden på infrastrukturen for å kunne unngå
eller begrense skade fra uønskede hendelser.
Drift av infrastruktur
ITS har stort potensial for overvåking og drift av
infrastruktur. Utviklingen går i retning av tilstandsbasert
vedlikehold, noe som er mulig å gjøre ved
bruk av elektronisk datafangst fra ulike typer sensorer.
Det er et mål å kunne automatisere prosessene
med å registrere feil og tilstander, vurdere
feilfrekvenser og alvorlighetsgrad, samt etablere og
utvikle varslingssystemer. For å kunne håndtere en
framtidig situasjon med mer ekstremvær, skal det
utvikles nye kartdatagrunnlag for utsatte områder
og nye løsninger for overvåking og varsling. Innen
vinterdrift er det nødvendig med presis og tidsriktig
rapportering av rådende forhold, samt kunnskap om
hvilke tiltak som kan bedre situasjonen.
Forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023
Betalingssystemer
Det er et stort potensial i ytterligere effektivisering
av betalingssystemer innenfor hver transportform
og for multimodale transportløsninger. For vegtransporten
skal det utvikles nye systemer egnet
for park-and-ride, lavutslippssoner, køprising og
tungbilavgifter og som ser dette i sammenheng.
Det er forventet at departementet vil legge fram et
lovforslag om obligatorisk brikke for tunge kjøretøy
over 7 500 kg i løpet av høsten 2012. Ordningen
forventes iverksatt fra 2013. Erfaringene fra
innkreving av bompenger i automatiske stasjoner
viser at de store kostnadsdriverne er innkrevingen
av bompenger fra kjøretøy uten bompengebrikke.
For å kunne belaste disse kjøretøyene med bomavgiften,
foretas det identifisering av nummerskiltene.
Mange av disse passeringene må behandles manuelt
og dette er sammen med utsending av faktura svært
mye dyrere enn å behandle en passering som er foretatt
med elektronisk brikke. Det bør derfor startes
opp et arbeid med å utrede mulighetene for å innføre
obligatorisk brikke i alle kjøretøy. Utredningen bør
fokusere på praktisk gjennomførbarhet, personvernutfordringer
samt et opplegg for kontroll av kjøretøy.
Sammen med norsk næringsliv, som er verdensledende
på dette området, ønsker Statens vegvesen å
bidra i en innovativ prosess for utvikling og definering
av neste generasjon betalingsteknologi.
Statens vegvesen har fått i oppgave fra Samferdselsdepartementet
å koordinere arbeidet med elektronisk
billettering for kollektivtrafikken. Etaten vil
videreutvikle en åpen, nasjonal spesifikasjon som
sikrer samordning og bruk av blant annet mobiltelefon
som billettmedium.
3.13 MER ROBUST TRANSPORT-
INFRATRUKTUR, STYRKET BEREDSKAP
OG SECURITY
Nedbør, temperatur og vind har stor innvirkning på
infrastruktur og trafikkavvikling. Hyppigere og mer
ekstremt vær med kraftig vind, stormflo, store nedbørsmengder
og temperaturskifte stiller økte krav til
infrastrukturen. Store deler av dagens transportnett
er ikke robust nok til å møte slike økte påkjenninger.
For å redusere sårbarheten må infrastrukturen bli
mer robust, og beredskapen må styrkes.
Konsekvenser av klimaendringene kan bli store.
Det er særlig de store nedbørsmengdene som vil
påvirke infrastrukturen, men også store temperaturvekslinger,
sterk vind og stormflo vil kunne gi
store konsekvenser. Flom, skred og ras går ofte ut
over baner og veger og skaper store ødeleggelser.
Brudd på jernbane- og vegnettet fører til at store
deler av samfunnet får store problemer og at viktige
samfunnsfunksjoner blir lammet. Moloer, havner og
63