FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023

More documents

Recommendations

Info

FOTO: GRO KIBSGAARD-PETERSEN/KYSTVERKET 22 3 Nasjonale strategier Nasjonal Transportplan Forslag til 2014-2023 Nasjonal transportplan SIDE 22 2014-2023
3.1 BYOMRÅDER – VEKSTEN MÅ TAS AV KOLLEKTIVTRANSPORT, GÅING OG SYKLING Den raske befolkningsveksten i byområdene gjør det mulig å skape en mer konsentrert byutvikling og mer miljøvennlig transport. Dette er også helt nødvendig. Vi kan ikke bygge oss ut av kapasitetsutfordringene med flere og bredere veger. For å skape attraktive og funksjonelle byer som har god mobilitet må det utvikles et kollektivtilbud med stor kapasitet og høy kvalitet og gode løsninger for gående og syklende. Arealbruken må bygge opp under dette. I store byområder er det et mål at veksten i persontransport tas av kollektivtransport, gåing og sykling. Noen steder må dagens biltrafikk reduseres for å bedre lokal luftkvalitet. Alle disse utfordringene krever samordning på tvers av forvaltningsnivåene gjennom forpliktende avtaler med helhetlig virkemiddelbruk. I praksis må folks transportatferd i byene endres. Det er behov for store investeringer og økte driftstilskudd til kollektivtransport. Kostnadene for investeringene er så høye at fylkeskommunene og Oslo kommune ikke selv kan klare finansieringen med dagens inntekter. Staten bør derfor bidra med midler for å sette fylkeskommunene i stand til å utvikle et høykvalitets kollektivtrafikktilbud. Det er også behov for mer midler til drift. For å få funksjonelle og miljøvennlige byregioner må godstransporten i byene bli mer effektiv. Disse transportene må gis god framkommelighet i hovedvegnettet og til viktige terminaler, og det bør gis statlig støtte til demonstrasjonsprosjekter for å utvikle mer effektiv varedistribusjon i byer. 3.1.1 BYOMRÅDENE HAR ULIKE TRAFIKK- OG MILJØUTFORDRINGER Utfordringene er størst i Oslo og Akershus. Her er det allerede store kapasitets- og miljøutfordringer, og her øker folketallet mest og gir dermed størst trafikkvekst. Her vokser også godstransporten mest på grunn av Oslo-områdets rolle som nasjonalt godsknutepunkt. Bergen-, Trondheim- og Stavangerområdet har også store trafikk- og miljøutfordringer i dag. Stavangerområdet må regne med sterkest relativ befolkningsvekst i Norge. Det er også en tredje gruppe byområder som har betydelige trafikk- og miljøutfordringer. Dette er Tromsø, Bodø, Ålesund, Haugesund, Agderbyen, Grenland, Vestfoldbyen, Buskerudbyen og Nedre Glommaregionen. Alle har en befolkning og befolkningsvekst som krever tiltak for mer miljøvennlig transport. I tillegg er det enkelte andre byområder som har tilsvarende utfordringer. Drøyt 50 prosent av CO2-utslippene i de ti største bykommunene kommer fra vegtrafikk. Dette utgjør om lag 2,5 mill. tonn CO2 per år, eller 25 prosent av Forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 vegtrafikkens utslipp. Det er beregnet at tiltak for å oppnå nullvekst i biltrafikken i disse kommunene vil kunne gi en årlig reduksjon på opp mot 1 mill. tonn CO2–utslipp i forhold til referansebanen. Støy og lokal luftforurensning er de miljøproblemene som berører flest mennesker i byene. 3.1.2 BYTRANSPORTEN OG TRANSPORT- MIDDELFORDELINGEN I DAG Byområdene har i mange år hatt en stor trafikkvekst. Veksten har først og fremst vært bilbasert, men i de siste årene har kollektivtrafikken økt både i omfang og andel. Reisevaneundersøkelsen (RVU) fra 2009 viser at kollektivtrafikkandelen mellom 2005 og 2009 har økt fra 21 til 25 prosent i Oslo og fra 9 til 11 prosent i Akershus. I Oslo har også andelen reiser til fots økt i samme periode; fra 30 til 34 prosent, men sykkelandelen er uendret. Trafikktellinger viser at biltrafikken i Oslo har hatt nullvekst siden 2004, mens den i Akershus har hatt en lavere vekst enn befolkningsutviklingen skulle tilsi. I Trondheim er biltrafikken redusert med 11 prosent etter at bompenger ble innført på nytt i 2010. Antall påstigninger i kollektivtrafikken har økt med 30 prosent fra 2008 til 2011. RVU 2009 viser at bilandelen (bilfører og bilpassasjer) i Oslo er 36 prosent, mens andelen er 68 prosent i Akershus og i landet ellers 71 prosent. Det framgår av figur 3.1.1 at miljøvennlige transportformer utgjør en vesentlig høyere andel i byene enn i landet for øvrig. Nasjonalt er kollektivtransportandelen 10 prosent, sykkelandelen 4 prosent og andelen gående 22 prosent (RVU 2009). Andelen gående er høyest i de største byene og synker med bystørrelse, mens andelen sykling ikke følger samme mønster. Byer som har satset på sykling, som Tønsberg og Kristiansand, ligger på henholdsvis 12 prosent (lokal RVU) og ni prosent (RVU 2009) sykling, mens Oslo og Bergen ligger på fem og tre prosent. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 36 % 25 % 5 % 34 % 56 % 12 % 5 % 27 % Oslo Bergen, Trondheim og Stavanger Landet for øvrig 71 % 6 % 4 % 19 % Biltransport Kollektivt Sykling Gåing Figur 3.1.1 Transportmiddelvalg etter bosted, RVU 2009. Kilde: Faktaark fra TØI 23
Page 1: FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN
Page 4 and 5: 4 Innhold SAMMENDRAG 6 1 TRANSPORTE
Page 6 and 7: 6 Effektive transporter er en forut
Page 8 and 9: 8 utfordringer knyttet til dette. D
Page 10 and 11: 10 vekslinger stiller økte krav ti
Page 12 and 13: 12 transportsystemet gjennom styrke
Page 14 and 15: 14 1 Transportens rolle i samfunnet
Page 16 and 17: 16 250 200 150 100 50 0 1980 1990 2
Page 18 and 19: 7000 000 6000 000 5000 000 4000 000
Page 20 and 21: 20 Departementene har i retningslin
Page 24 and 25: 24 3.1.3 MÅL FOR BYTRANSPORTEN Gå
Page 26 and 27: 26 kollektivtransport blant annet m
Page 28 and 29: 1. Med avstandskostnader menes kost
Page 30 and 31: 2. Flytrafikken er punktlig hvis en
Page 32 and 33: 32 Nasjonale strategier Figur 3.3.5
Page 34 and 35: 34 Integrerte intermodale terminale
Page 36 and 37: 36 3 Nasjonale strategier FOTO: OLA
Page 38 and 39: Fra år 1990 til 2000 omkom 48 pers
Page 40 and 41: 40 Førerstøttesystemer som automa
Page 42 and 43: Flyplasskategori Navn 42 3.6.1 AVIN
Page 44 and 45: 44 øysund til Oslo. Alle de foresl
Page 46 and 47: 46 3.7 NORDOMRÅDESTRATEGIEN Transp
Page 48 and 49: 48 este rammene og noen mindre utbe
Page 50 and 51: 50 det i tillegg behov for analyser
Page 52 and 53: 52 vil være usikkerhet om det krev
Page 54 and 55: 54 leverandørutvikling kan gjennom
Page 56 and 57: 1. Hagman, Gjerstad og Amundsen (20
Page 58 and 59: 58 strategier for arkitektonisk kva
Page 60 and 61: 60 kelturer og gåturer og utarbeid
Page 62 and 63: 62 3 Nasjonale strategier FOTO: KNU
Page 64 and 65: 64 lavereliggende fyrbygninger kan
Page 66 and 67: Overnattingsgjestene tilbrakte om l
Page 68 and 69: 68 3 Nasjonale strategier Tap for a
Page 70 and 71: FOTO: STEINAR SKAAR/STATENS VEGVESE
Page 72 and 73:
50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 72 O
Page 74 and 75:
FOTO: ROGER ELLINGSEN/STATENS VEGVE
Page 76 and 77:
250 200 150 100 50 76 0 1990 lighet
Page 78 and 79:
Mill. kr 5 000 4 000 3 000 2 000 1
Page 80 and 81:
80 legger beslag på en fjerdedel a
Page 82 and 83:
82 5.4 PRIORITERINGER I JERNBANEVER
Page 84 and 85:
84 nyelse er generelt sett de tilta
Page 86 and 87:
86 betyr at det ikke lenger er nød
Page 88 and 89:
1. Jernbaneverket legger følgende
Page 90 and 91:
TRINN1 Halvtimesfrekvens i indre IC
Page 92 and 93:
92 Det er utarbeidet en KVU for tr
Page 94 and 95:
94 Økonomiske prioriteringer Tabel
Page 96 and 97:
96 rom for å bygge parsellen Sandb
Page 98 and 99:
98 endommer innen 2020. Ved nyanleg
Page 100 and 101:
100 nert med et komplisert gebyrsys
Page 102 and 103:
102 men omfatter også midler til s
Page 104 and 105:
104 oppgradere trafikktelleutstyr p
Page 106 and 107:
106 2014. Omfanget av bundne prosje
Page 108 and 109:
108 Om rammen økes med 20 prosent
Page 110 and 111:
FOTO: KNUT OPEIDE/STATENS VEGVESEN
Page 112 and 113:
112 sentrale deler av regionen, men
Page 114 and 115:
114 I 2007 vedtok bystyret et mål
Page 116 and 117:
116 for staten, fylkeskommunen og b
Page 118 and 119:
FOTO: TORE HUMSTAD/NASJONALE TURIST
Page 120 and 121:
Transportkorridor 2 120 betinget av
Page 122 and 123:
122 Luftfart Trafikkprognosene fra
Page 124 and 125:
Transportkorridor 4 124 midler til
Page 126 and 127:
Transportkorridor 5 126 ninger på
Page 128 and 129:
128 3. Videre prioriteres statlige
Page 130 and 131:
130 - Grillstad i Sør-Trøndelag.
Page 132 and 133:
132 og rullebaneforlengelse i Sandn
Page 134 and 135:
134 Vegtransport I første fireår
Page 136 and 137:
136 Virkningen av de foreslåtte st
Page 138 and 139:
100 80 60 40 20 0 -20 -40 Figur 8.1
Page 140 and 141:
Byområde Hastighet Antall Lengde (
Page 142 and 143:
Tonn CO 2 per år (tusen) 200 150 1
Page 144 and 145:
1) Holdeplasser er her inkludert i
Page 146 and 147:
146 8.5 RISIKOVURDERING AV MÅLOPPN
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
150 Satsing på jernbane vil være
Page 152 and 153:
152 - Alle strekninger og konsepter
Page 154 and 155:
154 Sture 4699 5318 8919 5423 Mål
Page 156 and 157:
156 Samlet for hele strekningen ans
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
160 Vedlegg 1. Ordliste ITS Intelli
Page 162 and 163:
162 Vedlegg 2. Kart overordnet tran
Page 164 and 165:
164 Vedlegg 3b. Tabell jernbanepros
Page 166 and 167:
166 Vedlegg 4a. Tabell tiltak i far
Page 168 and 169:
168 Vedlegg 4c. Kart tiltak i farle
Page 170 and 171:
170 Vedlegg 5a. Tabell riksvegprosj
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
180 Vedlegg 5b. Kart tiltak for mø
Page 182 and 183:
182 Vedlegg 5d. Kart riksvegprosjek
Page 184 and 185:
Page 186:
show all

FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?