FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023
FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023
FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
82<br />
5.4 PRIORITERINGER I JERNBANEVERKET<br />
5.4.1 UTGANGSPUNKT<br />
Ved inngangen til ny planperiode <strong>2014</strong> – <strong>2023</strong> vil jernbanen<br />
fortsatt stå overfor store utfordringer når det<br />
gjelder å oppfylle forventninger og krav til punktlighet,<br />
kapasitet og kjøretider. I NTP 2010-2019 ble<br />
rammene til drift, vedlikehold og investeringer<br />
økt vesentlig, spesielt investeringsrammene som<br />
inkluderte en ekstraordinær fornyelse i Oslo-området.<br />
Tilstanden for store deler av jernbanenettet er<br />
fortsatt ikke god nok for å levere et tilfredsstillende<br />
togtilbud. Det er derfor nødvendig å legge til grunn<br />
ett permanent høyere nivå på drift og vedlikehold<br />
enn i tidligere transportplaner. For investeringsprosjekter<br />
må det foretas klare prioriteringer ettersom<br />
kostnadsøkninger og endrede krav til løsninger gir<br />
lite handlingsrom innenfor de beregningstekniske<br />
rammene i regjeringens retningslinjer.<br />
Perspektiver på utvikling av jernbanenettet<br />
Utvikling av jernbane krever langsiktighet. I rapporten<br />
«Hovudutfordringar for norsk jernbane»<br />
legges avgjørende vekt på å fastlegge mål for jernbanetransportens<br />
rolle i det samlede transportsystemet,<br />
og at mål og strategier bør ha et tidsperspektiv<br />
på 20-40 år.<br />
Jernbaneverket la i sin perspektivanalyse «En<br />
jernbane for framtiden» fram vurderinger av hvilket<br />
tilbud og i hvilke markeder jernbanen kan spille<br />
en viktig rolle i et framtidig transportsystem. Det<br />
er naturlig å dele markedene opp i fire kategorier;<br />
- Nærtrafikk rundt de største byene<br />
- Regiontrafikk i og mellom byregioner<br />
- Fjerntrafikk<br />
- Godstrafikk<br />
En hensiktsmessig stasjonsstruktur er et viktig virkemiddel<br />
for å utvikle og markedsrette togtilbudet.<br />
Togets konkurransekraft overfor vegtransport ligger<br />
i rask transport mellom knutepunkter og stasjoner<br />
med et tilstrekkelig trafikkgrunnlag. Høye kostnader<br />
for oppgradering og skjerpede sikkerhetskrav<br />
gjør det nødvendig å vurdere om enkelte mindre stasjoner<br />
med lite trafikkgrunnlag og dårlig standard<br />
bør avvikles. Et forslag til en justert stasjonsstruktur<br />
vil bli sendt på høring til fylkeskommunene med<br />
flere parallelt med høringen av NTP-planforslaget.<br />
Det er behov for å utvikle togtilbudet i alle markeder.<br />
I inneværende NTP 2010-2019 ligger det ikke<br />
inne tiltak rettet mot fjerntrafikken. Jernbaneverket<br />
mener det er viktig å ha en strategi for dette markedet,<br />
men med utgangspunkt i de økonomiske<br />
rammene vil det ikke være mulig å gjøre annet enn<br />
mindre tiltak, som tilgjengelighet på stasjoner og<br />
mer effektiv i utnyttelse av eksisterende infrastruktur.<br />
Bare innenfor store, strategiske satsinger (se<br />
5<br />
Økonomiske prioriteringer<br />
Forslag til Nasjonal transportplan <strong>2014</strong>-<strong>2023</strong><br />
kapittel 9) redegjøres det for en fjerntrafikkstrategi<br />
som kan gi vesentlig forbedret tilbud.<br />
5.4.2 PRIORITERINGSKRITERIER OG<br />
FORDELING AV ØKONOMISK RAMME PÅ<br />
DRIFT, VEDLIKEHOLD OG INVESTERINGER<br />
Som grunnlag for prioriteringer har Jernbaneverket<br />
lagt til grunn følgende kriterier:<br />
1. Nødvendig drift og vedlikehold for å oppnå målsettinger<br />
om punktlighet og oppetid og et sikkert og<br />
driftsstabilt banenett<br />
2. Sluttføring av pågående investeringsprosjekter<br />
(bundne prosjekter), herunder innfasing av ny<br />
grunnrutemodell og nye og flere tog.<br />
3. Nødvendige investeringer for å opprettholde/<br />
videreutvikle en sikker og driftsstabil jernbane og<br />
oppgradere stasjoner for tilgjengelighet for alle, utvidet<br />
innfartsparkering med videre.<br />
4. Nødvendige investeringer for å legge til rette for<br />
mer gods på jernbane, herunder kryssingskapasitet<br />
og investeringer i terminaler.<br />
5. Utvikling av eksisterende og bygging av nye strekninger<br />
for persontrafikken.<br />
Driftsstabilitet er høyest prioritert, derfor vil midler<br />
til drift og vedlikehold ta en stor del av den økonomiske<br />
rammen. Driften vil til en viss grad være<br />
avhengig av den økonomiske rammen - hvor stort<br />
volum det er på den totale aktiviteten til Jernbaneverket.<br />
Driftsrammene foreslås derfor noe høyere i<br />
rammene på +20 prosent og +45 prosent, på grunn av<br />
høyere aktivitetsnivå og mer omfattende planarbeid.<br />
Utgangspunktet for prioriteringene er at dagens<br />
banenett skal bestå og videreutvikles mest mulig i<br />
samsvar med transportpolitiske mål. Nedleggelse<br />
av banestrekninger for å konsentrere moderniseringen<br />
av nettet er etter Jernbaneverkets vurdering<br />
ikke aktuelt, ettersom godstrafikken trafikkerer<br />
store deler av banenettet, og nettets utstrekning må<br />
betraktes som en viktig ressurs. Behovet for å kunne<br />
håndtere omkjøringsmuligheter for å sikre framkommeligheten<br />
for godstrafikken er også økende.<br />
Det høye nivået på drift og vedlikehold, kombinert<br />
med økte kostnader og nye krav til løsninger<br />
for mange av investeringstiltakene, gir vanskelige<br />
dilemmaer for prioriteringer selv om planrammene<br />
øker. Ved prioriteringer mellom ulike investeringsprosjekter<br />
er det lagt vekt på å ta ut markedsmessige<br />
effekter i form av økte frekvenser og redusert kjøretid<br />
i tillegg til bedret punktlighet. For regiontrafikken<br />
er det prioritert tiltak som gir halvtimestrafikk<br />
i stive ruter.<br />
Hovedtilnærmingen til Jernbaneverket er i samsvar<br />
med en prioritering etter samfunnsøkonomisk<br />
lønnsomhet. Drift og vedlikeholdstiltak samt for-