FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023

3.1 BYOMRÅDER – VEKSTEN MÅ TAS AV
KOLLEKTIVTRANSPORT, GÅING OG SYKLING
Den raske befolkningsveksten i byområdene gjør
det mulig å skape en mer konsentrert byutvikling
og mer miljøvennlig transport. Dette er også helt
nødvendig. Vi kan ikke bygge oss ut av kapasitetsutfordringene
med flere og bredere veger. For å skape
attraktive og funksjonelle byer som har god mobilitet
må det utvikles et kollektivtilbud med stor kapasitet
og høy kvalitet og gode løsninger for gående og
syklende. Arealbruken må bygge opp under dette.
I store byområder er det et mål at veksten i persontransport
tas av kollektivtransport, gåing og sykling.
Noen steder må dagens biltrafikk reduseres for
å bedre lokal luftkvalitet. Alle disse utfordringene
krever samordning på tvers av forvaltningsnivåene
gjennom forpliktende avtaler med helhetlig virkemiddelbruk.
I praksis må folks transportatferd i
byene endres.
Det er behov for store investeringer og økte driftstilskudd
til kollektivtransport. Kostnadene for investeringene
er så høye at fylkeskommunene og Oslo
kommune ikke selv kan klare finansieringen med
dagens inntekter. Staten bør derfor bidra med midler
for å sette fylkeskommunene i stand til å utvikle
et høykvalitets kollektivtrafikktilbud. Det er også
behov for mer midler til drift.
For å få funksjonelle og miljøvennlige byregioner
må godstransporten i byene bli mer effektiv. Disse
transportene må gis god framkommelighet i hovedvegnettet
og til viktige terminaler, og det bør gis statlig
støtte til demonstrasjonsprosjekter for å utvikle
mer effektiv varedistribusjon i byer.
3.1.1 BYOMRÅDENE HAR ULIKE TRAFIKK-
OG MILJØUTFORDRINGER
Utfordringene er størst i Oslo og Akershus. Her er
det allerede store kapasitets- og miljøutfordringer,
og her øker folketallet mest og gir dermed størst trafikkvekst.
Her vokser også godstransporten mest på
grunn av Oslo-områdets rolle som nasjonalt godsknutepunkt.
Bergen-, Trondheim- og Stavangerområdet
har også store trafikk- og miljøutfordringer i
dag. Stavangerområdet må regne med sterkest relativ
befolkningsvekst i Norge. Det er også en tredje
gruppe byområder som har betydelige trafikk- og
miljøutfordringer. Dette er Tromsø, Bodø, Ålesund,
Haugesund, Agderbyen, Grenland, Vestfoldbyen,
Buskerudbyen og Nedre Glommaregionen. Alle
har en befolkning og befolkningsvekst som krever
tiltak for mer miljøvennlig transport. I tillegg er
det enkelte andre byområder som har tilsvarende
utfordringer.
Drøyt 50 prosent av CO2-utslippene i de ti største
bykommunene kommer fra vegtrafikk. Dette utgjør
om lag 2,5 mill. tonn CO2 per år, eller 25 prosent av
Forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023
vegtrafikkens utslipp. Det er beregnet at tiltak for å
oppnå nullvekst i biltrafikken i disse kommunene vil
kunne gi en årlig reduksjon på opp mot 1 mill. tonn
CO2–utslipp i forhold til referansebanen. Støy og
lokal luftforurensning er de miljøproblemene som
berører flest mennesker i byene.
3.1.2 BYTRANSPORTEN OG TRANSPORT-
MIDDELFORDELINGEN I DAG
Byområdene har i mange år hatt en stor trafikkvekst.
Veksten har først og fremst vært bilbasert, men i de
siste årene har kollektivtrafikken økt både i omfang
og andel. Reisevaneundersøkelsen (RVU) fra 2009
viser at kollektivtrafikkandelen mellom 2005 og 2009
har økt fra 21 til 25 prosent i Oslo og fra 9 til 11 prosent
i Akershus. I Oslo har også andelen reiser til fots økt i
samme periode; fra 30 til 34 prosent, men sykkelandelen
er uendret. Trafikktellinger viser at biltrafikken i
Oslo har hatt nullvekst siden 2004, mens den i Akershus
har hatt en lavere vekst enn befolkningsutviklingen
skulle tilsi. I Trondheim er biltrafikken redusert
med 11 prosent etter at bompenger ble innført på nytt
i 2010. Antall påstigninger i kollektivtrafikken har
økt med 30 prosent fra 2008 til 2011.
RVU 2009 viser at bilandelen (bilfører og bilpassasjer)
i Oslo er 36 prosent, mens andelen er 68 prosent
i Akershus og i landet ellers 71 prosent.
Det framgår av figur 3.1.1 at miljøvennlige transportformer
utgjør en vesentlig høyere andel i
byene enn i landet for øvrig. Nasjonalt er kollektivtransportandelen
10 prosent, sykkelandelen 4 prosent
og andelen gående 22 prosent (RVU 2009). Andelen
gående er høyest i de største byene og synker med
bystørrelse, mens andelen sykling ikke følger samme
mønster. Byer som har satset på sykling, som Tønsberg
og Kristiansand, ligger på henholdsvis 12 prosent
(lokal RVU) og ni prosent (RVU 2009) sykling, mens
Oslo og Bergen ligger på fem og tre prosent.
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0 %
36 %
25 %
5 %
34 %
56 %
12 %
5 %
27 %
Oslo Bergen, Trondheim
og Stavanger
Landet
for øvrig
71 %
6 %
4 %
19 %
Biltransport
Kollektivt
Sykling
Gåing
Figur 3.1.1 Transportmiddelvalg etter bosted, RVU 2009. Kilde: Faktaark fra TØI
23