16.07.2013 Views

FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023

FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023

FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

54<br />

leverandørutvikling kan gjennomføres, internasjonale<br />

aktører kan gjennomføre en bærekraftig etablering<br />

i det norske markedet og slik at det kan oppnås<br />

effektiv planlegging.<br />

I vegsektoren er det i dag en høy andel brukerbetaling<br />

ved investeringer i både riksveger og fylkesveger.<br />

Dette gir fleksibilitet i finansieringen og<br />

mulighet til å gjennomføre prosjekter raskere enn<br />

ellers. Transportetatene legger fortsatt til grunn å<br />

bruke potensialet som finnes i å ta ut bompenger<br />

der trafikkmengden, og lokale forhold ellers, tilsier<br />

at dette er hensiktsmessig. Dette forutsetter imidlertid<br />

lokale vedtak.<br />

Bompenger kan i dag brukes til investering både<br />

på veg og i kollektivtransport. I tillegg er det åpnet<br />

for å bruke bompenger til drift av kollektivtransport.<br />

Transportetatene mener det bør gjøres mulig å bruke<br />

bompenger også til jernbaneinvesteringer der dette<br />

er hensiktsmessig, for eksempel knyttet til bypakker.<br />

Transportetatene mener også det er behov for å<br />

vurdere andre former for brukerbetaling til investeringer<br />

i jernbanen. Brukerbetaling må imidlertid<br />

ikke innføres på en slik måte at jernbanen får vesentlig<br />

redusert konkurranseevne i forhold til vegtransport.<br />

Det bør også kunne vurderes å innføre en mer<br />

direkte betaling fra brukerne hvis baneinvesteringer<br />

gir store gevinster for brukerne. Ringeriksbanen kan<br />

være et slikt eksempel, der kjøretidene blir vesentlig<br />

redusert.<br />

3.8.4 EFFEKTIVE TRANSPORTETATER<br />

Uavhengig av økonomiske rammer er det et mål at<br />

transportetatene skal være effektive og levere god<br />

kvalitet på alle ansvarsområder til lavest mulig pris.<br />

Høye økonomiske rammer vil sette press på total tilgjengelig<br />

kompetanse og kapasitet innenfor etatenes<br />

virksomhetsområder, både på byggherresiden og på<br />

leverandørsiden. Effektivisering i hele bransjen og<br />

dermed i etatene er derfor en viktig forutsetning<br />

for økt aktivitet.<br />

Alle transportetatene jobber med effektivisering<br />

av egen virksomhet. Økt oppgaveomfang og stadig<br />

nye og høyere krav til kvalitet i forvaltningen utfordrer<br />

etatene hele tiden til hverdagseffektivisering.<br />

Et annet forhold er at en forholdsvis stor andel av de<br />

ansatte nærmer seg pensjonsalder. Dette gir ekstra<br />

utfordringer, særlig på fagområder der relativt få<br />

har blitt utdannet de senere årene. Eksempler på<br />

dette er veg- og jernbanefag, inklusive trafikkteknikk<br />

og andre ingeniørfag som er sentrale for<br />

transportmyndighetene. For jernbanen er kritisk<br />

kompetanse knyttet til fagområde signal, og til kapasiteten<br />

innenfor jernbaneteknikk generelt. Utstrakt<br />

samarbeid mellom etatene og utvalgte universiteter<br />

og høyskoler er viktig for at etatene sammen med<br />

bransjen skal kunne oppnå gode resultater.<br />

3<br />

Nasjonale strategier<br />

Forslag til Nasjonal transportplan <strong>2014</strong>-<strong>2023</strong><br />

3.8.5 OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER<br />

FOR ØKT GJENNOMFØRINGSEVNE<br />

Det er nødvendig å gjennomføre en rekke tiltak for å<br />

håndtere en mulig økt oppgavemengde. Dette gjelder<br />

både tiltak rettet mot egen organisasjon og tiltak<br />

for å endre gjeldende rammebetingelser.<br />

Transportetatene foreslår:<br />

modell<br />

for mer overordnede politiske avklaringer<br />

som gir større handlingsrom for etatene. Stamnettutredninger<br />

kan utvikles videre som politisk beslutningsgrunnlag.<br />

Elementer fra ordningen med KVU<br />

og KS1 kan også benyttes.<br />

beider<br />

et omforent strategisk grunnlag for å beslutte<br />

hovedtrekkene i transportsystemet og arealbruken<br />

i byområdene.<br />

<br />

store statlige infrastrukturprosjekter. Det bør ses på<br />

muligheten innenfor dagens regelverk, men også på<br />

behovet for regelverksendringer. Flytting av beslutningsmyndigheten<br />

fra kommunestyret til regional<br />

eller statlig politisk myndighet må vurderes. Muligheten<br />

til å vinne erfaring gjennom forsøksordninger<br />

som regjeringen vedtar, kan benyttes.<br />

<br />

tidlig involvering av statlige fagmyndigheter, tidlig<br />

kartlegging og klargjøring av konflikter og bedre<br />

samordning mellom statlige interesser.<br />

<br />

av det som er avgjort i tidligere plan, innsigelsessak<br />

eller klage slik plan- og bygningsloven gir rom for.<br />

<br />

byggherreorganisering, oppgaveinndeling og ulike<br />

kontraktstrategier vurderes i forhold til oppgave og<br />

marked. Etatene vil legge til rette for større internasjonal<br />

konkurranse i noen segmenter og lokal og<br />

regional konkurranse i andre.<br />

<br />

der dette er hensiktsmessig, for eksempel knyttet til<br />

bypakker.<br />

Nøkkelen til høy gjennomføringsevne er forutsigbarhet<br />

over tid, både i forhold til aktivitetsnivå, kommende<br />

oppgaver og hvilke leverandørstrategier som<br />

legges til grunn. Transportetatene vil samarbeide<br />

med bransjen, men også med læresteder som kan<br />

bidra til kompetanse og kapasitet i sektoren.<br />

3.9 REDUSERTE KLIMAGASSUTSLIPP<br />

OG BEDRE MILJØ<br />

For å nå klimamålet er det nødvendig med reduserte<br />

utslipp fra det enkelte kjøretøy, betydelig økt<br />

bruk av biodrivstoff og elektrifisering av deler av<br />

bilparken. Det er behov for tiltak for å redusere

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!