FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023
FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023
FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
60<br />
kelturer og gåturer og utarbeider lokale og regionale<br />
strategier og handlingsplaner. Målet for sykkelandel<br />
bør ligge i intervallet 10-20 prosent, avhengig av<br />
lokale forhold. Målet for andelen gående bør ligge i<br />
intervallet 20-40 prosent, høyest i store byer.<br />
Transportøkonomisk institutt har beregnet at dersom<br />
syklingen i de 13 bykommunene i Framtidens<br />
byer tredobles i omfang, og alt dette er overgang<br />
fra bil, vil biltransporten teoretisk kunne reduseres<br />
med fra 2,5 til 12 prosent (TØI-rapport 1115/2010).<br />
3.11.2 VIRKEMIDLER FOR ØKT SYKLING<br />
Utbygging av nye sykkelanlegg, tilrettelegging for<br />
sykling på eksisterende trafikkarealer og bedre drift<br />
og vedlikehold i samarbeid mellom stat, fylkeskommuner<br />
og kommuner er de viktigste virkemidlene for<br />
økt sykling. Vinterdriften er særlig viktig. Kompetanseutvikling,<br />
lokale og regionale påvirkningsaksjoner<br />
og kunnskapsformidling er også viktige tiltak.<br />
Økt samarbeid<br />
Erfaringer fra samarbeid mellom Kongsberg, Sandefjord,<br />
Notodden, Grimstad, Mandal og Statens<br />
vegvesen Region sør viser at samarbeid og felles innsats<br />
gir resultater. I disse byene ble syklingen doblet<br />
i perioden 2006-2009. Helsedirektoratet har beregnet<br />
helsenytten av dette til 250 mill. kr per år. Denne<br />
samarbeidsmodellen er videreført til 32 sykkelbyer<br />
i hele landet. Denne innsatsen bør forsterkes. I nye<br />
bypakker må det sikres at sykkelens fortrinn som<br />
bytransportmiddel utnyttes effektivt.<br />
Umeå har 19 prosent sykkelandel, og er en by med 115 000 innbyggere.<br />
Byen ligger omtrent like langt nord som Levanger. Siden<br />
60-70-tallet har byen arbeidet med utvikling av sammenhengende<br />
gang- og sykkelvegnett der syklister og gående er separert fra biltrafikken.<br />
I sentrumsgatene er det sykkelfelt. Skoleveger, sykkelparkering,<br />
viktige ruter for arbeidsreiser og fartsbegrensninger i form<br />
av 30 og 40 km/t prioriteres. Nettet videreutvikles kontinuerlig på<br />
samme måte som stamlinjenettet for buss og hovedvegnett for bil.<br />
Vinteren er lang og hovedruter for gående og syklende brøytes ved<br />
4 cm snø, viktige hovedveger ved 4-6 cm snø. Det brøytes i god tid<br />
før folk skal sykle til jobb. Kommunen arbeider aktivt med informasjon<br />
og opplæring for å påvirke folk til å sykle, og dette målrettes mot<br />
ulike grupper, for eksempel finnes sykkelopplæring for innvandrere.<br />
3<br />
Nasjonale strategier<br />
Forslag til Nasjonal transportplan <strong>2014</strong>-<strong>2023</strong><br />
Mer og bedre fysisk infrastruktur<br />
Ved inngang til planperioden skal alle byer og tettsteder<br />
med mer enn 5 000 innbyggere ha en vedtatt<br />
plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk<br />
utarbeidet i samarbeid mellom stat, fylke<br />
og kommune. Dette gir grunnlag for gjennomføringsplaner.<br />
Statens vegvesen skal ha gjennomført<br />
inspeksjoner av alle sine sykkelruter innen 2020,<br />
med påfølgende strakstiltak for bedre trafikksikkerhet,<br />
framkommelighet og opplevelse. Det er behov<br />
for at dette gjøres jevnlig. Det vil gi effekt også for<br />
gående. Transportetatene vil bedre drift og vedlikehold<br />
av sykkelruter. For å forlenge sykkelsesongen,<br />
er vinterdriften særlig viktig.<br />
Det er tilrettelagt 2 300 km for gåing og sykling<br />
langs riksvegnettet, og det er behov for ytterligere<br />
om lag 1 700 km. I perioden <strong>2014</strong>-<strong>2023</strong> foreslås i planteknisk<br />
ramme tilrettelagt om lag 300 km, hvorav<br />
100 km i byer og tettsteder med over 5 000 innbyggere.<br />
Om rammen økes med 45 prosent foreslås<br />
580 km tilrettelagt. I tillegg kommer tilrettelegging<br />
gjennom bypakkene. Der det er mange gående og<br />
syklende, spesielt i byene, bør det tilrettelegges separate<br />
løsninger for å skille disse trafikantgruppene.<br />
Utenfor byer vil felles anlegg for gående og syklister<br />
bedre forholdene for begge trafikantgrupper. Satsingen<br />
på skoleveger videreføres. Hovedsykkelvegnettet<br />
skal gis god kobling til kollektivtransporten med<br />
gode sykkelparkeringer, og det er viktig å sikre sammenhengende<br />
reisekjeder med universell utforming.<br />
På strekninger med stort potensial for sykling bør<br />
det planlegges for sykkelekspressveger med høyere<br />
standard enn tradisjonelle gang- og sykkelveger,<br />
hvor det skal være mulig å sykle i 30 km/t. Dette for<br />
å gi arbeidsreisende et attraktivt alternativ til bil.<br />
Sykling er en sterkt økende fritids- og ferieaktivitet.<br />
Statens vegvesen skal være pådriver for å realisere<br />
de nasjonale sykkelrutene, og å bidra til å utvikle<br />
tilbudet for fritidssykling i nært samarbeid med<br />
fylkeskommuner, kommuner, reiselivsnæringen,<br />
friluftsorganisasjoner og andre.<br />
Transportetatene foreslår en tilskuddsordning for<br />
tilrettelegging av hovednett for sykkel langs kommunal<br />
og fylkeskommunal veg. Denne retter seg<br />
mot de såkalte sykkelbyene. Se kapittel 3.1.<br />
Kunnskap og formidling<br />
Kompetanseutvikling og kunnskapsformidling<br />
skal styrkes i planperioden, blant annet gjennom<br />
det sykkelbynettverket. Trafikkregler, retningslinjer<br />
og normaler vil bli videreutviklet med sikte på å<br />
gjøre sykling mer attraktivt. Vikepliktsreglene for<br />
sykkel vil bli vurdert. Særlig vil innsatsen rettes for<br />
å bidra til en mer sykkelvennlig trafikkultur og for<br />
å oppmuntre til sykling. Dagens datagrunnlag for<br />
sykkelbruk er utilstrekkelig, og kunnskapsnivået
Change language