FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023

Transportetatene anbefaler en strategi med felles
regionpakke for gjennomføring og finansiering av
tiltak, der første prioritet er å utvikle et kapasitetssterkt
kollektivtilbud til alle bydeler som ryggrad i
et helhetlig kollektivsystem med høy standard. Mot
sør, nord og vest innebærer dette videre utbygging
av bybanenettet, mens strekningen mot øst bygges
ut med et nytt spor til dagens jernbane. Ekspressbuss
og matebusstilbudet inn til banenettet må sikres
framkommelighet. Videre må hovedrutene for
sykling bygges ut. Hele hovednettet for gående og
syklende må driftes slik at det er et godt helårstilbud.
Anbefalingen er i tråd med KVU for Bergens-området.
Transportetatene mener det er hensiktsmessig
å organisere det videre arbeidet med Bergensprogrammet
etter modell fra Oslopakke 3, der det er
etablert en styringsgruppe med representanter for
staten, fylkeskommunen og bykommunen. Se kapittel
3.1.
Transportetatene mener at økte restriksjoner for
biltrafikk bør innføres i takt med at kollektivtilbudet
og infrastrukturen for sykling bygges ut. Det bør
utarbeides en regional arealplan som bygger opp
under kollektivsystemet.
Utenfor Bergensprogrammet prioriteres utbygging
av E39 Svegatjørn – Rådal. Om rammen økes
med 20 prosent, prioriteres rv 555 Sotrasambandet.
Ved en rammeøkning på +45 prosent prioriteres også
E39 Nyborg – Klauvaneset nord for Bergen.
I jernbanekorridoren styrkes lokal- og regiontrafikktilbudet
gjennom bygging av ny tunnel gjennom
Ulriken. Prosjektet ligger inne i alle rammene unntatt
i rammen på -20 prosent. Prosjektet vil være et
utgangspunkt for videre utvikling av regiontrafikken
i korridoren inn mot Bergen fra øst. Tiltaket vil gi
kvartersfrekvens på strekningen Bergen – Arna, og
stive timesruter med enkelte rushtidsavganger mellom
Bergen og Voss. For godstransporten vil utbygging
til dobbeltspor gi en 30 minutters innsparing
for innkommende godstog.
6.3 TRONDHEIMS-OMRÅDET
Utviklingen av transportinfrastrukturen i Trondheim
er basert på Miljøpakke Trondheim. Gjennomføringen
av trinn 1 pågår. I dette inngår fullføring av E6
Sentervegen – Tonstad og rv 706 Dortealyst - Stavne,
og utbygging av hovedruter for sykkeltrafikk, kollektivtrafikktiltak,
trafikksikkerhetstiltak og miljøtiltak.
Arbeidet med å forberede trinn 2 av miljøpakken
pågår. Transportetatene mener det er hensiktsmessig
å organisere arbeidet etter modell fra Oslopakke 3,
der det er etablert en styringsgruppe med representanter
for staten, fylkeskommunen og bykommunen.
Utenfor miljøpakken prioriteres utvikling av Trønderbanen
og godsknutepunkt.
Forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023
6.3.1 STATUS, MÅL OG UTFORDRINGER
Trondheimsregionen står overfor betydelige utfordringer
med en forventet befolkningsvekst på i
underkant av 40 prosent fram til 2040, det vil si fra
250 000 til 340 000.
Miljøpakken i Trondheim ble vedtatt i bystyret
våren 2008. Samme år fikk Trondheim sammenhengende
kollektivfelt i de sentrale delene av byen.
Stortinget vedtok trinn 1 i Miljøpakken sommeren
2009, og innkrevingssystemet med tidsdifferensierte
takster ble satt i gang i mars 2010. Kollektivtilbudet
er utvidet og billettprisene er redusert. Ifølge
trafikktellinger har dette gitt mindre biltrafikk (-10
prosent etter at bompenger ble innført på nytt i 2010)
og en betydelig vekst i kollektivtrafikken (30 prosent
fra 2008). Ifølge RVU 2009 var kollektivandelen i
Trondheim 9 prosent, sykkelandelen 8 prosent og
fotgjengerandelen 26 prosent. Dette var imidlertid
året før nye bompenger ble innført.
Gjennom åpningen av Nordre avlastningsveg
er framkommeligheten både for kollektivtrafikken,
næringstrafikken og biltrafikken bedret. Det
er imidlertid fortsatt stort forbedringspotensial for
gående, syklende og kollektivtrafikkens framkommelighet.
Det også behov for bedre drift. De senere
års sterke kostnadsvekst for veganlegg har avdekket
at investeringsbehovet overstiger de opprinnelige
rammene i Miljøpakken.
Luftkvaliteten har blitt bedre det siste tiåret, men
det er fortsatt utfordringer med hensyn til svevestøv
(PM10) og NO2. Hovedårsaken til overskridelsene
av PM10 -kravet er bruk av piggdekk, som har økt
de siste par årene. Mange beboere er sterkt plaget
av støy. Vegtrafikken bidrar med om lag halvparten
av CO2-utslippene.
Miljøpakken har som mål å redusere utslippene av
klimagasser fra transport med 20 prosent, og redusere
andelen reiser med bil fra 58 prosent til 50 prosent
fram til 2018. For å nå disse målene, må veksten
kommer på de miljøvennlige transportformene.
Transportetatene foreslår et mål om at trafikkveksten
i persontransporten skal håndteres av kollektivtransport,
gange og sykling.
Samferdselsdepartementet, fylkeskommunen
og kommunen har inngått en avtale for 2009-2013
innenfor belønningsordningen for bedring av kollektivtransport
og mindre bilbruk. I avtalen er det
forutsatt et statlig bidrag som kommer i tillegg til
Miljøpakkens midler. Målet for avtalen er blant
annet en trafikkreduksjon på 11 prosent gjennom
bomsnittene sammenliknet med før kollektivfelt
ble etablert i 2008.
Transportetatene mener det er hensiktsmessig
å organisere det videre arbeidet med Miljøpakke
Trondheim etter modell fra Oslopakke 3, der det
er etablert en styringsgruppe med representanter
115