Muligheter for alle - Civita

et verdivalg. I så måte er det et verdivalg som er basert på noen
klare og rasjonelt begrunnede årsaker. Hovedpoenget mitt med å
unngå begrepet er ikke først og fremst motivert av å unngå et
begrep som har sin opprinnelse i et klassekampperspektiv (Marx),
hvilket i seg selv representerer en form for meningsløshet og en
direkte selvmotsigelse i forhold til hva en markedsøkonomi egentlig
er. Mer til kjernen av poenget er det for meg tydelig at kapitalismebegrepet
både er irrelevant og tåkeleggende, ved at kapital anses
som en enkeltstående generisk produksjonsfaktor, og fordi hele
begrepsapparatet for vår økonomiske forståelse, spesielt forståelsen
av kapitalbegrepet dermed blir tåkelagt gjennom unødvendige verdiladninger.
Sett i sammenheng med denne bokens innhold og tankegang
forekommer det meg at kapitalismebegrepet er tilnærmet
tomt for innhold, og følgelig ubrukelig.
Det må imidlertid innrømmes at Marx har lyktes usedvanlig godt
med å fargelegge økonomisk og politisk litteratur og kommunikasjon
med et begrep som ikke bidrar med stort annet enn tåkelegging
og villedning. Uansett hvor viktig ordet er blitt som en kjæledegge
og som et beregnende kontroversielt moteord som mange intellektuelle
ynder å benytte, så er og blir «kapitalisme» et stråmannsbegrep
som virker hemmende på de fleste forsøk på å oppnå reell forståelse
av viktige sosiale sammenhenger.
Liberal dynamikk kontra status quo
Markedsøkonomien og det liberale systemet 107
I hvilken retning bør vi så bevege oss inn i fremtiden? Det enkle svaret
på det spørsmålet kan formuleres kort: Vi bør søke å videreutvikle
og forbedre markedsøkonomien i retning av en mer liberal markedsøkonomi,
og derigjennom dra bedre nytte av den liberale markedsøkonomiens
verdiskapende drivkrefter. Men vi bør også
tillegge at et slikt retningsvalg synes å bli stadig viktigere å velge
bevisst, fordi vi mer enn noe annet trenger å mestre en fremtid som
gir oss stadig større muligheter til å skape økonomisk vekst og bedre
fremtidsmuligheter for alle – i den grad vi lykkes med å utnytte de
mulighetene som åpner seg gjennom økt internasjonal åpenhet og
økonomisk integrering på tvers av landegrensene.
Det er ikke nødvendigvis et problem for norsk økonomi at vi er
et såkalt «høykostland». Det er mer en følge av vår høye produktivitet
og den høye levestandarden som den muliggjør. Det er heller
ikke et problem for norsk økonomi at vi har utviklet et stort, inno-