Muligheter for alle - Civita

Et panorama over vår økonomiske utvikling 69
foregående perioden. Men, vi har ikke sagt så mye om det nye oppsvinget
i verdensøkonomien, spesielt siden midten av 1990-tallet.
Faktum er at verdensøkonomien sakte men sikkert har beveget seg
mot en ny blomstringstid basert på et velkjent knippe av vekstnøkler;
liberalisering, globalisering og innovasjon.
Betrakter vi liberalisering i vid forstand til å inkludere alle grunnmotivene
for utviklingen av et indre marked i EU; friere flyt av
varer, tjenester, kapital og arbeidskraft i et åpent marked basert på
grunnleggende like rammebetingelser, så har liberaliseringskraften
vært betydelig. Gjennom WTO har det lykkes å ta flere skritt på
veien mot en friere verdenshandel og friere kapitalbevegelser, og
stadig flere land har valgt å ta del i de utviklingsmulighetene som
en tettere økonomisk integrasjon over hele verden tilbyr. Viktige
milepæler her er de tidligere Sovjet-dominerte østeuropeiske landenes
tilknytning til EU og Kinas inntreden i WTO-samarbeidet. At
både Kina og India så tydelig har åpnet seg opp for internasjonal
handel og økonomisk integrasjon vil vise seg å ha stor betydning.
Begge lands sterke vekst, spesielt i de senere år, er også en ny
påminnelse om hvor stor fremgang mange land vil kunne oppnå
gjennom å åpne seg for globaliseringens muligheter – kontra å
stenge seg inne i beskyttede og regulerte kommandoøkonomier, og
dermed låse seg inn i fattigdommens brutale virkelighet. I løpet av
denne perioden som helhet har mange såkalte utviklingsland og
nyutviklede land (emerging economies), nærmest som et direkte
speilbilde av deres grad av åpenhet for internasjonal handel og
investeringer, lyktes med å løfte flere mennesker opp fra fattigdommens
brutale tilværelse sammenlignet med noen gang før i historien.
Parallelt viser UNDP’s Human Development Index en kraftig
forbedring i disse landene, og i løpet av det siste tiåret er det oppnådd
store fremganger i Kina og i India.
Legger vi til den generelle trenden i den rike del av verden i retning
av å liberalisere sine produkt-, arbeids- og kapitalmarkeder,
samt privatisere og konkurranseutsette en rekke statsmonopoler
innen blant annet telekommunikasjon, transport og energisektoren
har dette bidratt betydelig til å fornye og forbedre markedsøkonomiens
rammebetingelser. Det gjelder også i de nordiske velferdsstatene,
som med små korrigeringer (for Sveriges del var riktignok
korrigeringene mer omfattende) av sin tidligere tendens mot velferdspolitisk
overbelastning av økonomien, har klart å forene høyt
fellesforbruk med en tilfredsstillende økonomisk vekst.
Dessuten har stadig flere land tatt den lærdommen av stagfla-