Muligheter for alle - Civita

66
Kapittel 2
ransakelsen som fulgte i kjølvannet av stagflasjonskrisen på 70-tallet.
Den selvransakelsen som gradvis brøt frem i kjølvannet av den
ødeleggende inflasjonen kombinert med økonomisk stagnasjon og
den urovekkende økningen i arbeidsløsheten hadde i første
omgang sitt sentrum i Storbritannia, men spredte seg etter hvert til
USA, Nederland, Sverige og på en nesten umerkelig måte også til
Norge. Og, det var ikke tale om noen hvilken som helst bagatell –
det dreide seg om de stadig tydeligere selvmotsigelser i selve velferdsstaten
som system og ideologi.
Selvransakelsen ledet til avsløringen av en iboende selvmotsigelse
med flere viktige underoverskrifter:
• Selvmotsigelse 1: En velferdsstat forutsetter et høyt produktivitetsnivå
og en kontinuerlig produktivitetsvekst for å sikre en
bærekraftig finansiering av et høyt fellesforbruk generelt – og
for utvidelse av statlig finansierte velferdsordninger spesielt.
Desto større ambisjoner det politiske miljøet har for å skape
økt sosial trygghet gjennom tiltak som medfører økte skatter
og offentlige utgifter, selektiv støtte til bedrifter og næringer i
problemer, kombinert med overregulering av arbeids-, produkt-
og kapitalmarkedene – jo sterkere medvirker politikken
til å underminere de drivkreftene som skaper økt produktivitet
og vekst. Går man for langt vil således den sosialt motiverte
velferdsstatsmodellen motarbeide seg selv, og skape
usosiale konsekvenser.
• Selvmotsigelse 2: Motivet å skape økonomisk trygghet for
arbeidstakere gjennom å motvirke nedleggelser av eksisterende
arbeidsplasser i tapsbringende virksomheter ved hjelp
av statlige pålegg, statlig overtakelse, subsidier og en rekke
andre selektive støttetiltak svekker økonomiens vekstkraft.
Dermed svekkes også evnen til å skape nye lønnsomme
arbeidsplasser, ved at ressurser bindes kunstig i lavproduktive
virksomheter, som i sin tur hindrer overføring av ressurser til
nye og mer produktive virksomheter med høyere lønnsevne.
• Selvmotsigelse 3: Summen av statlige intervensjoner i økonomien
skaper en rekke former for skjulte handelshindringer, og
en ny proteksjonisme som hemmer frihandel og produktiv
arbeidsdeling så vel regionalt, som nasjonalt og internasjonalt.
28