Muligheter for alle - Civita

Institusjoner og verdier 217
kedsøkonomiens virkelige modus operandi. Vellykket liberal reformisme
kan ikke bygge på den snevre nyklassiske tilnærmingen.
Den må tuftes på et grunnlag som er mer realistisk, og som gjør at
vi samtidig blir i stand til å verdsette markedsøkonomien som en
del av en større sosial helhet.
En innsikt som Adam Smith etterlot seg var å forstå betydningen
av genuine fellesgoder, goder som man ikke kan forvente at markedsøkonomien
på egen hånd kan frembringe i det hele tatt, eller
som markedsøkonomien ikke vil produsere i tilstrekkelig omfang.
På Smiths egen tid var det særlig veier, havneanlegg, undervisning
og et velfungerende rettsapparat som stod i sentrum for oppmerksomheten.
I vår tid rommer fellesgodene et langt større spekter av
goder, som inkluderer tilgang til helsetjenester, et robust sosialt sikkerhetsnett,
et bærekraftig miljø og ren natur, samt en rekke andre
goder. På nytt er det vesentlig at vi også forstår fellesgoder i et
dynamisk perspektiv, og dessuten er det viktig å fokusere på fellesgoder
som vi har grunn til å tro vil være viktige for vår fremtidige
økonomiske utvikling. Kanskje er det også god grunn til å understreke
at hva som til enhver tid forstås som fellesgoder også er i
bevegelse, blant annet som følge av økt velstand, ny teknologi,
kunnskapsvekst og fremveksten av nye måter å løse våre behov for
fellesgoder på. Enkelte tidligere fellesgoder kan også bli forvandlet
til private goder over tid av samme grunn. Derfor er det også fornuftig
å innta en åpen holdning til måten fellesgoder produseres på.
Der vi tidligere trodde at statsmonopoler eller kommunale monopoler
var eneste løsningen, er det i mange sammenhenger blitt
tydelig at andre løsninger er mulige, og til og med bedre. Samtidig
vil det i tiden fremover bli stadig viktigere å tillate alternativer,
samt se muligheter for bedre produkter og tjenester gjennom nye
organisasjonsmodeller. Skal vi som samfunn lykkes gjennom et
mangfold av produktive innovasjoner, kan vi ikke lage et unntak
for fellesgodene, og måten offentlig sektor fungerer på. Det kan til
og med vise seg nødvendig å frigjøre ressurser fra «gamle» fellesgoder
for å ha mulighet til å produsere de «nye» fellesgodene. Politikk
dreier seg nettopp om å foreta valg, og alle politiske valg har en
alternativkostnad. Vi står alltid overfor en trade-off. Kunsten er å
foreta de rette avveiningene på en måte som gjør at samfunnet
beveger seg fremover – mot forbedringer som i det store og hele gir
alle bedre fremtidsmuligheter.
Men substansen ligger i detaljene, i det konkrete. I mitt forsøk på
å komme dit, er det i denne omgang naturlig å peke på noen områ-