Muligheter for alle - Civita

En åpen og innovasjonsdrevet økonomi
Innovasjon og produktiv kreativitet 153
Nå snakker nesten alle om betydningen av innovasjon som en nøkkel
til å mestre fremtiden. Men metaforer og floskler kan lett bli
tomme ord hvis vi ikke dykker dypere ned i temaet. På 1970-tallet
var utviklingsmetaforen servicesamfunnet, på 80-tallet tok informasjonsalderen
over, på 90-tallet ble det mer snakk om kunnskapssamfunnet,
og nå har vi beveget oss inn i innovasjonenes og kreativitetens
tidsalder. Men likevel er det snart gått 100 år siden Joseph
Schumpeter i 1911 påpekte og forklarte at innovasjon gjennom
entreprenørskap var den sentrale drivkraften bak all økonomisk
utvikling. Det finnes derfor gode grunner til å omgås utviklingsmetaforer
med en god porsjon skepsis. Mitt argument i denne boken
er, på tilsvarende måte som Schumpeter hevdet, å understreke at
innovasjon gjennom entreprenørskap alltid har vært økonomisk
drivkraft nummer én. Og bak denne drivkraften finner vi enkeltmennesker
som på grunnlag av sin virksomme frihet praktiserer
produktiv kreativitet. Dette poenget er alt annet enn nytt. Det nye
består i noe annet, og kan beskrives som en fornyet erkjennelse av
innovasjonskreftenes økte muligheter og betydning for fremtiden.
På lik linje med de fleste andre rike land i verden med høy levestandard,
høy produktivitet og følgelig høye lønninger er det innlysende
at vårt fremtidige levebrød i økende grad vil måtte baseres på
noe helt annet enn arbeidsintensive produksjonsprosesser. I en
åpen og global økonomi med lave kommunikasjonskostnader, fleksible
basisteknologier og økende konkurranse på tvers av landegrensene
blir næringslivet i alle land i stadig sterkere grad både
presset og stimulert til å identifisere og utnytte en rekke nye muligheter
som globaliseringsprosessen åpner opp. For Norge er det i
denne sammenheng ikke noe grunnleggende problem at vi har ett
av verdens høyeste lønnsnivå. De som eventuelt fortsatt måtte lide
under den illusjonen at vi må redusere eller dempe lønnsnivået for
å bli «mer konkurransedyktige» avslører først og fremst at de sliter
med helt andre, og langt mer grunnleggende problemer.
Lave lønninger i Kina, India og Øst-Europa er heller ikke noe
problem for norsk økonomi, ei heller at lønnsnivåene i disse landene
faktisk øker raskt. Vi må heller ikke bli overrasket over at det
vil gå raskere enn noen gang før i historien for mange av disse landene
å ta igjen en stor del av de rike landenes forsprang i levestandard.
De store mulighetene for rask innhenting av de rike landenes
forsprang er kanskje det mest signifikante faktum om globalise-