Muligheter for alle - Civita

Noen sentrale utfordringer i norsk økonomi 273
ring av offentlige tjenester og velferdsytelser som ofte er av stor
betydning for næringsvirksomhet. Følgelig er heller ikke skattenivå
alene et avgjørende kriterium for lokalisering av næringsvirksomhet.
Men flat skatt er i seg selv nødvendigvis ikke så enkelt som man
fort kan ledes til å tro. Det er i hvert fall tre forskjellige argumenter
som gjennom konseptet flat skatt ikke så tydelig kommer til overflaten:
• Argumentet for en lavere skattebyrde generelt
• Argumentet for lavere marginalskatt på personinntekter
• Argumentet for forenkling av skattesystemet
Det kan være grunn til å påpeke, som Martin Wolf har gjort, at det
er fullt mulig å være tilhengere av alle de tre argumentene uten å
konkludere med at flat skatt er den beste løsningen. Det er til og
med mulig å øke skattebyrden gjennom flat skatt! Det kommer
naturligvis en hel del an på hvilken flat skattesats vi har i tankene.
Når det gjelder hvilken innretning en verdiskapende og forenklende
skattereform bør ha, er det verken mulig eller ønskelig å ikke
foreta en grundig analyse av hvordan skattesystemet slår ut på
ulike grupper, sett opp mot dagens system. Det bør så avgjort være
grunnlag for å komme frem til løsninger som tilfredsstiller alle de
tre nevnte argumentene – i tillegg til de som jeg nevnte tidligere –
uten at skatteinntektene som kilde til finansiering av offentlige
utgifter reduseres alvorlig. Men det er grunn til å betvile hvordan
en flat skatt skal kunne bli en rettferdig skatt, det vil si å unngå en
situasjon hvor den viktigste konsekvensen blir å redusere skatten
for dem som tjener mest fra før. Det er på ingen måte sikkert at Terje
Johansens forslag om en flat skatt på 32 % med et bunnfradrag på
100 000 kroner vil få tilstrekkelig rettferdige konsekvenser. 117 Det er
jo også et spørsmål om 32 % marginalskatt fra 100 000 kroner og
oppover gir tilstrekkelige arbeidsinsentiver.
Flat skatt er heller ikke den eneste løsningen som byr på forenkling
gjennom fjerning av en rekke spesielle fradragsordninger. Det
vil for eksempel være like forenklende med et flatere skattesystem,
sammenlignet med det vi har i dag, basert en tretrinnsmodell:
15–25–40 % basert på et bunnfradrag på for eksempel 75 000 kroner.
118 Det kan til og med tenkes at dette både kan gi bedre marginale
arbeidsinsentiver og oppleves som mer rettferdig, tatt i
betraktning at merverdiavgiften (som er på hele 25 %) faktisk har en