Muligheter for alle - Civita

More documents

Recommendations

Info

Institusjoner og verdier 249 demokrati innen EU ut fra en vurdering av hvor stor demokratisk legitimitet EU-parlamentet har i forhold til alle medlemslandenes innbyggere. Den kan som Ralf Dahrendorf (som har erfaring som EU-kommisær) har uttrykt det ikke forstås på noen annen måte enn å representere en kontrollfunksjon overfor EU-kommisjonen, på vegne av de enkelte landenes parlamenter. 95 Det reelle «demokratiske underskuddet» innen EU har derfor eksakt den samme definisjonen som det norske demokratiske underskuddet i forhold til EØS-avtalen – det er essensielt definert i relasjonen mellom den nasjonale regjeringens maktutøvelse og dens egne innbyggere. Det franske folkets nei til ny EU-grunnlov er et godt eksempel på en bred protest mot manglende nasjonal ivaretakelse av dette legitimitetsforholdet. En spesielt viktig institusjonelt trekk ved EU’s utvikling er av dynamisk karakter, og kommer ikke til syne i et statisk perspektiv. Jo flere land som deltar i EU desto mindre er sannsynligheten for at EU-samarbeidet kan omfatte mer enn et felles regelverk rundt grunnleggende rettsbaserte fellesgoder, som i praksis betyr felles regler for det indre markedet, felles valuta, felles standarder og visse fellesnevnere i form av minstekrav relatert til praktiseringen av nasjonale reguleringer innenfor næringspolitikk, miljøvern og så videre. EU’s felles landbrukspolitikk er som kjent en fiasko i flere betydninger av ordet. Enkelte tyske og franske ønsker om å fordype integrasjonen innen EU til også å gjelde sosialpolitikk og harmonisering av skattesystemer (og nivåer) ser ikke ut til å ha store sjanser til å realisert innenfor rammen av 25 medlemsland. Og flere banker på døren for å bli nye medlemmer. Skremmebilder i retning av en slags fremtidig monolittisk «EU-stat» er en fullstendig utopisk forestilling. Det kan jo være grunn til å minne om at EU-budsjettet, til tross for pengesluket i CAP (Common Agricultural Policy) kun utgjør 1,2 % av medlemslandenes BNP, mens flertallet av medlemslandene opererer med offentlige nasjonale utgifter som ligger over 40 % av BNP. Og dersom de senere årenes budsjettdiskusjoner har noen indikativ verdi for fremtiden, så er det lite som tyder på at EUbudsjettets andel vil øke – snarere tvert i mot. Den kanskje viktigste grunnen til at Norge bør bli medlem av EU er derfor at dette er den eneste måten vi kan ta aktivt del i å påvirke våre nærmeste internasjonale omgivelser på. Det kan også vise seg å bli en viktig kilde til å utvikle en mer utadrettet samfunns- og næringskultur. Dessuten kan det ha betydelige fordeler for Norge rent økonomisk, ikke bare gjennom å sikre gunstigere og mer forut-
250 Kapittel 8 sigbare rammebetingelser for næringslivet generelt og for marine næringer spesielt, men ikke minst i forhold til å tilknytte oss et større valutaområde på sikt. Grunnen til at dette er så viktig er at vi dermed kan redusere risikoen for valutakurssvingninger, hvilket vil kunne få stor betydning for vårt internasjonalt konkurranseutsatte næringsliv hvis olje- og gassprisene fortsetter å øke i tiden fremover. Uten euro må vi i så fall finne oss i å leve med et konstant press som peker i retning av kursstigning – hvilket virker negativt inn på det øvrige næringslivets evne til å konkurrere internasjonalt. 96 Det kan også være grunn til nevne at et norsk medlemskap i EU naturlig nok vil sette Norge på kartet på en hel annen måte i Europa, og det er ikke særlig vanskelig å forestille seg hvilke ringvirkninger det kan få for næringslivet generelt, og kanskje ikke minst for Norge som reisemål for turister fra EU-land. Det er derfor temmelig misvisende å hevde at der ikke lenger finnes økonomiske grunner for Norge til å delta i EU som medlem. Det argumentet kan forstås rent taktisk, men substansen i det er ikke tilstede. Men EU er ikke alt. Den tiltagende økonomiske integrasjonen gjennom markedsprosesser som skjer over hele verden – globaliseringen – reiser på mange måter noen tilsvarende utfordringer for Norge, som ligner på EU-saken. Fra et liberalt perspektiv er det viktigste spørsmålet også her hvordan vi kan bidra til en verdensorden som kan realisere Kant’s fremsynte visjon om «et rettsbasert samfunn av verdensborgere». Vi er utvilsomt tjent med en utvikling som kjennetegnes av en videreutvikling av et multilateralt nettverk av bindende regler som skaper en global insitamentstruktur i retning av friere markeder, friere og åpnere bevegelighet, ikke bare for investeringer og kapital, men i høyeste grad også for den ultimate kilden til kreativitet og innovasjoner; mennesket selv – på tvers av alle religiøse, kulturelle, etniske og språklige skillelinjer. En fremtidig verden, preget av fred og frihet kan bare utvikles på grunnlag av rettsstatlige prinsipper som gjelder likt for alle. Et globalt demokrati forankret i en global opinion er om mulig en enda mer utopisk forestilling enn et alleuropeisk demokrati. Men, en verden av demokratier er ingen utopi, og bør i lys av de siste 20 års utvikling faktisk kunne betraktes som en realistisk oppnåelig mulighet.
Page 2 and 3:
Muligheter for alle Dynamisk vekst
Page 4 and 5:
Frihet er å betrakte livet som vir
Page 6 and 7:
6 Innhold 3. Markedets verdiskapend
Page 8 and 9:
Ord og uttrykk.....................
Page 10 and 11:
10 Forord der en stor takk til begg
Page 12 and 13:
12 Innledning søk etter en brukbar
Page 14 and 15:
14 Innledning Et liberalt argument
Page 16 and 17:
16 Innledning • Konkurranse og ma
Page 18 and 19:
18 Innledning de svakeste på arbei
Page 20 and 21:
20 Innledning av den skattemessige
Page 22 and 23:
22 Innledning konkurranse og marked
Page 24 and 25:
DEL 1 Et liberalt perspektiv på ve
Page 26 and 27:
28 Kapittel 1 ulike manifestasjoner
Page 28 and 29:
30 Kapittel 1 bygge opp et meget om
Page 30 and 31:
32 Kapittel 1 produktive bidrag til
Page 32 and 33:
34 Kapittel 1 • Thatcher redusert
Page 34 and 35:
36 Kapittel 1 innbygger i Sverige m
Page 36 and 37:
38 Kapittel 1 egne frie valg og vå
Page 38 and 39:
40 Kapittel 1 Hayek hadde i sin tid
Page 40 and 41:
42 Kapittel 1 utenkelig uten forand
Page 42 and 43:
44 Kapittel 2 Hva er økonomisk vek
Page 44 and 45:
46 Kapittel 2 ten være spesielt p
Page 46 and 47:
48 Kapittel 2 Hovedsaken er at en m
Page 48 and 49:
50 Kapittel 2 stå utviklingen i v
Page 50 and 51:
52 Kapittel 2 Tabell 2.1 Multifakto
Page 52 and 53:
54 Kapittel 2 riske indikasjoner p
Page 54 and 55:
56 Kapittel 2 ter i form av «the r
Page 56 and 57:
58 Kapittel 2 teringer - noe ikke m
Page 58 and 59:
60 Kapittel 2 innhold. Blant disse
Page 60 and 61:
62 Kapittel 2 sere disse i stadig s
Page 62 and 63:
64 Kapittel 2 åpenbare og de enda
Page 64 and 65:
66 Kapittel 2 ransakelsen som fulgt
Page 66 and 67:
68 Kapittel 2 arbeidsplasser gjort
Page 68 and 69:
70 Kapittel 2 sjonskrisen på 1970-
Page 70 and 71:
72 Kapittel 2 små- og mellomstore
Page 72 and 73:
74 Kapittel 2 systemer gjennom hist
Page 74 and 75:
Kapittel3 Markedets verdiskapende d
Page 76 and 77:
78 Kapittel 3 standard lærebøker
Page 78 and 79:
80 Kapittel 3 nomisk teori og fra h
Page 80 and 81:
82 Kapittel 3 annet er underordnet
Page 82 and 83:
84 Kapittel 3 man skulle mislykkes.
Page 84 and 85:
86 Kapittel 3 Jeg lar dette budskap
Page 86 and 87:
88 Kapittel 3 melse med Schumpeters
Page 88 and 89:
90 Kapittel 3 legge noe vi ikke har
Page 90 and 91:
92 Kapittel 3 mangeartet måte enn
Page 92 and 93:
94 Kapittel 3 dene som har valgt å
Page 94 and 95:
96 Kapittel 4 den samme grunnleggen
Page 96 and 97:
98 Kapittel 4 asymmetrisk informasj
Page 98 and 99:
100 Kapittel 4 Noen innvendinger og
Page 100 and 101:
102 Kapittel 4 endrede politisk pre
Page 102 and 103:
104 Kapittel 4 Figur 4.1 De fire gr
Page 104 and 105:
106 Kapittel 4 rale grunnpilarene (
Page 106 and 107:
108 Kapittel 4 vativt og lønnsomt
Page 108 and 109:
110 Kapittel 4 Figur 4.3 Et grunnle
Page 110 and 111:
Kapittel5 Hovedkilder til fremtidig
Page 112 and 113:
Hovedkilder til fremtidig vekst 115
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
[1989]: s. 239), i vårt forsøk p
Page 120 and 121:
Kapittel6 Konkurranse og markedsdyn
Page 122 and 123:
Konkurranse og markedsdynamikk 125
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
4. 5 4. 0 3. 5 3. 0 2. 5 2. 0 1. 5
Page 132 and 133:
Tabell 6.2 «Ease of doing business
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
mellom komponentene vi ser det mest
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Kapittel7 Innovasjon og produktiv k
Page 148 and 149:
Innovasjon og produktiv kreativitet
Page 150 and 151:
En åpen og innovasjonsdrevet økon
Page 152 and 153:
hovedpoeng er at rike land som Norg
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
eller gjennomført prosessinnovasjo
Page 166 and 167:
Figur 7.2 Andel fortak med nye prod
Page 168 and 169:
• Bedriftenes strategiske og oper
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
enn den nevnte kvantitative studien
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197: Innovasjon og produktiv kreativitet
Page 204 and 205: • For ikke så lenge siden syntes
Page 208 and 209: uformelle regler og måten disse h
Page 210 and 211: Institusjoner og verdier 213 berike
Page 212 and 213: Institusjoner og verdier 215 utdann
Page 214 and 215: Institusjoner og verdier 217 kedsø
Page 216 and 217: Institusjoner og verdier 219 åpne
Page 218 and 219: Institusjoner og verdier 221 slike
Page 220 and 221: sjoner bør forbeholdes handlinger
Page 222 and 223: Institusjoner og verdier 225 amerik
Page 224 and 225: Institusjoner og verdier 227 Tabell
Page 226 and 227: Institusjoner og verdier 229 duktiv
Page 228 and 229: Institusjoner og verdier 231 patent
Page 230 and 231: Institusjoner og verdier 233 derutv
Page 232 and 233: Institusjoner og verdier 235 kan de
Page 234 and 235: Institusjoner og verdier 237 fremti
Page 236 and 237: det også meget vel tenkes at en no
Page 238 and 239: Institusjoner og verdier 241 deling
Page 240 and 241: Institusjoner og verdier 243 lighet
Page 242 and 243: Institusjoner og verdier 245 Revita
Page 244 and 245: Institusjoner og verdier 247 den st
Page 248 and 249: Institusjoner og verdier 251 Verdie
Page 250 and 251: Institusjoner og verdier 253 er fre
Page 252 and 253: Kapittel9 Noen sentrale utfordringe
Page 254 and 255: Noen sentrale utfordringer i norsk
Page 264 and 265: som ligner på de legendariske fran
Page 272 and 273: Kapittel10 Konturer av et liberalt
Page 274 and 275: står derfor i sterk kontrast til s
Page 276 and 277: Konturer av et liberalt reformprogr
Page 282 and 283: Liberalisering av markedsøkonomien
Page 290 and 291: hensyn er det også viktig å legge
Page 292 and 293: Figur 10.1 Et politisk retningsvalg
Page 294 and 295: Frihet er mer enn et ord 299 system
Page 296 and 297:
Ad infinitum (lat.) I det uendelige
Page 298 and 299:
Ord og uttrykk 305 og verdifullt -
Page 300 and 301:
Ord og uttrykk 307 nene skriver seg
Page 302 and 303:
erende innovasjoner som utgjør den
Page 304 and 305:
Ord og uttrykk 311 relse eller en h
Page 306 and 307:
Ord og uttrykk 313 Transaksjonskost
Page 308 and 309:
Referanser og utvalgte kilder 315 B
Page 310 and 311:
Referanser og utvalgte kilder 317 K
Page 312 and 313:
Referanser og utvalgte kilder 319 L
Page 314 and 315:
Referanser og utvalgte kilder 321 H
Page 316 and 317:
Referanser og utvalgte kilder 323 T
Page 318 and 319:
12 Den måten jeg bruker begrepet d
Page 320 and 321:
det sivile samfunnets betydning, ik
Page 322 and 323:
Noter til kapittel 8 74 Tallet bygg
Page 324 and 325:
er samtidig lett å spore, til dels
Page 326 and 327:
en i økonomi i 2004, Finn E. Kydla
Page 328 and 329:
Danmark, 165, 235, n67 demokrati, 5
Page 330 and 331:
Lindholt, Tore, 241 Lucas, Robert E
Page 332 and 333:
Thurik, Roy, 71, 322, n32 Thurow, L
Page 334 and 335:
Stikkordregister 341
show all

Muligheter for alle - Civita

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?