Muligheter for alle - Civita

More documents

Recommendations

Info

Institusjoner og verdier 219 åpne for fri handel og redusere de administrative byrdene på næringsdrivende, og vi har på noen år også gjort det langt mer attraktivt å starte opp nye virksomheter. Men det er fortsatt rom for forbedringer også på disse områdene. Det er også tatt et viktig skritt i skattepolitikken gjennom å fjerne den såkalte delingsmodellen som innebar forskjellsbehandling av aktive eiere kontra passive (som ikke arbeidet i bedriften) i sistnevnte kategoris favør. Likevel står vi overfor viktige utfordringer på flere områder som er av betydning for å skape åpnere og friere markeder, friere konkurranse og mer produktiv markedsdynamikk. Viktige områder i denne sammenheng er blant andre: • Statlig eierskap og kontroll over næringslivet: Dette problemområdet berører dessuten en svært uheldig tendens til sammenblandingsøkonomi hvor statens rolle som kontrollinstans og rammesetter ofte kommer i konflikt med eierrollen. Statens eierandel av selskapene som noteres på Oslo Børs er på et uakseptabelt høyt nivå målt i kapitalverdier (rundt 40 %). Selv om man tar bort Folketrygdfondets andeler, står vi tilbake med det samme grunnleggende problemet. Det er ingen grunn til at staten skal eie hele eller deler av konkurranseutsatte bedrifter (som DnBNOR, Kongsberg Gruppen, Norsk Hydro, Statoil, Telenor, Yara, Cermaq, Entra Eiendom, Mesta, og Statskonsult). Per 31.12.2004 utgjorde verdien av statens eierandeler i kommersielle selskaper 350 milliarder kroner. 74 Denne situasjonen har over flere år skapt en rekke svært uheldige situasjoner som i utlandet (med rette) oppleves som restriksjoner på utenlandske direkteinvesteringer i Norge; situasjoner som har satt Norge i et til dels negativt lys. Flere artikler i Financial Times, til og med på lederplass, har kritisert den «norske næringslivsnasjonalismen» i sterke ordelag – så Sveriges tidligere sosialdemokratiske næringsminister Bjørn Rosengren (som i Telenor-Telia saken karakteriserte Norge som «den siste sovjetstat») har ikke vært alene. Det er også grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved det store omfanget av offentlig eierskap innen energisektoren og innen posttjenester. • Landbruk og matproduksjon: Norge har en lang tradisjon for sterke koblinger mellom landbrukets korporasjoner, statlige produksjonssubsidier, prisreguleringer og et høyt importvern.
220 Kapittel 8 Dette regimet, koblet sammen med en rekke restriksjoner på eierskap og omsetning av landbrukseiendommer, har over mange år skapt en regulert status quo-situasjon som i mange år truet med å hemme den verdiskapende kreativiteten og dynamikken i denne næringen. Samtidig har det på norske gårdsbruk blitt startet en rekke andre former for næringsvirksomhet som ofte utgjør hovednæringen på mange av gårdene. Den nytenkningen som har skjedd i de senere år bør videreføres med styrke. En viktig faktor her er økt satsing på lokale mattradisjoner og turisme. Både relatert til markedsføring, innovasjon og utviklingen av et mer utadvendt verdiskapende perspektiv kan dette sies å utgjøre et fellesgode for hele Norge, og er et verdifullt bidrag til norsk næringslivs internasjonalisering generelt. Det er mye kreativitet i distriktene som trolig kan bidra til å utløse nye utviklingsmuligheter. Men disse utviklingsmulighetene må søkes realisert i kombinasjon med en gjennomgripende avregulering og gjenskaping av den frie foretaksomheten som en gang preget norske bønder. • Marine næringer: Norge har en viktig næring knyttet til fiske, fiskeoppdrett og tilknyttede næringer, som betyr mye for både norsk eksport og sysselsettingen langs kysten. Gjennomføringen av omsettelige fiskekvoter har vært et viktig skritt i retning av å tilføre denne næringen mer ordinære markedsbestemte økonomiske insitamenter. Den mer aktive markedsføringen av norsk fisk i utlandet i de senere år, blant annet i regi av Eksportutvalget for Fisk har også gitt positive, utadrettede stimulanser til verdiskapingen i næringen. To problemer som gjenstår er imidlertid tydelige. Næringen er preget av en for lav foredlingsgrad til å klare å utnytte sitt verdiskapende potensial. En institusjonell utfordring er knyttet til ustabile rammebetingelser for eksport til EU. Norsk EU-medlemskap vil ventelig løse dette problemet, og er en nøkkel for å skape ikke-diskriminerende markedsadgang, og derigjennom legge forholdende bedre til rette for mer forutsigbare rammer rundt investeringer i næringens fremtid. • Regulering av utviklingsmulighetene for olje- og gassektoren: Norsk økonomis største verdiskapende sektor har lenge blitt behandlet som et slags unntak, gjennom oppsplittingen i Norge og det såkalte Fastlands-Norge. Vi har all mulig grunn til å ta vekk
Page 2 and 3:
Muligheter for alle Dynamisk vekst
Page 4 and 5:
Frihet er å betrakte livet som vir
Page 6 and 7:
6 Innhold 3. Markedets verdiskapend
Page 8 and 9:
Ord og uttrykk.....................
Page 10 and 11:
10 Forord der en stor takk til begg
Page 12 and 13:
12 Innledning søk etter en brukbar
Page 14 and 15:
14 Innledning Et liberalt argument
Page 16 and 17:
16 Innledning • Konkurranse og ma
Page 18 and 19:
18 Innledning de svakeste på arbei
Page 20 and 21:
20 Innledning av den skattemessige
Page 22 and 23:
22 Innledning konkurranse og marked
Page 24 and 25:
DEL 1 Et liberalt perspektiv på ve
Page 26 and 27:
28 Kapittel 1 ulike manifestasjoner
Page 28 and 29:
30 Kapittel 1 bygge opp et meget om
Page 30 and 31:
32 Kapittel 1 produktive bidrag til
Page 32 and 33:
34 Kapittel 1 • Thatcher redusert
Page 34 and 35:
36 Kapittel 1 innbygger i Sverige m
Page 36 and 37:
38 Kapittel 1 egne frie valg og vå
Page 38 and 39:
40 Kapittel 1 Hayek hadde i sin tid
Page 40 and 41:
42 Kapittel 1 utenkelig uten forand
Page 42 and 43:
44 Kapittel 2 Hva er økonomisk vek
Page 44 and 45:
46 Kapittel 2 ten være spesielt p
Page 46 and 47:
48 Kapittel 2 Hovedsaken er at en m
Page 48 and 49:
50 Kapittel 2 stå utviklingen i v
Page 50 and 51:
52 Kapittel 2 Tabell 2.1 Multifakto
Page 52 and 53:
54 Kapittel 2 riske indikasjoner p
Page 54 and 55:
56 Kapittel 2 ter i form av «the r
Page 56 and 57:
58 Kapittel 2 teringer - noe ikke m
Page 58 and 59:
60 Kapittel 2 innhold. Blant disse
Page 60 and 61:
62 Kapittel 2 sere disse i stadig s
Page 62 and 63:
64 Kapittel 2 åpenbare og de enda
Page 64 and 65:
66 Kapittel 2 ransakelsen som fulgt
Page 66 and 67:
68 Kapittel 2 arbeidsplasser gjort
Page 68 and 69:
70 Kapittel 2 sjonskrisen på 1970-
Page 70 and 71:
72 Kapittel 2 små- og mellomstore
Page 72 and 73:
74 Kapittel 2 systemer gjennom hist
Page 74 and 75:
Kapittel3 Markedets verdiskapende d
Page 76 and 77:
78 Kapittel 3 standard lærebøker
Page 78 and 79:
80 Kapittel 3 nomisk teori og fra h
Page 80 and 81:
82 Kapittel 3 annet er underordnet
Page 82 and 83:
84 Kapittel 3 man skulle mislykkes.
Page 84 and 85:
86 Kapittel 3 Jeg lar dette budskap
Page 86 and 87:
88 Kapittel 3 melse med Schumpeters
Page 88 and 89:
90 Kapittel 3 legge noe vi ikke har
Page 90 and 91:
92 Kapittel 3 mangeartet måte enn
Page 92 and 93:
94 Kapittel 3 dene som har valgt å
Page 94 and 95:
96 Kapittel 4 den samme grunnleggen
Page 96 and 97:
98 Kapittel 4 asymmetrisk informasj
Page 98 and 99:
100 Kapittel 4 Noen innvendinger og
Page 100 and 101:
102 Kapittel 4 endrede politisk pre
Page 102 and 103:
104 Kapittel 4 Figur 4.1 De fire gr
Page 104 and 105:
106 Kapittel 4 rale grunnpilarene (
Page 106 and 107:
108 Kapittel 4 vativt og lønnsomt
Page 108 and 109:
110 Kapittel 4 Figur 4.3 Et grunnle
Page 110 and 111:
Kapittel5 Hovedkilder til fremtidig
Page 112 and 113:
Hovedkilder til fremtidig vekst 115
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
[1989]: s. 239), i vårt forsøk p
Page 120 and 121:
Kapittel6 Konkurranse og markedsdyn
Page 122 and 123:
Konkurranse og markedsdynamikk 125
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
4. 5 4. 0 3. 5 3. 0 2. 5 2. 0 1. 5
Page 132 and 133:
Tabell 6.2 «Ease of doing business
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
mellom komponentene vi ser det mest
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Kapittel7 Innovasjon og produktiv k
Page 148 and 149:
Innovasjon og produktiv kreativitet
Page 150 and 151:
En åpen og innovasjonsdrevet økon
Page 152 and 153:
hovedpoeng er at rike land som Norg
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
eller gjennomført prosessinnovasjo
Page 166 and 167: Figur 7.2 Andel fortak med nye prod
Page 168 and 169: • Bedriftenes strategiske og oper
Page 170 and 171: Innovasjon og produktiv kreativitet
Page 176 and 177: enn den nevnte kvantitative studien
Page 204 and 205: • For ikke så lenge siden syntes
Page 208 and 209: uformelle regler og måten disse h
Page 210 and 211: Institusjoner og verdier 213 berike
Page 212 and 213: Institusjoner og verdier 215 utdann
Page 214 and 215: Institusjoner og verdier 217 kedsø
Page 218 and 219: Institusjoner og verdier 221 slike
Page 220 and 221: sjoner bør forbeholdes handlinger
Page 222 and 223: Institusjoner og verdier 225 amerik
Page 224 and 225: Institusjoner og verdier 227 Tabell
Page 226 and 227: Institusjoner og verdier 229 duktiv
Page 228 and 229: Institusjoner og verdier 231 patent
Page 230 and 231: Institusjoner og verdier 233 derutv
Page 232 and 233: Institusjoner og verdier 235 kan de
Page 234 and 235: Institusjoner og verdier 237 fremti
Page 236 and 237: det også meget vel tenkes at en no
Page 238 and 239: Institusjoner og verdier 241 deling
Page 240 and 241: Institusjoner og verdier 243 lighet
Page 242 and 243: Institusjoner og verdier 245 Revita
Page 244 and 245: Institusjoner og verdier 247 den st
Page 246 and 247: Institusjoner og verdier 249 demokr
Page 248 and 249: Institusjoner og verdier 251 Verdie
Page 250 and 251: Institusjoner og verdier 253 er fre
Page 252 and 253: Kapittel9 Noen sentrale utfordringe
Page 254 and 255: Noen sentrale utfordringer i norsk
Page 264 and 265: som ligner på de legendariske fran
Page 266 and 267:
Noen sentrale utfordringer i norsk
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Kapittel10 Konturer av et liberalt
Page 274 and 275:
står derfor i sterk kontrast til s
Page 276 and 277:
Konturer av et liberalt reformprogr
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Liberalisering av markedsøkonomien
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
hensyn er det også viktig å legge
Page 292 and 293:
Figur 10.1 Et politisk retningsvalg
Page 294 and 295:
Frihet er mer enn et ord 299 system
Page 296 and 297:
Ad infinitum (lat.) I det uendelige
Page 298 and 299:
Ord og uttrykk 305 og verdifullt -
Page 300 and 301:
Ord og uttrykk 307 nene skriver seg
Page 302 and 303:
erende innovasjoner som utgjør den
Page 304 and 305:
Ord og uttrykk 311 relse eller en h
Page 306 and 307:
Ord og uttrykk 313 Transaksjonskost
Page 308 and 309:
Referanser og utvalgte kilder 315 B
Page 310 and 311:
Referanser og utvalgte kilder 317 K
Page 312 and 313:
Referanser og utvalgte kilder 319 L
Page 314 and 315:
Referanser og utvalgte kilder 321 H
Page 316 and 317:
Referanser og utvalgte kilder 323 T
Page 318 and 319:
12 Den måten jeg bruker begrepet d
Page 320 and 321:
det sivile samfunnets betydning, ik
Page 322 and 323:
Noter til kapittel 8 74 Tallet bygg
Page 324 and 325:
er samtidig lett å spore, til dels
Page 326 and 327:
en i økonomi i 2004, Finn E. Kydla
Page 328 and 329:
Danmark, 165, 235, n67 demokrati, 5
Page 330 and 331:
Lindholt, Tore, 241 Lucas, Robert E
Page 332 and 333:
Thurik, Roy, 71, 322, n32 Thurow, L
Page 334 and 335:
Stikkordregister 341
show all

Muligheter for alle - Civita

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?