Muligheter for alle - Civita

Konturer av et liberalt reformprogram 291
tenes investeringer i FoU-aktiviteter, og må antas å ha størst
effekt på å stimulere til ekspansjoner; mellomstadiet. Tatt i
betraktning våre store utfordringer i den tidlige oppstartfasen,
og den allment erkjente verdien av å få tilført mer «kompetent»
kapital, som ofte er svært personavhengig, er det mye
som peker i retning av at det eksisterende offentlige virkemiddelapparatet
gjennom Innovasjon Norge (etablererstipender,
offentlig risikokapital, direkte støtte) ikke er tilstrekkelig. For
å stimulere mer direkte til økt privat, desentral kapitalisering
av nyetableringer bør det derfor vurderes gjennomført ytterligere
skatteinsitamenter, for eksempel basert på fradrag i skatt
for tilførsel av privat egenkapital i de to første etableringsårene,
betinget av at kapitalen ikke tas ut av foretaket før etter
minimum 3 år. Empiriske undersøkelser av Audretsch og Lehman
fra 2002 antyder dessuten at det er spesielt er de mer
ambisiøse og teknologibaserte (de mest kunnskapsintensive)
nyetableringene som lider mest av fraværet av privat venturekapital.
127
• Grunnleggende kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning: I
denne sammenheng er det en rekke forhold som spiller inn og
er av betydning. Blant disse inngår skolen, universiteter og
høyskoler, leder- og medarbeiderutvikling og omskoleringstilbud.
Det mest grunnleggende av disse er kvaliteten i skolen,
hvilket til en viss grad kan påvirkes gjennom kvaliteten i
lærerutdanningen og ikke minst i gode rammebetingelser for
videreutdanning og skoleutvikling. Innen universitets- og
høyskolesektoren og innen lederutvikling er det på grunnlag
av analysene i denne boken grunnlag for å hevde at det bør
stimuleres aktivt til sterkere satsing på fagområder som direkte
angår noen spesielle sider ved det norske markedsrettede innovasjonsproblemet;
markedsorientert ledelse, markedsføringsstrategi,
produktutvikling, strategisk entreprenørskap, innovasjonsledelse,
kulturforståelse, kreativ-konseptuell tenkning og
utforskning, design og kommersiell estetikk, kapitalisering og
finansiering, interdisiplinært samarbeid og markedsøkonomisk
forståelse. Reformer på disse områdene bør ikke sentralstyres
– men tvert i mot skapes nedenfra-og-opp basert på økt
kreativ konkurranse gjennom friere rammer for den enkelte
kunnskapsinstitusjon til å eksperimentere med innovasjoner
og forbedringer.