Muligheter for alle - Civita

130
Kapittel 6
området, men også i forhold våre nordiske naboland. For Norges
del beløp internasjonal handel seg til 37,2 % av BNP i 1990, og andelen
sank ned til 34,5 % i 2003. 56 Våre tre nordiske naboland opplevde
alle en økning i sin handelsandel i den samme perioden med
rundt 10 prosentpoeng i gjennomsnitt. Norsk økonomi har derfor
blitt mindre utadrettet i løpet av 1990-tallet – i sterk kontrast til våre
nordiske naboland. Fra å være den mest utadrettede nordiske økonomi
i 1990, målt i handelsandelen av BNP, lå Norge i 2003 på det
laveste nivået i Norden, sammen med Finland). Man skal av tidligere
nevnte grunner ikke legge for mye i dette norske avviket alene,
siden BNP-veksten i Norge gjennom 90-tallet (både absolutt og per
innbygger) lå litt over veksten i Danmark, Sverige og Finland. Likevel
kan det observerte avviket tjene som en nyttig påminnelse, som
bidrar til å rette søkelyset mot vår evne til å nyttiggjøre oss globaliseringens
muligheter i tiden fremover.
Regulatoriske reformer
En vesentlig årsak til de siste to tiårenes tendens til økt internasjonal
økonomisk integrasjon har vært gjennomføringen av en rekke
reformer som samlet sett har redusert omfanget av reguleringer.
Denne tendensen har også hatt stor betydning for liberalisering av
en rekke næringer med et mer nasjonalt nedslagsfelt, som innen
transport, telekommunikasjon og energi. I tillegg har færre hemmende
reguleringer bidratt til å skape bedre betingelser for entreprenørskap
og nyetableringer. Det kan tillegges at denne avreguleringstrenden
har vært internasjonal, og startet under Carter-administrasjonen
i USA. Den ble fremfor alt en betydelig reformagenda
i Storbritannia under Margaret Thatcher og i USA på Reagans tid,
men ble i Europa for øvrig i første rekke gitt næring i kjølvannet av
utviklingen mot det indre markedet i EU.
Rent empirisk er det ingen tvil om at avreguleringsbølgen, eller
liberaliseringsbølgen om vi vil, har gitt seg tydelig utslag i ulike
målinger av reguleringsomfang. Utslaget kan blant annet leses ut av
de lange linjer i den sammensatte økonomiske frihetsindeksen som
årlig utarbeides av Fraser Institute i Canada. Denne indeksen oppsummerer
et sett av indikatorer som inkluderer statens omfang,
utgifter og økonomiske engasjement, juridisk struktur og rettsikkerhet,
tilgangen til et sunt pengesystem, frihandel og frie kapitalbevegelser
over landegrensene, samt reguleringer av nærings- og
arbeidslivet. På basis av en skala fra 0 til 10 (maksimal frihetsscore)