Muligheter for alle - Civita

190
Kapittel 7
berede veien for at alle kan bidra med å gi uttrykk for og omsette
sin kreative kapasitet i praksis?
Lawrence Harrison svarer slik, basert på studier av en rekke samfunns
og kulturers erfaringer med økonomisk og sosial utvikling
(Harrison, 1985: s. 3):
• Gjennom å skape et miljø hvor mennesker forventer og mottar
rettferdig behandling.
• Gjennom et kvalitetsorientert og tilgjengelig utdanningssystem:
Ett som skaper grunnleggende intellektuelle og yrkesrettede
redskaper, som kultiverer nysgjerrigheten, den kritiske
sans, dissens og kreativitet; og som utstyrer mennesker med
redskaper til å løse problemer.
• Gjennom et helsevesen som beskytter mennesker mot sykdommer
som truer med å hemme deres livsutfoldelse.
• Gjennom å skape et miljø som oppmuntrer til eksperimentering
og kritikk (som ofte er en kilde til eksperimentering).
• Gjennom å skape et miljø som både hjelper mennesker til å
oppdage sine egne talenter og interesser, og som bidrar til å
matche disse med de rette jobbene.
• Gjennom et insitamentsystem som belønner innsats og prestasjoner
(og motsatt; som motvirker favorittisme og tildeling av
privilegier).
• Gjennom å skape en form for stabilitet og forutsigbarhet som
gjør det mulig å planlegge fremover med en viss trygghet. Det
er enormt vanskelig å skape fremgang under forhold preget
av instabilitet og diskontinuitet.
Harrisons oppsummerte læring egner seg godt som en introduksjon
til å forstå betydningen av å utvikle en god sosial infrastruktur
for kreativitet og innovasjon i et samfunn. Jeg vil komme nærmere
inn på denne infrastrukturen i neste kapittel. Men Harrisons punkter
er også indirekte med på å tegne en bakgrunnskulisse for å forstå
den nye betydningen av innovasjonsøkonomiens geografi.
Den økonomiske geografiens comeback og begrensninger
I hvilken grad spiller nasjoner, definert som politiske enheter, en
rolle i betydningen av å fremme eller hemme økonomisk verdiskaping
generelt, og innovasjonsproduktivitet spesielt? Når vi