Muligheter for alle - Civita

264
Kapittel 9
Krav om å innføre en lov som forbyr nedleggelse av lønnsomme
bedrifter og å innføre mindre fleksibilitet i arbeidstider og innskrenkning
av næringslivets muligheter for ansette folk på midlertidige
kontrakter er ikke bare forsøk på å hemme den nordiske
modellens funksjonsdyktighet – det er snakk om feilgrep som aktivt
hindrer både vekst og nyansettelser. Forslagene blir ikke noe bedre
av det faktum at de kommer fra LO. Skal vi bygge videre på den
nordiske modellen med hell, så er det langt større sannsynlighet for
at økt liberalisering av både produktmarkeder og arbeidsmarkedene,
kombinert med et skattesystem som stimulerer sterkere til
produktiv innsats, innovasjon og investeringer er en bedre vei å gå.
Over tid er det heller ingen tvil om det nettopp er kombinasjonen
av velutbygde sosiale velferdsordninger som praktiseres fornuftig,
aktive arbeids- og omstillingsinsitamenter samt markedsliberalisering
som til sammen har skapt den nordiske suksessoppskriften.
Uten liberaliseringskomponenten i denne kombinasjonen ville
denne modellens suksess vært helt utenkelig. Dette betyr at vi har
god grunn til å bygge videre på den nordiske modellen, at vi har lite
å lære av den kontinentale modellen, men at vi samtidig kan lære
noe av den angelsaksiske modellen.
Norges relative innovasjonsutfordringer
Det sentrale spørsmålet som virkelig betyr noe forblir det samme
uansett hvilke modeller vi grovt sett kan inndele land i: Hvordan
kan vi skape et robust grunnlag for økonomisk vekst i en verden
preget av en stadig åpnere og mer dynamisk konkurranse, samtidig
som vi opprettholder viktige verdier som solidaritet, likeverd og en
rettferdighetssans som inkluderer alle.
I stedet for å gjenta de utfordringene som ble drøftet i kapitlene
6–8, kan noen av de mest sentrale indikatorene på nytt være til hjelp
for å sammenfatte Norges relative innovasjonsutfordringer. I denne
omgang har jeg valgt å presentere dette mer sammenfattede bildet
ved hjelp av en relativ rangering av Norge på noen sentrale områder,
målt opp mot andre land. Jeg har valgt å kalle denne oversikten
for en komparativ dynamisk vekstindikator (KDV), hvor den samlede
rangeringen fremkommer som en enkel summering av hvert enkelt
område (det vil si uten vekting). Som det fremgår av tabell 9.2 kan
vi dra kjensel på de utvalgte områdene, basert på analysene i kapittel
6–8.