Muligheter for alle - Civita

290
Kapittel 10
av en helhetlig politikk som sikter mot å revitalisere konkurransen,
markedsdynamikken, entreprenørskapet og innovasjoner i sin alminnelighet.
Hva betyr det? Det betyr at uten en slik reformretning
med et bredt og aktørnøytralt nedslagsfelt vil alle mer detaljerte
reformer på området stå i fare for å bli sabotert av en uhensiktsmessig
insitamentstruktur. De reformene jeg foreslår i fortsettelsen må
derfor forstås på den bakgrunn at deres produktive potensial i høy
grad er bestemt av i hvilken grad de tidligere nevnte reformene blir
realisert. Hvis de skulle vise seg å bli realisert i stor utstrekning vil
derfor tilleggseffekten av de påfølgende reformene bli desto større.
Muligheten for en slik vinn-vinn situasjon skulle også beskrive en
tilstrekkelig god grunn til å gjøre nettopp et slikt forsøk.
Å revitalisere infrastrukturen for innovasjon har ingen ting til
felles med såkalt «selektiv næringspolitikk», eller en selvproklamert
«aktiv næringspolitikk». Siden det er resultatene som teller, og
ikke selvproklamerte karakteristikker og retorikk, er det en teoretisk
og empirisk forståelse av konsekvensene av ulik politikk som
bør legges til grunn for en redelig og etterrettelig bruk av begreper
som «aktiv» og «passiv». Uten et slikt fundament kan man ikke
omgås våre innovasjonsutfordringer på en ansvarlig måte – det blir
bare en lek med tomme påstander.
Hva sitter vi så igjen med av tilleggsområder som vi med stor
sannsynlighet kan betrakte som kilder til å revitalisere vår infrastruktur
for produktive innovasjoner? De kanskje viktigste kan
sammenfattes i tre K’er; kapital, kunnskap og kommunikasjon. I tillegg
kommer to F’er; forskning og fellesgoder:
• Kapital for innovasjon og nyetableringer: Det norske kapitaliseringsproblemet
er betydelig, og må tas på alvor. Problemets
omfang kan leses tydelig ut fra OECD-statistikk over størrelsen
på venturekapital investeringer i prosent av BNP etter
ulike stadier; tidlig stadium (såkornkapital og oppstartkapital),
ekspansjonsstadiet, samt oppkjøpskapital og annen form
for investering av venturekapital. Det samlede nivået i Norge
for perioden 1998–2001 lå på bare 1/3 av det nivået man finner
i Sverige og USA, og den største forskjellen finner vi på det
første og siste stadiet. 126 Dette situasjonsbildet antyder noe om
viktigheten av å gjennomføre de tidligere nevnte reformene
som stimulerer til privat kapitalformasjon. Et tiltak som trolig
allerede bidrar til å forbedre dette bildet er SkatteFUNN-ordningen,
men dens innretning er å gi skattefradrag for bedrif-