Muligheter for alle - Civita

154
Kapittel 7
ringen som fenomen. For den som er i tvil kan det kanskje være
verd å registrere at et land som Slovenia allerede har kommet opp
på et nivå på BNP per innbygger (justert for forskjeller i kjøpekraft)
som tilsvarer rundt 70 % av gjennomsnittet innen EU. 63 Globalisering
dreier seg om det stikk motsatte av et såkalt «race to the bottom»
– det dreier seg et «race to the top». 64 Den åpne verdensøkonomien
har alltid vært et positivt-sum-spill, og aldri har det vært
tydeligere enn nå. Å hevde det motsatte kan bare forstås som en
(ofte avansert) form for økonomisk analfabetisme.
Norsk økonomi og norsk næringsliv er derfor deltakere i et «race
to the top» hvor høye eller lave lønninger i ulike land kun utgjør en
situasjonsbestemt rammebetingelse for økonomisk virksomhet,
som gjenspeiler forskjeller i arbeidsproduktivitet – forskjeller som
hele tiden er i bevegelse. En tolkning av slike fakta er at de komparative
fortrinn for spesialisering innenfor ulike typer verdiskapende
virksomheter er forskjellige landene i mellom, hvilket åpner nye
muligheter for internasjonal arbeidsdeling, omtrent slik David
Ricardo betraktet det. En annen tolkning er å legge mer vekt på det
dynamiske elementet, på forandring og bevegelse, hvilket vil si å
konsentrere seg enda sterkere om å mestre nye kilder til konkurransedynamikk.
Vi må kontinuerlig utvikle og forsterke vår innovasjonskapasitet
og forandringsdyktighet, og vår evne til å skape økt
verdi for markedet på en mer kostnadseffektiv måte. Den siste tolkningen
kan med fordel ses som et tillegg til den første (mer makroøkonomiske
tilnærmingen) gjennom å fokusere mer på den utfordringen
som er tydeligst i den reelle mikroøkonomien, slik blant
andre Michael Porter har gjort. 65
Porters innsikt, basert på blant annet de årlig gjentatte målinger
av ulike lands såkalte mikroøkonomiske konkurransedyktighet i
regi av World Economic Forum, tilsier at rike land som Norge i stor
grad er avhengige av å fremme økt produktivitet gjennom å styrke
næringslivets innovasjonsevne, internasjonale markedsorientering,
strategiske kompetanse og generelt skape et næringsmiljø som stimulerer
til å øke bedriftenes konkurransekraft gjennom kunnskapsvekst,
kunnskapsdeling, innovasjonssamarbeid og mer sofistikerte
og markedsorienterte ledelsesmetoder. I dette produktivitetsperspektivet
er det produktivitetsveksten i landets næringsliv; i dets
enkeltbedrifter og i samspillet mellom bedriftene som er det viktigste.
Nøkkelen til produktivitetsvekst ligger derfor i forbedringer og
oppgraderinger i måten bedriftene forsøker å skape konkurransefortrinn
i dynamiske og konkurransedrevne markeder. Porters