Muligheter for alle - Civita

Den økonomiske utviklingens sosiale betydning 29
den økonomiske veksten ytterligere. Det er derfor ikke lenger vanlig
å høre argumenter for såkalt «nullvekst». Disse argumentene var
ganske utbredte fra midten av 60-tallet til midt på 70-tallet, etter en
sterk og vedvarende industriell gjenoppbyggingsperiode etter 2.
verdenskrig. Men stillstand er ofte bare et annet ord for tilbakegang,
hvilket noen eksempler vil vise tydeligere.
Tyskland som eksempel
Tysklands utvikling fra Wirtschaftswunder i kjølvannet av Ludwig
Erhards stødige og konsekvente liberaliseringspolitikk fra 1948 til
den tiltagende vekstutflatingen siden 1980-tallet, og frem til landets
krisepregede erfaringer med lav vekst og stillstand i de senere år er
vel verd å merke seg. Tallenes tale er klar nok. Tyskland (Vest-Tyskland)
opplevde mellom 1950 og 1973 en årlig gjennomsnittlig realvekst
i BNP per innbygger på imponerende 5,0 % (Maddison,
OECD, 2003: s. 263), en arbeidsløshet på rundt 1 %, robuste offentlige
finanser og en like robust valuta, og «Made in West-Germany»
var et kvalitetsbegrep i seg selv. Det tilsvarende årlige gjennomsnittstallet
for realvekst i BNP per innbygger for perioden
1973–2001 falt ned til 1,6 % – og videre helt ned til 0,5 % i perioden
2000–2004. Alvorets menneskelige side kan leses ut av arbeidsløshetstallene,
som i 2004 nådde nesten 11 %. Det tilsvarte i overkant
av 4,5 millioner arbeidssøkende som ikke har vært i stand til å finne
seg arbeid – like mange mennesker som det bor i Norge. Dessuten
har Tyskland i flere år slitt alvorlig med å tilfredsstille Maastrichtkravet
om maksimalt 3 % tillatt budsjettunderskudd innen eurosonen,
målt i forhold til BNP. Statskvoten, eller samlet skatt i % av
BNP har parallelt økt fra rundt 30 % på begynnelsen av 50-tallet til
tett oppunder 50 % i 2004. Disse tallene forteller ikke hele historien,
men kan tjene som en illustrasjon av Tysklands forvandling fra
Wirtschaftswunder til å bli omtalt som «the sick man of Europe», en tittel
som bare Italia ser ut til å utfordre.
Denne illustrasjonen av Tysklands forvandling fra en optimistisk
og dynamisk markedsøkonomi – Erhards Soziale Marktwirtschaft
som skapte Wohlstand für alle – til et land preget av pessimisme og
stillstand blir om mulig enda mer illustrerende ved å tillegge noen
supplerende utviklingstrekk:
• Etter mange år med sterk og robust vekst frem til begynnelsen
av 1970-tallet falt tyske politikere for den vanlige fristelsen å