Muligheter for alle - Civita

248
Kapittel 8
Trolig er det andre institusjonelle forhold som er av langt større
betydning for å revitalisere vårt nasjonale demokrati – og etter min
mening har disse forholdene en hel del å gjøre med vårt kanskje
største demokratiske underskudd: Vårt forhold til det europeiske
samarbeidet innen rammene av EU. Dagens situasjon er i korthet
karakterisert ved at Norge gjennom EØS-avtalen har forpliktet seg
til å følge beslutninger fattet i EU – uten å ha anledning til å delta i
dialogen, diskusjonene og uten å kunne påvirke beslutningene. Det
er heller ikke her vanskelig å forestille seg hvordan det norske utenforskapet
til EU hemmer vårt nasjonale demokratiske engasjement
på vesentlige områder som berører vår fremtid. Et eksempel er rammebetingelsene
for en så vidt viktig norsk næring som eksport av
fisk og fiskeprodukter. Men i Norge har vi en tendens til å undertrykke
erkjennelsen av dette demokratiske underskuddet, og i stedet
påpeke hvor udemokratisk EU er. Dette beviser svært lite om
demokratiets kår i EU, men det sier kanskje mer om vår egen demokratiforståelse.
Det første som må erkjennes er at EU aldri noen
gang kan bli et representativt demokrati som sådan. Grunnen
finner vi i John Stuart Mills klargjøring av at et representativt demokrati
forutsetter en offentlig meningsdannelse og en offentlig opinion
som et korrektiv til demokratisk maktutøvelse. 94 At vi i overskuelig
fremtid kan forestille oss en alleuropeisk offentlig meningsdannelse
som åpner for allmenn deltakelse er naturligvis mer enn
utopisk, tatt i betraktning EU’s store spekter av ulike land, kulturer
og språklige mangfold. Det er også på dette grunnlaget man må forstå
hvorfor kantonene – og ikke sentralregjeringen – utgjør den sentrale
politiske enheten i det flerspråklige Sveits, og hvorfor Süd
Tirol i så stor grad har status som en autonom og uavhengig enhet
innenfor den italienske republikken.
Hovedsaken er at EU er noe helt annet. EU er essensielt en internasjonal
samarbeidsorganisasjon basert på visse grenseoverskridende
rettsstatlige fellesregler som gjelder likt for alle – og som
betinger at alle medlemsland tilfredsstiller et sett av minstekrav til
demokratisk styre, rettsstatlige prinsipper og en økonomi som i sine
grunntrekk er en markedsøkonomi. Den grunnleggende demokratiske
legitimiteten for EU-samarbeidet er forankret i forholdet
mellom det enkelte medlemslands regjering, parlament og det
enkelte lands velgere og befolkning. Det reelle demokratiske underskuddet
innen EU kan ikke på noen rimelig måte forstås som et
underskudd som finnes i relasjonen mellom EU-kommisjonen og
alle EU’s innbyggere, og det er like feilaktig å tolke graden av