Muligheter for alle - Civita

268
Kapittel 9
har Italia 33 % av alle små- og mellomstore bedrifter i Europa, men
lider stort under en udugelig politisk elite som ikke evner å
gjennomføre overmodne liberale reformer; fra avregulering av produkt-
og arbeidsmarkedene, fjerning av et mylder av konkurransebarrierer
og offentlig byråkrati til styrking av insentiver for innovasjon
og verdiskaping. 111 EU’s tidligere konkurransekommisjonær
Mario Monti er like klar i sin tale. 112 Og, di Montezemolo er ikke
kjent for å gi seg så lett; han har reddet Ferrari før, er blitt ny styreformann
i kriserammede Fiat, og har klare mål om å bidra aktivt til
å løfte sitt talentfulle land opp igjen. Det kan nok tenkes at en sentrum-venstre
koalisjon ledet av økonomen Romano Prodi (tidligere
leder for EU-kommisjonen og Lisboa-agendaen far) er bedre egnet
til å liberalisere Italia enn den selvsentrerte media- og maktfyrsten
Silvio Berlusconi.
I Norden finnes det også utfordringer, og verken Sverige eller
Finland ser ut til å ha lykkes særlig godt med å stimulere entreprenørskap
og oppstart av nye virksomheter på samme måten som i
Norge. Dette mønstret har nok også lange røtter tilbake i historien.
Norsk næringsliv har alltid særpreget seg ved å være dominert av
mange små- og mellomstore enheter, og har manglet de virkelige
store enhetene. Sveriges næringsstruktur er i så måte mer lik den vi
finner i Tyskland, og Finland er i den spesielle situasjonen at ett
enkelt selskap, Nokia, alene står for en uforholdsmessige stor andel
av landets verdiskaping og eksport. Mønstret i Norges strukturelle
og mikroøkonomiske utfordringer ut fra resultatene fra KDV-rangeringen
er imidlertid relativt tydelige, og byr ikke på nevneverdige
overraskelser i forhold til det som fremkom i analysene i del 2:
• Våre største utfordringer er knyttet til innovasjonsproduktivitet
i kombinasjon med kvaliteten på næringslivets strategiske og
operasjonelle egenskaper, samt i forhold til kvaliteten på
næringslivsmiljøet generelt. Man kan gjerne tolke det som et
tegn på at næringslivet i Norge i relativ forstand fremstår som
mindre profesjonelt og sofistikert enn hva man for eksempel
finner i Sverige. Det er nærliggende å anta at det finnes klare
sammenhenger her, som tidligere nevnt.
• Vår andre utfordring er knyttet til nivået på produktmarkedsreguleringer,
og som vi tidligere har sett er utfordringene
størst på området statlig kontroll og innflytelse i norsk næringsliv.
Vi har noen problemer med sammenblandingsøkonomi