Muligheter for alle - Civita

184
Kapittel 7
USA. Studien omhandlet 524 merkevarer innen 100 forskjellige forbruksvare-kategorier
basert på data fra 1997 til 2001. Blant disse ble
17 % klassifisert som vinnende merkevarer. Det vil si at de oppnådde
økt markedsandel i hvert av de fire årene og i gjennomsnitt
hadde 10 % årlig omsetningsvekst – mer enn tre ganger gjennomsnittet.
Det viste seg at bare 1 av 4 av disse vinnende merkevarene
var markedsledere fra før. Mest interessant var det at det fremste
kjennetegnet på vinnerne var at «de skapte noe annerledes og nytt,
representerte et nytt produkt eller et vesentlig forbedret produkt,
ofte posisjonert og forpakket på en ny måte, foruten at de var tydelig
mer offensive i sin markedsføringsinnsats». De var typisk innovatører
og aggressive markedsførere. Poenget synes å være at hvem
som helst kan vinne. Det kommer først og fremst an på evnen til å
mestre markedsrettet innovasjon.
Frigjøring fra foreldede forestillinger
Den som har tatt seg bryet med å forstå og utvikle et bilde over viktige
kjennetegn ved vellykket og produktiv innovasjon – i både
smått, stort, nært og fjernt – fester seg særlig ved følgende særtrekk:
Viljen til å tenke nytt og til å bære den risiko det innebærer å frigjøre
seg fra status quo, og viljen til å forfølge nye lovende tanker med
stor utholdenhet. Dette innebærer i første rekke en evne til å frigjøre
seg fra foreldede og produktivitetshemmende tenkemønstre og
forestillinger. En absolutt forutsetning for slike former for frigjøring
er å praktisere liberalitet, det vil si en åpen og positiv nysgjerrighet
til verden utenfor ens egen lille andedam. En nært beslektet forutsetning
er viljen til å se seg selv med andres øyne. Uten slike ingredienser
som basis blir ord som markedsorientering et fullstendig
tomt begrep. I dette farvannet møter vi på noen norske utfordringer.
Norsk næringslivs relativt manglende utadvendthet, markedsorientering
og umodne forståelse for fremtidens suksessfaktorer
for markedsrettet innovasjon må til en viss grad forstås i nettopp
dette lyset. Disse åpenbare manglene har noe å gjøre med en umoden
verdiskapingskultur som sliter tungt med noen norske spesialiteter
som Ibsen en gang beskrev som fenomenet «å være seg selv
nok». Selvgodhet, navlebeskuelse, sneversyn og en utbredt kollektiv
kravmentalitet skaper fundamentale barrierer mot å forstå og ta
inn over seg læring, informasjon og ideer utenifra. Skal vi lykkes
bedre i fremtidens innovasjonsdrevne og internasjonalt integrerte
markedsøkonomi må vi frigjøre oss fra denne mentaliteten. Denne