Muligheter for alle - Civita

142
Kapittel 6
starte opp nye virksomheter. Men oppstart av nye virksomheter
inntar en naturlig og viktig plass innenfor begrepets mer omfattende
betydning – den funksjonen som iverksetter alt nytt i økonomien.
Det tilsvarer Schumpeters beskrivelse «the carrying out of
new combinations» (Schumpeter, 1974 [1934]: s. 78), enten det
dreier seg om lansering av nye produkter, vesentlig forbedrede produkter,
nye produksjonsprosesser, nye organisasjonsformer eller
nye distribusjons- og markedsføringsformer – eller for den saks
skyld nye former for forskning og utvikling. Dette utvidede innholdet
vil jeg komme nærmere tilbake til i neste kapittel, med innovasjon
som hovedstikkord.
Oppstart av nye virksomheter er en viktig dynamisk drivkraft
som styrker konkurransen i markedet, som stimulerer oppdagelsen
av ny kunnskap, og gir dessuten muligheter for mange til å realisere
sine egne evner og anlegg. Oppstart av nye virksomheter er også
risikopreget, spesielt når alternativet er en fast jobb med faste inntekter
og en rekke sosiale goder. En tryggere form for iverksetteri er
å utvikle ny virksomhet med utgangspunkt i en eksisterende
bedrift (knoppskyting), og i praksis kan det ofte være vanskelig å
sette opp noe klart skille mellom dette og den mer vanlige formen
for innovasjon innen eksisterende virksomheter, også kalt intraprenørskap.
Jeg skal også la intraprenørskap vente til neste kapittel, og
i denne sammenheng konsentrere oppmerksomheten omkring oppstart
av nye virksomheter.
Det er heller ikke slik at oppstart av nye virksomheter nødvendigvis
er basert på vesentlige innovasjoner. De fleste etableringer
har nok mer preg av å være en foredlet kopi av noe som allerede finnes
fra før – mer enn en form for radikal innovasjon. Men våre historiske
erfaringer indikerer også at de mest betydelige innovasjonene
– i ettertid – viser seg å bygge på nettopp entreprenører som
starter sin egen virksomhet fra nullpunktet. Og ikke sjelden har
slike entreprenører først forsøkt den trygge veien, gjennom sin
arbeidsgiver, og forsøkt å få støtte for sine ideer til nyskaping – og
ikke lyktes. Etablerte organisasjoner, og spesielt de som kan sies å
«være herjet av sine tidligere suksesser», har en tendens til å si nei
takk til nyskapende initiativ, eller i det minste være redde for å
slippe til folk som tenker på en litt annen måte enn den etablerte
måten. Dette kan skape stor frustrasjon, spesielt blant de mest
talentfulle, og de med mest pågangsmot og initiativ tyr derfor ofte
til «exit» som løsning, når «voice» har vist seg å ikke nytte (Hirshman,
1970). Et kjent selskap, IBM, kan tjene som et eksempel. Kjente