Muligheter for alle - Civita

218
Kapittel 8
der, som innenfor rammene av denne bokens tema fremstår som
særlig viktige. Jeg har valgt å dele inn disse institusjonelle områdene
i fire, for å muliggjøre en grovsortering av de områdene som
påkaller vår oppmerksomhet med tanke på muligheter for institusjonelle
reformer:
• Konkurranse og markedsdynamikk: Områder som særlig innvirker
på mulighetene til å fremme dynamisk konkurranse og friere
markeder.
• Innovasjon og produktiv kreativitet: Områder som utgjør en viktig
infrastruktur for kreativ innovasjon og økt innovasjonsproduktivitet.
• Governance: Områder som er av betydning for juridiske rammebetingelser
for næringsvirksomhet.
• Politiske institusjoner: Områder som er av betydning for å revitalisere
demokratiets funksjonsmåte.
Denne oversikten må nødvendigvis bli ufullstendig, men jeg mener
likevel at de områdene som her nevnes er relevante og viktige, og
kan fungere som et brukbart kompass videre mot kapittel 9 og 10,
hvor de oppsummerte problemstillingene og konturene av et liberalt
reformprogram skisseres nærmere.
Konkurranse og markedsdynamikk
Utgangspunktet for norsk økonomi er at norsk næringsliv generelt
sett er nødt til å leve med noen geografisk betingede ulemper.
Norge har i internasjonalt perspektiv et forsvinnende lite hjemmemarked,
og den geografiske avstanden til våre hovedmarkeder er
ofte stor. Av dette bør det følge som en naturlig konsekvens at
Norge har et ekstra stort behov for meget gode rammebetingelser for
næringsvirksomhet på generell basis – betingelser som gjør at vi i
stor grad ikke blir hemmet av de (dels) naturgitte ulempene.
Norge bør derfor også ha mer ambisiøse mål for arbeidet med å
fjerne barrierer mot åpen konkurranse og økt markedsdynamikk
enn de landene det er naturlig å sammenligne med. Det kan ikke
være tilfredsstillende å operere på et gjennomsnittnivå innen OECD
eller EU.
På samme måte som de øvrige nordiske landene har Norge tatt
betydelige skritt over flere år for å avregulere produktmarkeder,