Muligheter for alle - Civita

36
Kapittel 1
innbygger i Sverige med svake 1,52 % i gjennomsnitt per år, det vil
si svakere enn både Tyskland (1,60 %) og Storbritannia (1,86 %) – og
vesentlig svakere enn Norge (2,83 %). I den perioden hvor utbyggingen
av det svenska folkhemmet var på sitt mest ekspansive, fra
1970 til 1990, gikk faktisk Sverige fra å være det tredje rikeste landet
målt i BNP per innbygger til å innta plass nummer 17. I sannhet en
tydelig tilbakegang.
Landet som lenge ble fremstilt som selve beviset («den svenske
modellen») på at det fint går an å kombinere høyt offentlig forbruk
og et høyt skattenivå med økonomisk vekst og nærmest ikke-eksisterende
arbeidsløshet fikk etter hvert store problemer med å vedlikeholde
sitt sosiale image i det internasjonale selskap. Følgende
fakta er illustrerende:
• De totale offentlige utgiftene hadde allerede i 1987 nådd opp i
60,5 % av BNP, økte til hele 72,9 % på sitt historiske toppnivå i
1993. Vendepunktet var dermed nådd, og for 2005 forventes
de offentlige utgiftene å være nede på 57,4 % – fortsatt det
høyeste nivået innen OECD-området. 10
• Arbeidsløsheten lå helt i begynnelsen av 1980-årene på ettallet,
var på 3,1 % i 1991 og steg kraftig opp mot et nivå rundt
9 % mellom 1993 og 1997, for siden å bevege seg nedover igjen
mot 5,6 % i 2004. Langtidsledigheten utgjorde i 1990 12,1 % av
alle arbeidsløse, økte til 33,5 % i 1998, for deretter å bli redusert
til 17,8 % i 2003. 11
Hovedlærdommen fra det svenske eksemplet er uten tvil nært
beslektet med de tyske og britiske eksemplene. Overekspansjonen i
det svenska folkhemmet viste seg med stadig større tydelighet å
virke overbelastende og negativt inn på landets verdiskaping og
vekstkraft. Man fikk en urovekkende høy arbeidsløshet og svak
inntektsutvikling. Selv om Sverige har opplevd et betydelig comeback
på 1990-tallet, i kjølvannet av reduserte offentlige utgifter og
skatter, bedre balanse i de offentlige finanser, lavere renter og en
noe svakere kronekurs, omfattende privatisering innen telekommunikasjon,
transport og energi samt avregulering av produktmarkeder,
så gjenstår det faktum at landets sosiale problemer er løftet opp
på et langt høyere nivå sammenlignet med den gang Tage Erlander
slo an tonen for Sveriges fremtid. Drømmen om det svenska folkhemmet
brast i konfrontasjon med virkeligheten. Sverige bekrefter