Muligheter for alle - Civita

176
Kapittel 7
hvor skuespilleren som innehar rollen som den danske prinsen ikke
møter opp. Det blir liksom ikke helt det samme.
Det er dessuten grunn til å understreke at vi i økende grad lever
i en kunnskapsbasert nettverksøkonomi som tilbyr store muligheter
og økt fleksibilitet i forhold til samarbeidsformer utenom de mer
tradisjonelle organisasjonshierarkiene, og faktum er at svært mange
kreative sjeler nettopp velger å tre ut av administrasjonsøkonomien
og inn i den fleksible og mer kreativt stimulerende entreprenørøkonomien
som gründere. Det er ytterst vanskelig å forestille seg at
ikke nettopp slike valg gjenspeiler en stor porsjon kreativitet,
nytenkning og innovasjon – det sier seg selv nærmest per definisjon.
Ut fra egne beregninger, basert på Richard Floridas mye
omtalte definisjon av den fremvoksende kreative klassen (Florida,
2002) og ILO-statistikk fra 2000, så kan så mange som rundt 22 % av
alle jobber i Norge karakteriseres som kreative yrker (For USA har
Florida beregnet andelen til å utgjøre hele 30 %). Det vil si yrker
hvor mennesker primært skaper økonomisk verdi gjennom kreativitet
og konseptuell tenkning, og samhandler med andre med dette
som den essensielle verdiskapende innsatsfaktoren. Det er intet
vesentlig nytt i dette heller, men betydningen av å forstå hvor viktig
den menneskelige kreativitetsutfoldelsen er for vår fremtidige
innovasjonsproduktivitet i alle typer virksomhet – også innen
offentlig sektor – må både tillegges større vekt og mer respekt.
Penger er ikke alt
La oss forestille oss en historisk oppdagelsesferd i innovasjonenes
verden som starter ved det første tegnet på at en innovasjon virkelig
viser seg å bli vellykket. Hvis vi så forsøker å spore denne innovasjonen
tilbake til sin første opprinnelse, sitt ultimate utgangspunkt,
hva finner vi der? Finner vi et innovasjonssystem? Finner vi
en komité? Finner vi et offentlig støtteapparat? Finner vi i det hele
tatt noe som minner om en formell organisasjon? Jeg tror det er
overveiende sannsynlig at svaret er nei, så å si uten unntak. I stedet
finner vi ett enkelt menneske, en person med en idé og et konsept.
Bare på grunnlag av dette enkle universelle faktum bør det være
klargjort at gode ideer som senere viser seg å være kimen til verdifulle
innovasjoner nødvendigvis ikke er et resultat av at det er brukt
mye penger på å skape ideene. Det er i det hele tatt vanskelig å forestille
seg at gode ideer er fordelt etter FoU-budsjettenes størrelse.