Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin
Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin
Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
dalsiden nærmest Medina lå det<br />
brønner med vann. Her tok<br />
muslimene oppstilling. De samlet<br />
først vann i et stort reservoar, og<br />
så stengte de brønnen. Nå måtte<br />
Qurayshittene krysse dalen og<br />
sloss med muslimene for å<br />
komme til vannet.<br />
Om natten, før slaget og<br />
mens alle sov fredelig, kom det<br />
et kraftig regnskyll.<br />
“I Guds, den Barmhjertiges,<br />
den Nåderikes navn.<br />
Da Han lot søvn komme over<br />
dere, var det for å gjøre dere<br />
trygge.<br />
Og Han sendte vann <strong>fra</strong><br />
himmelen for å rense dere<br />
med det,<br />
fjerne Satans styggedom, gi<br />
styrke til deres hjerter,<br />
og få deres føtter til å holde<br />
stand.”<br />
(Koranen 8,11)<br />
Om morgenen den 17<br />
Ramadan, år 2 EH, møttes<br />
hærene. Da Profeten (Gfvmh)<br />
så Qurayshittenes veldige hær,<br />
ba han til Gud om hjelp og sa:<br />
“Hvis vår lille hær ødelegges<br />
idag, vil det ikke bli noen<br />
tilbake i landet som tilber Deg.”<br />
Slaget begynte med kamper<br />
mann mot mann. Disse kampene<br />
ble vunnet av muslimene, blant<br />
dem Profetens onkel, Hamza,<br />
og ‘Ali.<br />
Etter dette kjempet de to<br />
hærene. Abu Jahl ble drept, og<br />
Umayyah ibn Khalaf ble drept<br />
av sin tidligere slave, Bilal.<br />
Etter at disse to lederne var<br />
drept, trakk mekkanerne seg<br />
tilbake. Profeten (Gfvmh)<br />
sendte bud om seieren til<br />
Medina. Så samlet han krigsbyttet<br />
sammen og fordelte det<br />
rettferdig mellom muslimene.<br />
Han ga også beskjed om at<br />
krigsfangene skulle behandles<br />
godt til deres slektninger i<br />
Mekka kunne hente dem.<br />
De overlevende <strong>fra</strong> slaget<br />
ved Badr kom hjem til Mekka<br />
fulle av hevnlyst. De samlet seg<br />
hos Abu Sufyan og bestemte at<br />
alle som hadde hatt varer med<br />
karavanen hans skulle bidra til<br />
å utruste en ny hær. Blant dem<br />
som ble med i hæren, var en<br />
slave ved navn Wahshi som<br />
var kjent for sin <strong>tre</strong>ffsikkerhet<br />
med spyd. Hans eier lovet ham<br />
at hvis han drepte Hamza,<br />
skulle han få sin frihet. Abu<br />
Sufyans kone, Hind, lovet ham<br />
gull og sølv for det samme, for<br />
Hamza hadde drept både<br />
hennes far og bror og hans<br />
herres onkel.<br />
Mekkanernes hær telte <strong>tre</strong><br />
tusen mann, og mange kvinner<br />
fulgte også med. De slo leir ved<br />
Uhud, et fjell like utenfor<br />
Medina. I Medina var muslimene<br />
uenige om de skulle gå ut<br />
og møte hæren ved Uhud eller<br />
om de skulle forsvare seg<br />
innenfor bymurene. Flertallet<br />
stemte for å dra ut, men de ble<br />
bare sju hundre mann. Profeten<br />
(Gfvmh) stillte sin hær opp rett<br />
under fjellet så de hadde ryggen<br />
fri. Femti bueskyttere ble<br />
plassert opp på fjellet for å<br />
hindre mekkanernes kavalleri i<br />
å falle dem i ryggen. De hadde<br />
s<strong>tre</strong>ng ordre om ikke å forlate<br />
denne posisjonen under noen<br />
omstendigheter.<br />
I løpet av slaget klarte<br />
Wahshi å drepe Hamza og<br />
vinne friheten. Men det så ut<br />
som mekkanerne kom til å tape<br />
slaget, og de begynte å <strong>tre</strong>kke<br />
seg tilbake. Stikk imot Profetens<br />
ordre, forlot bueskytterne sine<br />
posisjoner for å samle sammen<br />
krigsbyttet etter mekkanerne.<br />
Dette ga mekkanernes kavalleri<br />
sjansen til å angripe muslimene<br />
i ryggen. Dette ble et fullstendig<br />
overraskelsesangrep, og den<br />
muslimske hæren gikk i oppløsning.<br />
Et rykte sa at Profeten<br />
(Gfvmh) var død. Men en<br />
muslim ved navn Abu Dujanah<br />
holdt Profeten (Gfvmh) i armene<br />
sine til angrepet stoppet. Da<br />
falt han død om med ryggen<br />
full av de pilene som var siktet<br />
inn mot Profeten (Gfvmh).<br />
Med denne seieren over<br />
muslimene, følte mekkanerne at<br />
de hadde fått hevn. Abu Sufyan<br />
ropte til sine menn: “Godt<br />
kjempet! Seier i krig skifter -<br />
idag tok vi igjen for Badr.”<br />
Men Profeten (Gfvmh) ba<br />
‘Umar rope: “Gud er den<br />
høyeste og herligste! Vi er ikke<br />
like. Våre døde er i paradiset og<br />
deres døde er i helvete!”<br />
Da Profeten (Gfvmh) ba over<br />
alle de døde og sårede muslimene,<br />
sa han: “Ingen blir såret for<br />
Guds skyld, uten at Gud vil<br />
huske ham og reise ham opp på<br />
oppstandelsens dag.”<br />
“I Guds, den Barmhjertiges,<br />
den Nåderikes navn.<br />
Anse ikke dem som ble drept<br />
for Guds sak som døde.<br />
Nei, de er levende hos Herren<br />
og mottar av Hans gaver.<br />
De gleder seg over det Gud<br />
har gitt av Sin godhet,<br />
gleder seg for dem som ikke<br />
er med dem,<br />
men er tilbake etter dem,<br />
fordi over dem skal ingen<br />
frykt hvile, ei heller sorg.”<br />
(Koranen 3,163-164)<br />
Muslimene forsto at nederlaget<br />
skyldtes deres ulydighet<br />
mot Profeten (Gfvmh). Koranen<br />
sier at ved Uhud ble muslimene<br />
prøvet av Gud og falt. Men<br />
Gud tilga dem deres svakhet.<br />
Da Profeten (Gfvmh) kom<br />
tilbake etter slaget, sa han til<br />
sine menn: “Vi er kommet<br />
tilbake <strong>fra</strong> en liten krig og står<br />
103