Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

More documents

Recommendations

Info

giftige ting som bringer menneskene ulykke og sorg. Så da Mara så at Siddharta satte seg under treet og hørte løftet han ga, ble han rasende og tilkalte alle sine sønner og døtre og ropte: “Se hit, alle sammen! Prins Siddharta sitter og mediterer. Hvis han lykkes i å finne vegen ut av all lidelse, hva vil da skje med oss? Vi kommer til å miste all vår makt. Vi kan ikke skade mennesker hvis han lærer dem sannheten. Vi må på alle måter forsøke å forstyrre ham og ødelegge hans konsentrasjon, ellers er vi fortapt.” Og Mara og hans barn prøvde alle midler. De fikk det til å blåse opp til en stor storm med skarpe lyn og lynnedslag. Vinden var så sterk at det så ut som alt kom til å falle overende. Men under treets grener var alt stille, beskyttet av styrken i Siddhartas meditasjon. Da stormen hadde mislyktes, kastet Mara sine tropper av onde ånder, demoner og marekatter mot prinsen. De for mot ham med skrekkelige hyl og skrik. De skjøt på ham med forgiftede piler fulle av hat. Men når pilene traff prinsen, falt de til jorden som kronblader av lotusblomsten. Intet kunne forstyrre prinsens ro. Da tenkte Mara at siden de skrekkelige synene ikke forstyrret prinsen, ville han kanskje miste konsentrasjonen av forførende syner av vakre damer. Disse skjønne damene danset for ham, men de kunne ikke fange hans tanker. Minnene om palassene hjemme, hustruen og sønnen, musikken, den deilige maten - ingen ting kunne bryte igjennom konsentrasjonen til ham som søkte sannheten. Mara visste han hadde tapt. Likevel ga han ikke opp. Spottende sa han til prinsen, “Så, du er den store prins Siddharta? Du tror du er en stor meditasjonsmester? Så mange hellige mennesker har søkt sannheten, og du tror at du vil lykkes? Hvor tåpelig du er. Vet du ikke hvor mye som kreves av forberedelser for å finne den sannheten du søker. Hva har du gjort for å bli verdig å lykkes? Først kastet du bort tjueni år med å bare gjøre det du selv ville. Så har du kastet bort seks år med å sulte deg. Og nå sitter du her og tror at innsikten bare vil komme av seg selv. Så tåpelig. Gi opp denne meditasjonen, eller vis meg i det minste at du har et vitne på at du er verdig til å lykkes der andre har mislykkes.” Denne spotten rammet ikke Siddharta. Han løftet bare stille hånden fra fanget, rakte den ut og berørte joda foran seg. Ja, jorden selv var Siddhartas vitne! Gjennom utallige jordeliv hadde han vært i verden i ulike skikkelser. Han hadde vist generøsitet og tålmodighet, og han hadde ikke skadet andre levende vesener. Han hadde meditert over sannheten, og alt dette hadde han gjort hva enten han var mann eller kvinne, rik eller fattig, om og om igjen. Alt dette hadde han gjort for å finne vegen til å ende all lidelse. Og jorden var hans vitne Mara så at han hadde tapt og svant hen som en ond drøm. Siddharta satt igjen alene. Stormen stilnet og månen skinte klart på himmelen. Luften duftet søtt, og duggen lå lett på gresset. Alt var rede. OPPLYST! Siddhartas sinn var rolig og avslappet. Langsomt ble konsentrasjonen dypere og innsikten klarere. For sitt indre øye så han inn i den fjerne fortid. Han så hvordan slutten på et liv ble til begynnelsen på et annet. Døden brakte bare slutten for kroppen, og livet selv fortsatte og fant nye kropper igjen og igjen. Han så at når et menneske handlet ille i et liv - skadet en annen - da opplevde det sorg i et senere liv. Men når et menneske handlet i kjærlighet, fulgte det lykke senere. Intet ble noensinne tapt. Alt fulgte med fra liv til liv og brakte lidelse eller glede. Han så hvordan alt liv henger sammen. Også solsystemer, stjernene og stjernetåkene i hele universet så han. Og han så hvordan alt hørte sammen fra det minste støvkorn til den største stjernen. Og alt forandret seg hele tiden, fra vekst til forfall tilbake til vekst. Ingenting skjedde uten årsak i det som gikk foran, og alt som skjedde hadde virkning senere. Han så all verdens lidelse. Han så hvordan alle, fra det minste insekt til den største konge, hele tiden strevde for å stille sine begjær og hvordan de endte i ulykke. Han så at ingen virkelig hadde forstått hvordan alt hang sammen. Alle var blinde. Og i sin blindhet sloss de og stjal og drepte for å få det de ville ha, selvom det aldri brakte dem den lykken de søkte. Snart ville de dø, og så ville runddansen begynne forfra. Han så mennesker kjempe mot det de ikke likte. Hele livet deres var fylt med hat og vrede. Og hver gang de skadet en annen, brakte det dem lidelse senere. De gjennomlevde liv etter liv, mens de skapte stadig mere lidelse for seg selv. De søkte fred, men de fant intet annet enn lidelse. 60
Endelig så han hvordan all denne lidelsen kunne få en slutt. Hvis bare et menneske kunne se sannheten like klart som han selv nå så den, da ville det bli en slutt på alt strevet for å oppnå nytelser og unngå smerter. Menneskets sinn ville ikke lenger være fylt av grådighet og hat. Han eller hun ville ikke lenger gjøre noe for å skade andre. Slik ville de heller ikke føle seg ulykkelige selv. Når hatet forsvant, ville hjertet fylles med kjærlighet i stedet. Og denne kjærligheten ville gi en fred og en lykke som overgikk alt annet. Da Siddharta hadde sett alt dette, forsvant det siste spor av mørke fra hans sinn. Han ble fylt av et strålende lys. Han var ikke lenger et vanlig menneske, for han var nå fullkomment opplyst om sannheten. Han var en Buddha. Han hadde nådd sitt mål! Med et stille smil reiste han seg fra sin meditasjon. Det var morgen, og solen var i ferd med å stå opp i øst. HVEM SKULLE HAN UN- DERVISE FØRST? All naturen frydet seg på denne strålende morgenen. Friske blomster foldet seg ut overalt, og de sendte en vidunderlig duft opp i luften. Fuglene sang frydesanger, og alle skapninger i skogen glemte sin frykt. På himmelen kunne man se både regnbuen og fargerike skyer, og folk undret seg over et så uvanlig syn. Buddha selv var fylt av lykke. Han var så glad over å være fri fra mørke og lidelse. I dager og uker ble han boende under opplysningens tre og gledet seg over det sinn som bare en Buddha kan kjenne. Men så begynte han å tenke på andre. “Det var så vanskelig for meg å nå fram til seier over lidelsen og bli en Buddha. Jeg har måttet streve så lenge og arbeide så hardt. Når jeg ser hvor blinde og uvitende de fleste mennesker er, tror jeg nesten det blir umulig for noen andre å forstå den sannheten jeg har oppdaget. Hvordan kan jeg tro at jeg kan undervise dem? Kanskje jeg burde bli boende resten av mitt liv her i skogen alene og glede meg over at jeg selv er en Buddha.” Men da hørte han en indre stemme som sa: “Glem ikke oss! Vi er alle vesener på jord som lider. Vi har ventet på denne timen helt fra du ble født. Vi har håpet og bedt alle disse årene at du skulle forlate livet som prins og oppdage hvordan lidelsen kan overvinnes. Nå som du har vunnet fram til denne innsikten, vær snill å undervise oss om den. Vis oss vegen! For vi lider fremdeles, glem ikke det.” Men en annen tanke dukket opp i Buddhas sinn. “Hvem kan klare å følge den undervisningen jeg kan gi? Hvem er sterk nok og tapper nok? Hvem vil holde ut lenge nok?” Og den indre stemmen hørtes igjen. “Det er sant at våre sinn er dekket av mørke, o Buddha. Men hos noen er mørket ikke så tett som hos alle andre. De vil komme til å forstå deg. For deres skyld må du lære oss den sanne veg.” Og Buddha smilte og sa: “Selvfølgelig, selvfølgelig skal jeg undervise dere. Det var jo derfor jeg forlot livet i palassene for å finne vegen og hjelpe andre. Nå, når jeg er en Buddha, skal jeg gjøre alt jeg kan. Men selv en Buddha kan ikke fjerne noens lidelser hvis de ikke selv prøver å hjelpe til. Folk får ikke hjelp av en doktor, hvis de ikke selv ønsker å bli friske. Slik må enhver ønske å høre min undervisning om sannheten før de kan få noen hjelp av den. Men enhver som kommer til meg med et åpent sinn, vil finne at jeg er rede til å undervise dem så godt jeg kan.” Så tenkte han: “Hvem, blant alle mennesker i verden, bør jeg først velge som elever? Hvem er mest rede?” Han tenkte på de to lærerne han hadde møtt for seks år siden. Kanskje de ville være best egnet til å bli hans elever. Samtidig så han i et syn at begge disse to allerede var døde. Så tenkte han på de fem asketene han hadde bodd sammen med så lenge i skogen. Kanskje de ville ta imot hans undervisning. Han visste hvor han kunne finne dem. De holdt til i hjorteparken ved Benares, den helligste byen i det gamle India. “Dit vil jeg gå, og begynne den gjerning jeg kom for å utføre,” sa Buddha. DEN FØRSTE UNDERVIS- NINGEN Det var langt til Benares, og Buddha vandret langsomt fra landsby til landsby, fra gård til gård. Alle som traff ham, fikk lyst til å være sammen med ham. Han utstrålte autoritet og verdighet, men var samtidig vennlig og imøtekommende overfor alle. Bare å se ham, ga folk en følelse av ro og glede. Han snakket vennlig med alle, fattige og rike, enkle og lærde, av lav eller høy byrd, han gjorde ingen forskjell på folk. Alle følte at han var glad i dem og respekterte dem. Endelig nådde han dyrepar- 61
Page 1 and 2:
RAPPORT NR. 1/97 Sidssel Krosby Mel
Page 3 and 4:
FORORD I denne rapporten presentere
Page 5 and 6:
HINDUISME INNHOLD: OM DE STORE FORT
Page 7 and 8:
langs velholdte gater. Menneskene s
Page 9 and 10: vil du nå kunne overvinne alle din
Page 11 and 12: hang i alle hus, og folk flokket se
Page 13 and 14: kongen vendte seg fra Kaikeyi og sa
Page 15 and 16: elven Godavari fløt gjennom et ynd
Page 17 and 18: høyt og lenge, men ingen hørte, o
Page 19 and 20: slangene hvislet da de kjente at jo
Page 21 and 22: hun skulle oppleve smerten ved å s
Page 23 and 24: FORTELLINGEN OM KRISHNA Fortellinge
Page 25 and 26: ekkevidde. Vennene stolte jo på at
Page 27 and 28: Vennene ville rope en advarsel til
Page 29 and 30: MAHABHARATA Mahabharata er Indias n
Page 31 and 32: med fetrene for alltid. Kort tid et
Page 33 and 34: skal være en konkurranse i bueskyt
Page 35 and 36: gulltråd. Overalt hvor Duryodhana
Page 37 and 38: ham med et kar i hendene. “Dharma
Page 39 and 40: der. Sahadeva trodde han hadde hør
Page 41 and 42: slektninger for å få det? Jeg vil
Page 43 and 44: Bhima brakte skrekk overalt hvor ha
Page 45: visdom av hans styresett. Etter fem
Page 48 and 49: FORTELLINGEN OM BUDDHA Siddharta Ga
Page 50 and 51: gutt. Hans far, kongen, ordnet det
Page 52 and 53: kom til Devadatta - for Siddhartas
Page 54 and 55: gater og la alt se så fargerikt ut
Page 56 and 57: frisk, du skulle more deg. Hva er i
Page 58 and 59: seg sine fine silkeklær og sine ju
Page 62 and 63: ken. På lang avstand så de fem as
Page 64 and 65: din sak. Din eneste sak er å finne
Page 66 and 67: for andre vesener i skogen hvis du
Page 68 and 69: JATAKA-FORTELLINGER En jataka er en
Page 70 and 71: gode elefanten, som hadde ventet t
Page 72 and 73: fremdeles så vondt i magen at han
Page 74 and 75: ahminer og ba dem dra til Jettutara
Page 76 and 77: som deg. Nå vil jeg ta hodet ditt
Page 78 and 79: Hun åpnet øynene og sa: “Herre,
Page 80 and 81: SANNHETEN OM HVORDAN VERDEN ER To b
Page 82 and 83: le bekymret, for de visste at folke
Page 84 and 85: vennene sine, prøvde hun alltid å
Page 86 and 87: med dagen, og spurte sin mor om alt
Page 88 and 89: EN FORTELLING OM PROFETEN MUHAMMEDs
Page 90 and 91: folk “´Abd al-Muttalib” og pek
Page 92 and 93: var mindre enn ham. Han kunne sitte
Page 94 and 95: Herren skal gi deg så du blir tilf
Page 96 and 97: Men ikke alle muslimer var så held
Page 98 and 99: at bannbullen i Ka’bahen var spis
Page 100 and 101: enten som Messias, som profet eller
Page 102 and 103: Medina, som ble kalt Ansar, det vil
Page 104 and 105: foran en større!” Med dette ment
Page 106 and 107: ene likte dette dårlig og sa: “E
Page 108 and 109: Marias sønn, er Guds ånd og Guds
Page 110 and 111:
Da muslimene til slutt nådde Tabuk
Page 112 and 113:
EN SAMLING MED HADITH FRA AL-SHAMA
Page 114 and 115:
for de kristne og ble vist hen til
Page 116 and 117:
FUGLENES FORSAMLING Farid ud-Din-At
Page 118 and 119:
og klage og begjær. Rosen er min k
Page 120 and 121:
kalde vinder - innse at ingen slipp
Page 122 and 123:
gang til Bou Ali med et gullstykke
Page 124 and 125:
KILDER: BUDDHAS LIV Gjenfortalt ett
show all

Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?