Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

More documents

Recommendations

Info

forestille seg at han ikke skulle kunne overvinne prinsene i krig og kunne ta Sita med makt. Men når han husket på sine brødre og på deres armeer, bestemte han seg for å bruke list. Han ba om sin vogn og fløy i stor fart over havet og over fjell til han kom til stedet der Mareech, trollmannen, bodde. Denne Mareech var en meget listig fyr, som kunne ta en hvilken som helst skikkelse, menneske, fugl eller dyr av alle slag. Ravan steg ut av vognen hos ham og sa til ham: “Mareech, min søster er grovt krenket av prinsene fra Ayodhya, de som nå lever i skogen som landsforviste eneboere ved Panchavati. De har også drept mine brødre Khar og Dushan. Nå vil jeg hevne meg for alt dette ved å bortføre Sita. Skap deg om til et gyldent rådyr og gå frem til hytten deres. Lokk Rama med deg inn i skogen, så gjør jeg resten.” “Rama kommer til å drepe meg”, sa den engstelige Mareech. “Hvis det skjer, skal du før du dør, imitere Ramas stemme og rope på Lakshman om hjelp!” sa Ravana. Og den skremte Mareech torde ikke nekte. Han forvandlet seg til et gyldent rådyr og gikk frem til Ramas hytte. Sita ble betatt da hun så det vidunderlige dyret, pekte på det og sa til Rama: “Herre, jeg vil så gjerne ha skinnet fra det rådyret. Er det ikke vakkert?” “Det er for vakkert til å være sant,” tenkte Lakshman. Så han sa til Rama: “Jeg tror ikke dette er et alminnelig dyr. Har du noen gang sett et gyldent rådyr før? Jeg er sikker på at dette er en demon i forkledning.” Men Rama ville ikke høre på ham. Han tok buen sin og pilene sine og sa: “Når Sita ønsker seg skinnet av dette dyret, må jeg skaffe henne det. Du, Lakshman, må vokte henne mens jeg er borte. La henne under ingen omstendigheter bli alene.” Så fort Rama tok opp jakten, for rådyret som en vind gjennom skogen. Litt etter litt førte den Rama langt bort fra hytten. Rama var kommet dypt inn i skogen da han til sist forsto at han aldri ville kunne ta rådyret levende. Så skjøt han etter den, men før den falt, tok Mareech sin sanne skikkelse, og Rama husket Lakshmans advarsel. Han ble urolig. Men demonen etterliknet Ramas stemme og ropte: “Lakshman, min bror, hjelp meg!” Nå ble Rama virkelig redd. Han visste han var blitt lurt. Men hvorfor? Var Sita trygg? Hurtig løp han tilbake til hytten. I mens hørte Sita Ramas rop om hjelp og ropte til Lakshman: “Bror Lakshman, løp til Rama og hjelp ham. Han er i fare!” “Det tror jeg ikke på,” svarte Lakshman. “Dette er et knep fra demonene. Dessuten kan jeg ikke la deg være alene i skogen, det befalte Rama.” Sita ble virkelig sint og sa strengt til ham: ”Bryr du deg ikke om at min herre er i fare? Er det fordi han er din halvbror? Gå, ellers dreper jeg meg selv!” Lakshman følte seg helt hjelpeløs. Han hadde aldri latt være å gjøre det Rama bød ham. Hva skulle han gjøre, for han kunne ikke la være å høre på Sita heller. Så meget mot sin vilje og mot sine egne følelser bestemte han seg for å dra inn i skogen. Men før han gikk, tegnet han en sirkel rundt inngangen til hytten med en stokk og sa: “Gå ikke under noen omstendigheter utenfor denne magiske sirkelen, så skal ikke noe skade deg.” Men Ravana sto gjemt bak et tre og så og hørte alt som skjedde. Han var meget fornøyd da alt gikk som han hadde planlagt. Så fort Lakshman var dradd etter Rama, forvandlet han seg til en gammel sanyasi. Med en tiggerskål nærmet han seg hytten. Sanyasi var alltid velkomne til Ramas hytte, og da Sita så en ved sin dør, ønsket hun ham velkommen og bød ham frukt. Men Ravana ristet på hodet. Han visste at han ikke kunne få Sita med seg så lenge hun var innenfor den magiske sirkelen. For å få henne ut av den sa han: “Jeg er en sanyasi og kan ikke gå inn i et hus. Jeg kan heller ikke ta imot gaven med frukt innefra et hus. Hvis du ønsker at jeg skal motta din gave, må du komme ut og gi den til meg.” Hva skulle Sita gjøre? Hvordan kunne hun sende bort en sanyasi ? Rama ville like det meget dårlig. Og hvordan kunne en gammel sanyasi skade henne? Så Sita gikk ut av den magiske sirkelen på tross av Lakshmans advarsel og bar frukten til den gamle. Men i det øyeblikk hun gjorde det, sprang Ravana rett på henne som en tiger på sitt bytte og grep henne. Hun var skrekkslagen, skrek og kjempet i mot, men forgjeves. Ravana var uten nåde og altfor sterk. Han bar henne opp i sin vogn, som hevet seg mot sky og for avsted. Sita holdt på å besvime av skrekk og sinne og ropte: “Hvordan våger du å gjøre dette mot meg, den store Ramas hustru og Janaks datter? Rama vil drepe deg og ødelegge hele din familie for dette forræderi. O Rama, O Rama, hvor er du? Redd meg fra denne onde demon. Lakshman, tilgi meg mine onde ord og kom meg til hjelp!” Hun klaget 16
høyt og lenge, men ingen hørte, og Ravana fløy lenger og lenger bort. Jatayu sov da Sitas klagerop nådde ham. Da han så opp, så han Ravanas vogn som for gjennom luften med den gråtende Sita. Han fløy opp og prøvde å stoppe vognen med sine vinger. Og han ropte, “Hva ondt har Rama gjort deg siden du bortfører hans hustru? Dette skal du komme til å angre!” Og med sitt nebb hakket han vognen fullstendig i biter så Ravana måtte lande på jorden med Sita i armene. Og der kjempet han og Jatayu lenge. Men fuglen var gammel og ble trett. Blodet blindet ham mens klørne hans rev opp Ravanas rygg, og så gjorde han den store feilen å komme for nær. Demonkongen slo ut med sverdet og skar av ham de mektige vingene. Sita ropte høyt, “Du mistet ditt liv for min skyld, kjære Jatayu!” “Ikke vær redd!” svarte den døende fugl. “Jeg skal leve til Rama kommer, så jeg kan fortelle ham hva som er hendt deg.” Ravana fryktet også at Rama skulle forfølge ham, så han tok Sita i armene, hevet seg opp i luften ved hjelp av sine magiske evner og for videre til Lanka. Men Sita, som nå hadde gitt opp håpet om redning, løsnet sine smykker, en etter en, og kastet dem ned på bakken så de kunne lage et spor for Rama å følge. På et høyt fjell så hun Sugreev, den avsatte apekongen og hans rådgiver Hanuman. Til dem kastet hun også smykker og ropte, “Vit, O konge, at den onde Ravana av Lanka bortfører Sita. Fortell Rama hva som er hendt henne.” Endelig nådde Ravana Lanka, men hvor skulle han la Sita bo? Samme hva han sa, ville hun absolutt ikke bo i slottet. Så han førte henne til Asokalunden, og der holdt han henne bevoktet av hundrevis av kvinnelige demoner. PÅ SØKING ETTER SITA Rama hastet fra den døende Mareech tilbake til hytten da han så Lakshman på veg mot ham. “Har han latt Sita være alene?” undret han. “Lakshman, det var ikke jeg som ropte om hjelp, det var demonen Mareech. Og du hadde rett. Rådyret var ikke et rådyr. Dette er et forræderi, men jeg aner ikke av hvem og hvorfor. Jeg frykter for Sita,” sa han. Sammen ilte de til hytten. De fant den tom, og de fant ikke spor etter henne selv om de løp og lette i alle retninger. Til slutt fant de den døende Jatayu. Fuglen rakk å fortelle dem hele historien, og han utåndet med ordene “Jeg har holdt meg i live for å fortelle dere dette, og nå kan jeg dø i fred.” Rama var utrøstelig. Alle prøvelser hadde han holdt ut med fortrøstning fordi hun var med ham, men hvor var hun nå? Han klarte ikke å tenke på hva hun nå måtte gjennomgå som demonens fange, men hevne henne skulle han. Han skulle ikke drepe bare Ravana, men utrydde hele hans familie. Rama og Lakshman fortsatte til de kom til fjellet der Sugreev holdt til sammen med Hanuman og de andre som hadde fulgt ham. Hanuman møtte dem og spurte hvem de var. “Jeg er Rama, Ayodhyas landflyktige prins,” svarte Rama, “og dette er Lakshman, min bror. Før meg til din konge. Kanskje han kan hjelpe meg på spor av min hustru, Sita, som er bortført av Ravana.” Sugreev ønsket prinsene velkommen til sin leir og sa, “Også jeg sørger over tapet av min dronning og mitt kongerike. Min bror, Bali, har tatt begge og sendt meg i landflyktighet. Hjelp meg å vinne mitt rike tilbake, så skal jeg med mine apers hjelp gi deg hjelp til å vinne Sita tilbake. Vi så henne da demonkongen for forbi med henne.” Og han viste dem de smykkene Sita hadde kastet ned i håp om at de skulle hjelpe dem å finne henne. Ramas øyne sto fulle av tårer da han tok Sitas smykker. Han holdt dem i hånden og sverget, “Nå vil jeg krige mot Ravana og drepe ham. Jeg vil utrydde hele hans slekt for å hevne den sorg han har voldt meg. Men først vil jeg hjelpe Sugreev å drepe Bali og få sitt rike og sin dronning tilbake.” Bali var meget sterk, og Sugreev var redd for ham. Men Ramas ord gjorde ham modig, så han marsjerte mot brorens hovedstad. Planen var at han skulle utfordre sin bror til kamp, og mens de kjempet, skulle Rama skyte Bali med sin bue. Foran porten utfordret Sugreev kongen med veldig røst. Bali kom ut, og da han så sin bror ble han mektig vred, og han for løs på ham. Men mens brødrene sloss, klarte ikke Rama å se forskjell på dem, og han torde ikke skyte av frykt for å treffe Sugreev. Sugreev ventet hele tiden at Rama skulle skyte, men til slutt torde han ikke vente lenger og flyktet hylende og skamfull bort før han ble drept. Etterpå bebreidet han Rama at han hadde sviktet ham, og han angret dypt at han hadde stolt på ham. Rama skammet seg også dypt og sa, “Jeg er meget 17
Page 1 and 2: RAPPORT NR. 1/97 Sidssel Krosby Mel
Page 3 and 4: FORORD I denne rapporten presentere
Page 5 and 6: HINDUISME INNHOLD: OM DE STORE FORT
Page 7 and 8: langs velholdte gater. Menneskene s
Page 9 and 10: vil du nå kunne overvinne alle din
Page 11 and 12: hang i alle hus, og folk flokket se
Page 13 and 14: kongen vendte seg fra Kaikeyi og sa
Page 15: elven Godavari fløt gjennom et ynd
Page 19 and 20: slangene hvislet da de kjente at jo
Page 21 and 22: hun skulle oppleve smerten ved å s
Page 23 and 24: FORTELLINGEN OM KRISHNA Fortellinge
Page 25 and 26: ekkevidde. Vennene stolte jo på at
Page 27 and 28: Vennene ville rope en advarsel til
Page 29 and 30: MAHABHARATA Mahabharata er Indias n
Page 31 and 32: med fetrene for alltid. Kort tid et
Page 33 and 34: skal være en konkurranse i bueskyt
Page 35 and 36: gulltråd. Overalt hvor Duryodhana
Page 37 and 38: ham med et kar i hendene. “Dharma
Page 39 and 40: der. Sahadeva trodde han hadde hør
Page 41 and 42: slektninger for å få det? Jeg vil
Page 43 and 44: Bhima brakte skrekk overalt hvor ha
Page 45: visdom av hans styresett. Etter fem
Page 48 and 49: FORTELLINGEN OM BUDDHA Siddharta Ga
Page 50 and 51: gutt. Hans far, kongen, ordnet det
Page 52 and 53: kom til Devadatta - for Siddhartas
Page 54 and 55: gater og la alt se så fargerikt ut
Page 56 and 57: frisk, du skulle more deg. Hva er i
Page 58 and 59: seg sine fine silkeklær og sine ju
Page 60 and 61: giftige ting som bringer menneskene
Page 62 and 63: ken. På lang avstand så de fem as
Page 64 and 65: din sak. Din eneste sak er å finne
Page 66 and 67:
for andre vesener i skogen hvis du
Page 68 and 69:
JATAKA-FORTELLINGER En jataka er en
Page 70 and 71:
gode elefanten, som hadde ventet t
Page 72 and 73:
fremdeles så vondt i magen at han
Page 74 and 75:
ahminer og ba dem dra til Jettutara
Page 76 and 77:
som deg. Nå vil jeg ta hodet ditt
Page 78 and 79:
Hun åpnet øynene og sa: “Herre,
Page 80 and 81:
SANNHETEN OM HVORDAN VERDEN ER To b
Page 82 and 83:
le bekymret, for de visste at folke
Page 84 and 85:
vennene sine, prøvde hun alltid å
Page 86 and 87:
med dagen, og spurte sin mor om alt
Page 88 and 89:
EN FORTELLING OM PROFETEN MUHAMMEDs
Page 90 and 91:
folk “´Abd al-Muttalib” og pek
Page 92 and 93:
var mindre enn ham. Han kunne sitte
Page 94 and 95:
Herren skal gi deg så du blir tilf
Page 96 and 97:
Men ikke alle muslimer var så held
Page 98 and 99:
at bannbullen i Ka’bahen var spis
Page 100 and 101:
enten som Messias, som profet eller
Page 102 and 103:
Medina, som ble kalt Ansar, det vil
Page 104 and 105:
foran en større!” Med dette ment
Page 106 and 107:
ene likte dette dårlig og sa: “E
Page 108 and 109:
Marias sønn, er Guds ånd og Guds
Page 110 and 111:
Da muslimene til slutt nådde Tabuk
Page 112 and 113:
EN SAMLING MED HADITH FRA AL-SHAMA
Page 114 and 115:
for de kristne og ble vist hen til
Page 116 and 117:
FUGLENES FORSAMLING Farid ud-Din-At
Page 118 and 119:
og klage og begjær. Rosen er min k
Page 120 and 121:
kalde vinder - innse at ingen slipp
Page 122 and 123:
gang til Bou Ali med et gullstykke
Page 124 and 125:
KILDER: BUDDHAS LIV Gjenfortalt ett
show all

Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?