Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

More documents

Recommendations

Info

folk “´Abd al-Muttalib” og pekte på gutten, for de trodde Al-Muttalib hadde skaffet seg en slave. (“’abd” betyr “slave” på arabisk.) Al-Muttalib fortalte dem at dette var hans nevø og Qurayshittenes neste leder. Men fra den dagen het Shaybah alltid ‘Abd al-Muttalib. Det var kjelenavnet hans. Da onkelen døde, ble ‘Abd al-Muttalib leder for stammen, og han var respektert og elsket av alle. LØFTET VED ZAMZAM- KILDEN Siden Zamzam-kilden ble borte på den tiden Qurayshstammen og de andre araberne begynte å dyrke avguder, måtte stammens ledere dra langt avgårde for å hente vannet de skulle gi pilgrimene. En dag da ‘Abd al-Muttalib var dyktig trett av å hente vann, falt han i søvn ved Ka’bahen. Han hadde en drøm, og i drømmen fikk han beskjed om å grave fram Zamzam-kilden. Da han våknet spekulerte han på drømmen, for han visste jo ikke hvor kilden skulle være. Den var forsvunnet lenge før han ble født. Neste dag hadde han samme drøm, men denne gangen fikk han også vite hvor han skulle grave. Sammen med sønnen sin begynte han arbeidet. Men det var så hardt et arbeid at han avla en ed til Gud på at hvis han fikk ti sønner, så skulle han ofre en av dem til Gud. Etter tre dager, fant de kilden, og siden den gang har pilgrimer drukket av den til denne dag. Årene gikk, og ‘Abd al- Muttalib fikk ti sønner. De vokste seg store og sterke, og tiden kom da han måtte innfri sitt løfte til Gud. Han fortalte sønnene om det, og de ble enige om at han skulle trekke lodd. Loddet falt på den yngste sønnen, ‘Abd Allah, som faren var aller mest glad i. Alle ble veldig lei seg, for ‘Abd Allah var ung og godt likt av alle. Hvordan skulle de redde hans liv? De bestemte seg for å dra til Yathrib og spørre en klok gammel kone der. Denne konen spurte dem: “Hva er prisen for en manns liv?” “Ti kameler”, svarte de, for på den tiden var det skikk at hvis en drepte en mann, skulle han betale ti kameler til den dødes familie for å hindre ufred mellom dem. Kona sa da at de skulle dra tilbake til Mekka og kaste loddet mellom ‘Abd Allah og ti kameler. Det gjorde de, og loddet falt på ‘Abd Allah igjen. Ti ganger gjorde de det, og da loddet sto mellom ‘Abd Allah og hundre kameler, falt loddet på de hundre kamelene, og ‘Abd Allah var reddet. ‘Abd al-Muttalib var lykkelig da han kunne ofre de hundre kamelene til Gud og gi mat til hele byen og alle dyrene der også. ‘Abd Allah vokste opp og giftet seg med en kvinne fra Yathrib. Hun het Amina. Noen måneder bodde det unge paret i Yathrib før ‘Abd Allah dro på den årlige reisen til Syria. På turen tilbake ble han syk og døde. Amina sørget dypt over å miste både sin ektemann og faren til det barnet hun ventet. Bare Gud visste at barnet hun bar på, en dag skulle bli en stor profet. ELEFANTÅRET Abraha, som kom fra Etiopia, hadde erobret Yemen og blitt visekonge der. Han la merke til hvor mange karava- ner som dro til Mekka og ble fortalt at de dro på pilgrimsreise dit. Abraha likte dårlig at Mekka var en viktigere plass enn hans eget land. Derfor bygget han en flott kirke av marmor med dører av gull og dekorert med sølv og håpet av folk ville begynne å valfarte til den istedet. Men ingen kom. Da ble han vred og bestemte seg for å ødelegge Ka’bahen. Han samlet seg en stor hær, og fremst i hæren gikk det en kjempestor elefant. Mekkanerne ble redde da de hørte om elefanten. De gikk til ‘Abd al-Muttalib og spurte ham hvordan de skulle få stoppet Abraha så han ikke fikk ødelagt Ka’bahen. Da Abraha sto utenfor Mekka, møtte han ‘Abd al-Muttalib. “Hva ønsker du?” spurte Abraha. Men Abraha hadde tatt ‘Abd al-Muttalibs kameler som gikk og gresset utenfor byen, så ‘Abd al-Muttalib svarte: “Jeg vil ha kamelene mine tilbake!” Abraha ble meget forundret over svaret og sa: “Her kommer jeg for å ødelegge Ka’bahen, dine fedres hellige sted, og du ber om å få kamelene dine tilbake?” ‘Abd al-Muttalib svarte rolig: “Kamelene er mine. Ka’bahen tilhører Gud, og Han vil forsvare den.” Så gikk han tilbake til stammen sin og befalte dem å forlate Mekka og vente på fienden i åsene rundt byen. Da morgenen kom, forberedte Abraha seg på å dra inn i byen. Men plutselig knelte førerelefanten ned og nektet å reise seg. Da de snudde hodet hans mot Yemen derimot, reiste han seg igjen. Men hver gang de snudde ham mot Mekka, knelte han ned. Plutselig kom det også store flokker med fugler. I nebbet bar 90
de små steiner som de slapp ned på Abrahas folk. De som ble truffet, ble syke med en gang. Til og med Abraha ble truffet. Da flyktet hele hæren tilbake til Yemen, der Abraha døde kort tid etterpå. Men mekkanerne vendte tilbake til byen og takket Gud i Ka’bahen. Etter dette ble Quraysh enda mere respektert, og de ble kalt Guds folk. Dette hendte i år 570 A.D., og året ble kalt “Elefantåret”. Dette året reddet Gud Ka’bahen, og Han ville snart la det bli født en profet i Qurayshstammen. EN PROFET BLIR FØDT I Mekka var Aminah ved godt mot på tross av tapet av sin mann. Hun hadde mange drømmer i denne tida. En gang drømte hun at et stort lys skinte ut fra henne. I en annen drøm hørte hun en stemme som sa at hun skulle føde en gutt, og at hans navn skulle være Muhammed. Aminah glemte aldri dette, men hun fortalte ingen om drømmene. På en mandag, den tolvte dagen i måneden Rabi al- Awwal i Elefantåret, fødte Aminah en sønn. Det fortelles at lærde menn den natten så en skinnende ny stjerne på natthimmelen og forsto at en profet var født. ‘Abd al-Muttalib ble lykkelig da han hørte om sønnesønnen. Sju dager etter, da ‘Abd al- Muttalib sov nær Ka’bahen, drømte han at barnet skulle hete Muhammed, som betyr “den lovpriste”. Da Muhammed (Gfvmh) var seks år, tok hans mor ham med til Yathrib for å hilse på sine onkler der. De var der en måned, og Muhammed (Gfvmh) hadde en fin tid sammen med sine fettere. Yathrib har et sunt klima, og han lærte både å svømme og å fly drager. Men på reisen tilbake til Mekka, ble Aminah syk og døde. Hun ble begravet ved landsbyen al-Abwa nær Yathrib. Det var en trist seksåring som kom tilbake til Mekka sammen med morens tjenerinne. Nå var han foreldreløs. Men hans bestefar, ‘Abd al- Muttalib var veldig glad i ham og adopterte ham, og han var med bestefaren overalt. ‘Abd al-Muttalib hadde et teppe han pleide å sitte på nær Ka’bahen. Ingen andre fikk sitte på det. Men nå kunne man se den eldre mannen sammen med sønnesønnen på teppet, og bestefaren sa: “Denne gutten vil engang bli noe stort.” To år senere døde ‘Abd al.Muttalib. Før han døde, ba han sin sønn, Abu Talib, om å adoptere Muhammed (Gfvmh). Onkelen hadde selv mange barn, men han tok øyeblikkelig Muhammed (Gfvmh) til seg som sin egen sønn. DEN FORELDRELØSES BARNDOM Et år tok Abu Talib den lille Muhammed (Gfvmh) med på karavanereisen til Syria. Dette ble Muhammeds første reise nordpå. Etter mange dager kom de til en markedsplass nær Syria, der romerne pleide å handle med araberne. Nær denne markedsplassen bodde det en munk som het Bahira. I cellen hans hadde det bodd munker i generasjoner, og den var full av gamle manuskripter. Bahira så karavanen komme langt borte fra, og han ble forskrekket da han så en stor hvit sky. Det var den eneste skyen på himmelen, og det virket som den holdt seg rett over en av karavanedeltakerne. Enda mere forskrekket ble han da han så at skyen forsvant når denne personen satte seg ned i skyggen av et tre. Fra sine skrifter visste Bahira at en profet var lovet etter Jesus, og han hadde ønsket å se denne profeten før han døde. Han forsto at han hadde vært vitne til et under, og han tenkte at han kanskje hadde fått sitt ønske oppfylt. Han sendte bud til mekkanerne og inviterte dem til å komme og spise med ham. Araberne ble forundret, for de hadde reist forbi Bahira uttallige ganger uten å bli invitert. Da gruppen kom, spurte Bahira om alle i karavanen var kommet. “Nei”, svarte en av dem, “vi lot en av guttene være igjen for å passe kamelene.” Da insisterte Bahira på at de skulle hente ham også. Munken fulgte Muhammed (Gfvmh) med øynene og la merke til mange ting ved ham som stemte med profetiene i de gamle skriftene. Han snakket også med ham og forsto hvor lite glad gutten var for alle avgudene i Ka’bahen. Bahira spurte Abu Talib om gutten var i slekt med ham. “Han er sønnen min”, svarte Abu Talib. Men Bahira sa at det ikke kunne være tilfelle, for den de ventet på, skulle være foreldreløs. og han påla Abu Talib å vokte over Muhammed (Gfvmh) og ta godt vare på ham. Mange historier fortelles fra Muhammeds barndom og ungdom. Han var en stillferdig og tenksom gutt. Alltid var han snill mot dyrene og dem som 91
Page 1 and 2:
RAPPORT NR. 1/97 Sidssel Krosby Mel
Page 3 and 4:
FORORD I denne rapporten presentere
Page 5 and 6:
HINDUISME INNHOLD: OM DE STORE FORT
Page 7 and 8:
langs velholdte gater. Menneskene s
Page 9 and 10:
vil du nå kunne overvinne alle din
Page 11 and 12:
hang i alle hus, og folk flokket se
Page 13 and 14:
kongen vendte seg fra Kaikeyi og sa
Page 15 and 16:
elven Godavari fløt gjennom et ynd
Page 17 and 18:
høyt og lenge, men ingen hørte, o
Page 19 and 20:
slangene hvislet da de kjente at jo
Page 21 and 22:
hun skulle oppleve smerten ved å s
Page 23 and 24:
FORTELLINGEN OM KRISHNA Fortellinge
Page 25 and 26:
ekkevidde. Vennene stolte jo på at
Page 27 and 28:
Vennene ville rope en advarsel til
Page 29 and 30:
MAHABHARATA Mahabharata er Indias n
Page 31 and 32:
med fetrene for alltid. Kort tid et
Page 33 and 34:
skal være en konkurranse i bueskyt
Page 35 and 36:
gulltråd. Overalt hvor Duryodhana
Page 37 and 38:
ham med et kar i hendene. “Dharma
Page 39 and 40: der. Sahadeva trodde han hadde hør
Page 41 and 42: slektninger for å få det? Jeg vil
Page 43 and 44: Bhima brakte skrekk overalt hvor ha
Page 45: visdom av hans styresett. Etter fem
Page 48 and 49: FORTELLINGEN OM BUDDHA Siddharta Ga
Page 50 and 51: gutt. Hans far, kongen, ordnet det
Page 52 and 53: kom til Devadatta - for Siddhartas
Page 54 and 55: gater og la alt se så fargerikt ut
Page 56 and 57: frisk, du skulle more deg. Hva er i
Page 58 and 59: seg sine fine silkeklær og sine ju
Page 60 and 61: giftige ting som bringer menneskene
Page 62 and 63: ken. På lang avstand så de fem as
Page 64 and 65: din sak. Din eneste sak er å finne
Page 66 and 67: for andre vesener i skogen hvis du
Page 68 and 69: JATAKA-FORTELLINGER En jataka er en
Page 70 and 71: gode elefanten, som hadde ventet t
Page 72 and 73: fremdeles så vondt i magen at han
Page 74 and 75: ahminer og ba dem dra til Jettutara
Page 76 and 77: som deg. Nå vil jeg ta hodet ditt
Page 78 and 79: Hun åpnet øynene og sa: “Herre,
Page 80 and 81: SANNHETEN OM HVORDAN VERDEN ER To b
Page 82 and 83: le bekymret, for de visste at folke
Page 84 and 85: vennene sine, prøvde hun alltid å
Page 86 and 87: med dagen, og spurte sin mor om alt
Page 88 and 89: EN FORTELLING OM PROFETEN MUHAMMEDs
Page 92 and 93: var mindre enn ham. Han kunne sitte
Page 94 and 95: Herren skal gi deg så du blir tilf
Page 96 and 97: Men ikke alle muslimer var så held
Page 98 and 99: at bannbullen i Ka’bahen var spis
Page 100 and 101: enten som Messias, som profet eller
Page 102 and 103: Medina, som ble kalt Ansar, det vil
Page 104 and 105: foran en større!” Med dette ment
Page 106 and 107: ene likte dette dårlig og sa: “E
Page 108 and 109: Marias sønn, er Guds ånd og Guds
Page 110 and 111: Da muslimene til slutt nådde Tabuk
Page 112 and 113: EN SAMLING MED HADITH FRA AL-SHAMA
Page 114 and 115: for de kristne og ble vist hen til
Page 116 and 117: FUGLENES FORSAMLING Farid ud-Din-At
Page 118 and 119: og klage og begjær. Rosen er min k
Page 120 and 121: kalde vinder - innse at ingen slipp
Page 122 and 123: gang til Bou Ali med et gullstykke
Page 124 and 125: KILDER: BUDDHAS LIV Gjenfortalt ett
show all

Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?