Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

More documents

Recommendations

Info

at bannbullen i Ka’bahen var spist opp av hvite maur, med unntak av ordene “I ditt navn, O Gud” som hadde stått øverst på bannbullen. Abu Talib tok med seg lederne for Qurayshstammen og viste dem disse ordene og bebreidet dem bittert deres grusomhet mot muslimene og deres egen slekt. Deretter gikk fem av lederne inn til muslimene og ba dem komme ut i fred. SORGENS ÅR Det var gått åtte år siden profetkallet kom til Muhammed (Gfvmh), og muslimene kunne vende tilbake til et normalt liv. Men disse årene hadde tæret hårdt på kreftene. Abu Talib døde noen uker etter at bannlysingen ble opphevet. Også Khadijah var sterkt svekket og døde noen uker etter det. Slik mistet Profeten (Gfvmh) både sin elskede kone og sin venn og beskytter på samme tid. Hun hadde vært hans tilflukt i alle hans prøvelser og tvil. Hun hadde trodd på ham og oppmuntret ham og hadde vært hans trøst og glede ved sin tillit og sitt gode hjerte. Om henne sa han: “Da jeg var fattig, gjorde hun meg rik. Når man kalte meg en løgner, var det bare hun som trodde på meg. Når hele verden var imot meg, var hun alene trofast.” Profeten (Gfvmh) var ikke bare ensom nå, men også i en farlig situasjon. Abu Talib hadde vært hans siste bånd til Quraysh, og han følte at deres hjerter var lukket for ham og hans budskap. Derfor vandret han til byen Ta’if, sju mil øst for Mekka, for å se om de ville ta imot ham. Han forkynte budskapet for dem alle steder der folk samlet seg, men ingen ville høre. De bare lo av ham, og barna kastet stein på ham. På vegen tilbake satte han seg trett og sliten ned ved en mur utenfor byen, en mur som tilhørte hagen til to brødre. De hørte Profeten (Gfvmh) be høyt i sin fortvilelse og fikk medlidenhet med ham. De sendte en slave ut til ham med et fat med druer. Profeten (Gfvmh) takket og sa “Bismilla” (I Guds Navn) før han begynte å spise. Slaven, som het ‘Addas, spurte hva ordene betydde, for “det er ikke slik folk heromkring pleier å snakke”. “Hvor kommer du fra, ‘Addas, og hva er din religion?” spurte Profeten (Gfvmh). “Jeg er en kristen fra den assyriske byen Ninive”, svarte han. “Fra den samme byen som den gode mannen Jonas, sønn til Matta”, tilføyet Profeten (Gfvmh). “Hvordan har det seg at du har hørt om ham?” spurte ‘Addas. “Han er min bror - han var en profet, og jeg er en profet”, svarte Guds budbringer. ‘Addas bøyet seg og kysset Profetens hode, hans hender og hans føtter, for nå så han at dette var en virkelig profet. Men Profeten (Gfvmh) gikk tilbake til Mekka. Nå visste han at Gud aldri ville forlate ham. Reisen til Ta’if hadde ikke vært forgjeves, for ‘Addas, den kristne, var blitt en muslim, og dette var begynnelsen på store forandringer. NATTEREISEN OG OPPSTIGNINGEN TIL HIMMELEN Det hendte en natt, mens Profeten (Gfvmh) sov i nærheten av Ka’bahen på samme sted som ‘Abd al-Muttalib pleide å sove, at erkeengelen Gabriel vekket ham. Senere fortalte Profeten (Gfvmh), “Jeg satte meg opp, og han grep meg i armen. Jeg sto ved siden av ham, og han førte meg til døren der det sto en hvit kamel som jeg skulle ride på.” Profeten (Gfvmh) fortalte at han satte seg på kamelen med erkeengelen Gabriel ved siden av seg, og at de på et øyeblikk red fra Mekka til det helligste stedet i det fjerne Jerusalem. Der møtte de Abraham, Moses og Jesus i en gruppe med profeter. Profeten Muhammed (Gfvmh) ledet dem i bønn som deres imam. Så ga de ham to mugger, en med vin og en med melk. Han valgte melken og takket nei til vinen, og erkeengelen Gabriel sa: “Du er vegledet rett med hensyn til menneskets sanne natur, fitrah, og det vil også ditt folk bli, Muhammed. Vin er forbudt for dere.” Så fortalte Profeten (Gfvmh) hvordan de var kommet gjennom himmelportene og hadde sett utallige engler. Blant dem var også Malik, helvetes vokter, som aldri smiler. Malik viste Profeten (Gfvmh) et glimt av helvete og hvilke lidelser de som er der, må gjennomgå. Deretter ble Profeten (Gfvmh) båret av engler gjennom de sju himler, en etter en. Han så igjen Jesus, Moses og Abraham. Han så også Johannes, Josef, Enoch og Aaron. Til slutt nådde han fram til det aller høyeste, Lote-treet, sidrat 98
al-muntaha,der ingen profet har vært før. Her mottok Profeten (Gfvmh) en åpenbaring av alt muslimer tror. “Sendebudet tror på det som er ham åpenbart fra Herren, så også de troende. Hver og en tror på Gud, Hans engler, Hans skrifter og Hans sendebud: “Vi gjør ingen forskjell på noen av Hans sendebud” De sier: “Vi hører, og vi adlyder. Din tilgivelse, Herre! Til Deg fører vandringen hen!” (Koranen 2, 285) Så ble han tatt inn i lyset fra Guds strålende nærvær og ble pålagt at muslimer skal be femti ganger om dagen. “På vegen tilbake møtte jeg Moses, og han var en god venn for dere! Han spurte hvor mange ganger om dagen jeg skulle be. Da jeg svarte femti ganger, sa han: “Bønn er en alvorlig sak, og ditt folk er svakt. Gå tilbake til din Herre og be ham sette et lavere antall for deg og dine troende.” Jeg gjorde det, og han tok bort ti. Igjen møtte jeg Moses, og han sa det samme. Slik fortsatte det til bare fem bønner om dagen var igjen. Igjen ga Moses meg samme råd. Men da svarte jeg at jeg ville skamme meg over å be om færre bønner. Men den blant dere som trofast frembærer fem bønner, vil belønnes som om dere hadde bedt femti ganger.” Om morgenen da Profeten (Gfvmh) kom tilbake til Mekka, fortalte han Quraysh hva som var skjedd. Nesten ingen ville tro det når han sa at han hadde vært i Jerusalem om natten. Da sa han: “På reisen møtte jeg en stor karavane. Kamelene ble redde da de så Borak, min kamel, og en av dem sprang ut i ørkenen, men jeg viste folkene hvor de kunne finne den. På hjemvegen møtte jeg en annen karavane, der alle lå og sov. Det sto en tildekket vannkrukke der. Jeg tok lokket av og drakk opp vannet og la lokket på igjen. Hvis dere vil undersøke om dette stemmer, så er denne karavanen nå på veg mot Tanishøyden. Fremst går det en mørkebrun kamel, lastet med to sekker, den ene svart og den andre mangefarget.” Folk skyndte seg å se etter, og de fant det akkurat slik Profeten (Gfvmh) hadde sagt. De spurte om vannkrukken, og folkene i karavanen svarte: “Vi hadde fylt den med vann og lagt lokk på, og da vi våknet, var det ikke vann i den.” Da den andre karavanen nådde fram, bekreftet folkene i den at kamelene var blitt redde og at en av dem var løpt ut i ørkenen. Da hadde de hørt en menneskestemme som sa hvor kamelen var. Nå gikk noen til Abu Bakr og sa: “Hva ville du si hvis Profeten påsto at han hadde vært i Jerusalem i natt?” “Ved Gud”, svarte Abu Bakr, “hvis han selv sier det, så må det være sant. Hva er så utrolig ved det? Åpenbaringer kommer fra himmelen til jorden på mindre enn en time, og det er likevel lengre enn en reise til Jerusalem.” Så gikk Abu Bakr til Profeten (Gfvmh) og spurte: “Har du fortalt folket at du har vært i Jerusalem?” “Ja”, svarte Profeten (Gfvmh). “Beskriv byen for meg”, sa Abu Bakr. “Jeg har vært der og kan bevitne om du snakker sant.” Profeten (Gfvmh) fortalte siden at det var som han så byen ligge brettet ut foran seg, og han begynte å beskrive de enkelte bydelene i detalj. Da avbrøt Abu Bakr ham og sa: “Du snakker sant. Jeg bevitner at du er en Guds profet som har sett alt dette.” “I Guds, den Barmhjertiges, Den Nåderikes navn. Ære være Ham, som førte Sin tjener nattestid, fra den hellige moske til Aqsamoskeen, hvis omgivelser Vi har velsignet, for å vise ham noen av Våre tegn. For Han er den som hører, - ser. Koranen, 17,1) DET FØRSTE ‘AQABAH- LØFTET I Yathrib bodde på den tiden to hedenske stammer, Aws og Khazraj, og dessuten tre jødiske klaner. Det rådde fiendskap mellom de hedenske stammene og jødene, og det var ingen som hadde makten i byen. Da jødene hørte om Muhammed (Gfvmh), tenkte de at han kanskje var den Messias de ventet på, eller iallfall en profet. Og de hedenske stammene tenkte at han var en slektning av dem gjennom sin mor, og at han kunne bli et redskap for dem i striden med jødene. Troen på en Gud var ikke fremmed for de hedenske araberne, og de tenkte også at hvis Muhammed (Gfvmh) virkelig var den profeten mange ventet på, ville han kunne ta plassen til jødenes Messias. Slik var alle i Yathrib rede til å ønske Muhammed (Gfvmh) velkommen til byen, 99
Page 1 and 2:
RAPPORT NR. 1/97 Sidssel Krosby Mel
Page 3 and 4:
FORORD I denne rapporten presentere
Page 5 and 6:
HINDUISME INNHOLD: OM DE STORE FORT
Page 7 and 8:
langs velholdte gater. Menneskene s
Page 9 and 10:
vil du nå kunne overvinne alle din
Page 11 and 12:
hang i alle hus, og folk flokket se
Page 13 and 14:
kongen vendte seg fra Kaikeyi og sa
Page 15 and 16:
elven Godavari fløt gjennom et ynd
Page 17 and 18:
høyt og lenge, men ingen hørte, o
Page 19 and 20:
slangene hvislet da de kjente at jo
Page 21 and 22:
hun skulle oppleve smerten ved å s
Page 23 and 24:
FORTELLINGEN OM KRISHNA Fortellinge
Page 25 and 26:
ekkevidde. Vennene stolte jo på at
Page 27 and 28:
Vennene ville rope en advarsel til
Page 29 and 30:
MAHABHARATA Mahabharata er Indias n
Page 31 and 32:
med fetrene for alltid. Kort tid et
Page 33 and 34:
skal være en konkurranse i bueskyt
Page 35 and 36:
gulltråd. Overalt hvor Duryodhana
Page 37 and 38:
ham med et kar i hendene. “Dharma
Page 39 and 40:
der. Sahadeva trodde han hadde hør
Page 41 and 42:
slektninger for å få det? Jeg vil
Page 43 and 44:
Bhima brakte skrekk overalt hvor ha
Page 45:
visdom av hans styresett. Etter fem
Page 48 and 49: FORTELLINGEN OM BUDDHA Siddharta Ga
Page 50 and 51: gutt. Hans far, kongen, ordnet det
Page 52 and 53: kom til Devadatta - for Siddhartas
Page 54 and 55: gater og la alt se så fargerikt ut
Page 56 and 57: frisk, du skulle more deg. Hva er i
Page 58 and 59: seg sine fine silkeklær og sine ju
Page 60 and 61: giftige ting som bringer menneskene
Page 62 and 63: ken. På lang avstand så de fem as
Page 64 and 65: din sak. Din eneste sak er å finne
Page 66 and 67: for andre vesener i skogen hvis du
Page 68 and 69: JATAKA-FORTELLINGER En jataka er en
Page 70 and 71: gode elefanten, som hadde ventet t
Page 72 and 73: fremdeles så vondt i magen at han
Page 74 and 75: ahminer og ba dem dra til Jettutara
Page 76 and 77: som deg. Nå vil jeg ta hodet ditt
Page 78 and 79: Hun åpnet øynene og sa: “Herre,
Page 80 and 81: SANNHETEN OM HVORDAN VERDEN ER To b
Page 82 and 83: le bekymret, for de visste at folke
Page 84 and 85: vennene sine, prøvde hun alltid å
Page 86 and 87: med dagen, og spurte sin mor om alt
Page 88 and 89: EN FORTELLING OM PROFETEN MUHAMMEDs
Page 90 and 91: folk “´Abd al-Muttalib” og pek
Page 92 and 93: var mindre enn ham. Han kunne sitte
Page 94 and 95: Herren skal gi deg så du blir tilf
Page 96 and 97: Men ikke alle muslimer var så held
Page 100 and 101: enten som Messias, som profet eller
Page 102 and 103: Medina, som ble kalt Ansar, det vil
Page 104 and 105: foran en større!” Med dette ment
Page 106 and 107: ene likte dette dårlig og sa: “E
Page 108 and 109: Marias sønn, er Guds ånd og Guds
Page 110 and 111: Da muslimene til slutt nådde Tabuk
Page 112 and 113: EN SAMLING MED HADITH FRA AL-SHAMA
Page 114 and 115: for de kristne og ble vist hen til
Page 116 and 117: FUGLENES FORSAMLING Farid ud-Din-At
Page 118 and 119: og klage og begjær. Rosen er min k
Page 120 and 121: kalde vinder - innse at ingen slipp
Page 122 and 123: gang til Bou Ali med et gullstykke
Page 124 and 125: KILDER: BUDDHAS LIV Gjenfortalt ett
show all

Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?