Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

for de kristne og ble vist hen til
kirkens biskop. Jeg gikk til ham
og sa, “Jeg vil bli en kristen og
vil gjerne bli din tjener, lære av
deg og be sammen med deg.”
Biskopen tok imot meg, og
jeg ble tatt opp i kirken som
hans tjener. Men jeg fant fort ut
at mannen var korrupt. Han påla
sin menighet å gi mange og
rike ofre for å oppnå velsignelse,
men istedet for å gi gavene
videre til de fattige og trengende,
slik menigheten trodde, samlet
han seg rikdommer selv. Da
biskopen døde, og menigheten
samlet seg for å gi ham en fin
begravelse, fortalte jeg dem om
hans korrupte forvaltning og
viste dem hvor han hadde
samlet alle deres gaver. Da de
så de store beholderne med
gull og sølv, sa de, “Ved Gud,
vi vil ikke begrave ham!” Så de
spikret ham til et kors og kastet
steiner på ham.
Selv fortsette jeg som tjener
for hans etterfølger. Den nye
biskopen var en asket som
lengtet til himmelen og brukte
all sin tid til tilbedelse, dag og
natt. Jeg følte stor hengivenhet
for ham og tilbrakte mye tid
sammen med ham.”
Etter denne biskopens død,
knyttet Salman seg til ulike
kristne ledere, i Mosul, Nisibis
og andre steder. Den siste
hadde fortalt ham om en profet
i arabernes land, som skulle
være fullstedig ukorrupt og
ærlig og som nok ville ta imot
gaver, men aldri bruke almisser
(sadaqa) på seg selv.
Salman fortsetter sin fortelling:
“Det kom en gruppe arabiske
ledere gjennom
Ammuriyah, og jeg ba dem ta
meg med til arabernes land mot
den pengesummen jeg kunne
tilby. De var villige til det, og
jeg betalte dem. Men da vi kom
til Wadi al-Qura (en oase
mellom Median og Syria), brøt de
avtalen med meg og solgte meg
som slave til en jøde. Jeg arbeidet
for denne jøden en tid, men ble
etter en stund solgt til hans nevø,
som hørte til Banu Qurayzahklanen.
Denne nevøen tok meg
med til Yathrib, byen med palmelundene
som de kristne i
Ammuriyah hadde kalt den.
Dette skjedde da Profeten
(Gfvmh) innbød sitt folk i
Mekka til å bli muslimer, men
jeg hørte ikke noe om ham
fordi jeg måtte arbeide så hårdt
som slave.
Da Profeten (Gfvmh) kom til
Yathrib etter sin hijrah fra Mekka,
var jeg opptatt med arbeid i
toppen av et palmetre, og min
herre satt nede under treet.
En av hans nevøer kom bort
til ham og sa: “Måtte Gud slå
ned mennene fra Aws ig Khazrai
(de to viktigste arabiske stammene
i Yathrib). Ved Gud, nå
samler de seg ved Quba for å
møte en mann som er kommet
fra Mekka i dag. Han sier han
er en Profet.”
Jeg ble het da jeg hørte dette
og begynte å skjelve så jeg
trodde jeg skulle falle ned av
treet. Men jeg klatret ned og
spurte min herres nevø: “Hva
sa du? Fortell meg igjen hvilke
nyheter du har.”
Min herre ble rasende og slo
meg. “Hva raker det deg? Gå og
gjør jobben din!” ropte han.
Den kvelden tok jeg noen
dadler jeg hadde samlet og gikk
bort til stedet der Profeten
(Gfvmh) hadde slått leir. Jeg
gikk bort til ham og sa: “Jeg har
hørt at du er en rettferdig mann,
og at dine menn er fremmede
her og trenger mat. Her er en
gave fra meg som sadaqa. Jeg
forstår at dere trenger det mere
enn noen annen.”
Profeten (Gfvmh) lot sine
menn spise, men selv spiste
han ingen ting. Da samlet jeg
flere dadler, og da Profeten
(Gfvmh) brøt opp for å dra til
Medina, gikk jeg til ham og sa:
“Jeg la merke til at du ikke
spiste av den sadaqah jeg ga
dere. Men dette er en gave til
deg.” Av denne gaven spiste
både han og hans menn.”
Profetens strenge ærlighet
var et av de trekkene som fikk
Salman til å tro på ham og
slutte seg til ham. Profeten
(Gfvmh) betalte den jødiske
slaveeieren den avtalte pris for
å kjøpe Salman fri, og han
plantet selv det avtalte antall
palmetrær som skulle sikre
Salmans fribrev. Etter at Salman
sluttet seg til Islam,
pleidde han å presentere seg
slik: “Jeg er Salman, Islams
sønn av Adams barn”.
Salman spilte en viktig rolle
i kampene det nye muslimske
samfunnet måtte kjempe. I
“Slaget ved vollgraven” var det
han som innførte den nye
militære strategien. Det var han
som foreslo at de skulle grave
diker rundt Medina for å holde
Qurayshittene stangen. Da Abu
Sufyan, mekkanernes leder, så
vollgraven, sa han: “Denne
manøveren er aldri brukt av
arabere før.”
Salman ble kjent som “Salman
den gode”. Han var en
lærd mann som levde enkelt og
uten komfort. Han hadde en
kappe å kle seg med og å sove
114