Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin
Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin
Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
og behagelig. Det <strong>tre</strong>dje slottet<br />
skal brukes i regntiden. Legg<br />
disse slottene i en stor park<br />
med vakker utsikt i alle retninger.<br />
Og rundt parken skal du<br />
bygge en høy mur, slik at ikke<br />
noe ubehagelig eller stygt <strong>fra</strong><br />
verden utenfor skal komme<br />
inn. Alt skal være så fullkomment<br />
at prins Siddharta aldri<br />
skal fristes til å forlate stedet!”<br />
Kongen gjorde alt som sto i<br />
hans makt for å gjøre disse<br />
slottene slik at prinsen skulle<br />
trives i dem. Han skaffet de<br />
dyktigste musikere i riket til å<br />
spille der hele dagen og til<br />
langt på natt. Alle tjenestefolkene<br />
var vakre unge piker<br />
og danserinner, og kokkene<br />
skulle servere en uopphørlig<br />
varierende meny av mat. Ingen<br />
ting skulle det finnes i slottene<br />
som kunne forstyrre prinsens<br />
sinnsro og få ham til ønske seg<br />
til et annet sted.<br />
Slik levde prins Siddharta i<br />
mange år i disse paradisiske<br />
omgivelser. Fra morgen til<br />
kveld ble han underholdt på<br />
tusen ulike måter. Aldri så han<br />
noe som ikke var vakkert, aldri<br />
hørte han noe som ikke lød<br />
mykt og behagelig.<br />
Hvis for eksempel en av<br />
tjenestefolkene ble syke, ble<br />
hun flyttet ut av slottet og fikk<br />
ikke komme tilbake før hun var<br />
frisk igjen. Slik så prinsen aldri<br />
noen som var syke eller noe<br />
som kunne plage hans milde<br />
sinn. Kongen ga til og med<br />
ordre om at ingen som snakket<br />
med prinsen skulle nevne noe<br />
som var trist eller leit. Og når<br />
blomstene i hagen begynte å<br />
visne, ble de plukket eller<br />
fjernet med en gang. En gartner<br />
hadde det som sin spesialjobb!<br />
På den måten så prinsen aldri<br />
noe som visnet eller døde, og<br />
han ble fullstendig uvitende<br />
om alt som er ubehagelig og<br />
lidelsesfylt i verden.<br />
Tiden gikk som i en drøm.<br />
Yasodhara fødte en sønn,<br />
Rahula, og alt syntes fullkomment.<br />
Kongen var glad og<br />
fornøyd siden det så ut som<br />
hans planer om å holde prinsen<br />
fanget i det kongelige liv så ut<br />
til å lykkes så bra. Men skjebnen<br />
ville det annerledes.<br />
Siddharta, hvis fødsel hadde<br />
fått hele skapningen til å juble,<br />
skulle ikke tilbringe hele sitt liv<br />
i slik ørkesløs velstand. Når<br />
tidens fylde kom, skulle han<br />
oppdage sitt livs sanne mål.<br />
EN SKJØNNHETENS SANG<br />
En aften etter middag lå<br />
prins Siddharta med hodet i<br />
Yasodharas fang. Musikerne<br />
spillte vakre melodier, og<br />
kammerpikene hvisket og lo<br />
stille med hverandre. Aftenen<br />
var lik så mange av dem prinsen<br />
hadde opplevd siden han<br />
flyttet inn i palassene hans far<br />
hadde bygget til ham. Men<br />
denne aftenen følte han seg<br />
urolig. Han ba sin yndlingssanger<br />
synge en sang til å<br />
sovne av, en sang som han<br />
aldri hadde hørt før.<br />
Sangeren ville gjerne det og<br />
begynte å synge en sang av alle<br />
de ordene som falt henne inn,<br />
mens hun klimpret stille på<br />
s<strong>tre</strong>ngeinstrumentet sitt. Hun<br />
sang om alt det vakre i verden,<br />
om fremmede land hun hadde<br />
reist i som barn, og om gyldne<br />
byer der det bodde lykkelige<br />
mennesker. Prinsen var henrykt<br />
og spurte sangeren, “Si nå<br />
helt sant, er det virkelig slike<br />
vakre steder utenfor denne<br />
parkens murer? Hvordan lever<br />
menneskene i byen? Finnes det<br />
ting i denne verden som er<br />
vakrere enn det jeg ser her i<br />
disse praktfulle palassene? Vær<br />
så snill, fortell meg alt du vet!”<br />
“O prins”, svarte hun”, disse<br />
palassene er i sannhet praktfulle,<br />
men det er mange andre<br />
skjønne ting å se i den vide<br />
verden. Det er store byer og<br />
mindre byer, fjell og daler,<br />
fjerne land hvor folkene snakker<br />
merkelige språk. Mye har<br />
jeg sett, og mye mere har jeg<br />
bare hørt om. Dine palasser og<br />
parker er i sannhet praktfulle,<br />
men det er mye å se utenfor<br />
deres murer.”<br />
Da prinsen hørte dette, ble<br />
han interessert i å se alle disse<br />
fremmede og vidunderlige<br />
tingene selv. I mange år hadde<br />
han vært tilfreds med å leve<br />
innenfor murene rundt palassene<br />
og parken og glemt alt<br />
som lå utenfor. Men nå ville<br />
han dra ut, og han sendte<br />
beskjed til kongen at det skulle<br />
gjøres istand til en reise ut i<br />
byen utenfor parkens murer.<br />
Da kongen fikk denne beskjeden<br />
<strong>fra</strong> sin sønn, tenkte han,<br />
“Min sønn har lyst til å se vårt<br />
kongedømme! Slik skal det<br />
være!<br />
Lenge nok har han levd bak<br />
murene. Det er på tide at han<br />
ser det kongedømme han en<br />
dag skal regjere over.”<br />
ET UVENTET SYN<br />
Kongen ønsket fremdeles å<br />
sikre seg at sønnen ikke skulle<br />
få se noe som gjorde ham<br />
urolig på sin tur ut i byen. Det<br />
kunne få ham til å ønske å<br />
forlate kongedømmet og følge<br />
et liv i ensomhet. Dagen før<br />
prinsen skulle dra ut, sendte<br />
derfor kongen sine tjenere og<br />
soldater ut med beskjeden:<br />
“Kongens ordre! I morgen vil<br />
Hans kongelige høyhet prins<br />
Siddharta besøke hovedstaden<br />
Kapilavastu. Pynt alle hus og<br />
53