Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

More documents

Recommendations

Info

gang til Bou Ali med et gullstykke og sa: “Dette er en gave fra meg.” Sheiken svarte: “Helt siden jeg bega meg på Vegen, har jeg ikke mottatt gaver fra andre enn Gud.” Konen lo og sa: “Det er bra. Og hvor mange ser du her, ærverdige sheik? Den mann som vandrer Vegen, ser bare en, og i hvert et tempel ser han Kaba’ens sten!” Pilgrimen ser Gud i alle former og er selv bare en av dem. FORVIRRINGENS DAL Når du denne dalen, blir alt snudd på hodet. Du fryser i ilden, og du stekes i isen. Du har mistet vegen, og den enheten du kjente, er tapt. Sjelen er sprengt i biter og vet ingen ting om sammenhenger. Hvis noen spør om du er full eller edru, kan du ikke svare, for du har ikke sikker kunnskap om noen ting, ikke engang om din egen tvil. Du vet ikke om du drømmer eller er våken. En sufi hørte noen rope: “Jeg har mistet nøkkelen min. Hvis noen finner den, må de gi meg den. Døren min er låst, og jeg klarer ikke komme inn. Kan noen hjelpe meg?” Sufien sa: “Hvorfor klager du, som vet hvor døren din er? Hvis du står en stund, kommer det sikkert noen og lukker deg inn. Du maser for ingen ting. Men jeg har større grunn til å klage, for jeg har mistet både nøkkel og dør!” HJELPELØSHETENS OG INTETHETENS DAL Her føler du deg både lam og døv, og du har glemt alt. Du har mistet deg selv. En sverm av møll samlet seg utenfor ett av slottets vinduer der det sto et lys og brant. De ville vite hva det var som lyste, og de sendte en avsted for å finne ut av det. Men da denne første utsendingen kom tilbake, sa møllenes leder: “Han vet ingen ting om flammen.” Så fløy en annen møll ut. Han sirklet rundt og rundt flammen, nærmere og nærmere, til møll og flamme ble til ett i lyset. Da sa lederen: “Han vet og kjenner den sannheten vi søker og som ikke kan forklares med ord.” Nå tidde hærfuglen. Men fuglene, som hadde hørt hans preken, var fylt av skrekk ved tanken på å følge den Vegen han hadde beskrevet. Noen døde rett og slett av redsel der og da. Andre vendte om og fløy bort. Men en stor flokk samlet seg og dro avsted. I mange år reiste de. Til slutt nådde de det strålende stedet hærfuglen førte dem til. Men av de mange tusen fuglene var nesten alle blitt borte på vegen. Mange var druknet i havet, andre var døde av tørst i de golde daler og fjell. Noen var spist av pantere og tigre, noen ble gale og drepte hverandre for et byggkorn. Og mange gikk til grunne uten å ane hva de var reist ut for å finne. Av alle dem som dro ut, var det bare tretti fugler igjen. Tretti utslitte og pjuskete fugler sto foran et lys hvis skinn ville fått solen til å forsvinne. En budbringer fra kongen kom ut til dem og spurte: “Hvem er dere? Hvor kommer dere fra? Hva ønsker dere her?” De svarte: “Vi fløy hit for å hylde Simorghen som vår rette konge. Av alle de tusener som begynte reisen, er det bare vi tretti tilbake. Var det et falskt håp som førte oss hit, eller får vi se vår herskers åsyn?” Budbringeren sa: “Kongen dere lengter etter, bor i en herlighet dere ikke kan tåle. Hvem er dere? Dere er ikke mere enn maur på hans dørterskel.” Men fuglene ga seg ikke. “Vår konge vil ikke overgi oss til sorg og savn etter alle de farer vi har vært igjennom på Vegen,” svarte de. Budbringeren sa: “Majestetens lys vil fortære deres sjeler, og alt dere har gjennomgått, vil være forgjeves.” De svarte ham: “Hvorfor skulle møllen flykte fra den flammen den begjærer mere enn alt annet? Om kongen ikke tar imot oss, oppnår vi i alle fall å fortæres i Hans ild. Det er det vi ønsker.” Slik gjorde kjærligheten de utslitte og pjuskete fuglene uforferdete og modige. Budbringeren hørte uforstyrrelig på dem og bebreidet dem ikke deres iherdighet. Langsomt låste han opp porten, trakk tilside hundre slør, og for fuglenes vantro, forvirrede blikk skinte det utilslørede innerste lysenes lys. Han førte dem til tronen, og der ga han dem et skriftstykke å lese. De tretti fuglene leste, og det de leste var om sitt eget liv og sin 122
egen sjel. De så seg selv, all sin synd, og de krympet seg i skam. Men skammen renset dem, og de merket nytt liv strømme gjennom seg - et himmelsk, evig lys. I dette lyset skinte de tretti som en. Der, i Simorghs strålende ansikt så de seg selv, den jordiske simorgh - med ærefrykt stirret de og våget til slutt å fatte at de var Simorghen og reisens mål. De ser Simorghen - de stirrer på seg selv og ser en annen Simorgh stå der. De ser på begge og ser at de er en, og målet er nådd. Uten lyd spør de: “Hvordan har det seg at “vi” ikke kan skjelnes fra “Deg”?” Og like lydløst stille svarer deres skinnende Herre: “Jeg er et speil foran deres øyne, og enhver som kommer inn i mitt lys, ser seg selv, sin egen enestående virkelighet. Dere kom som tretti fugler, og derfor så dere de samme tretti - hverken flere eller færre. Hvis femti kom - ville de her se femti. Slik er svaret. Skjønt dere har kjempet, fløyet langt, er det dere selv dere ser, og det er dette dere er. Reisen var i Meg, Mine gjerninger gjorde dere, dere har sovet trygt i Virkelighetens innerste helligdom.” Mens fuglene hørte Simorghens ord, oppløste de seg og ble borte som skygger for solskinn. Hverken pilgrimer eller leder ble tilbake. Simorghen tidde, og stillhet rådde. NOEN FORKLARINGER Leili og Majnoun er det store kjærlighetsparret i arabisk og persisk diktning. De var barn av fiendtlige stammer, og Leilis far forbød dem å treffes. Han giftet Leili bort med en annen, og Majnoun bodde i utkanten av ørkenen blant ville dyr. Fortellin- gene om dem ender med at de begge dør av kjærlighetssorg. Majnous galskap er et ofte brukt bilde på sjelens lengsel etter Gud. Bismillah betyr: I GUDS NAVN. 123
Page 1 and 2:
RAPPORT NR. 1/97 Sidssel Krosby Mel
Page 3 and 4:
FORORD I denne rapporten presentere
Page 5 and 6:
HINDUISME INNHOLD: OM DE STORE FORT
Page 7 and 8:
langs velholdte gater. Menneskene s
Page 9 and 10:
vil du nå kunne overvinne alle din
Page 11 and 12:
hang i alle hus, og folk flokket se
Page 13 and 14:
kongen vendte seg fra Kaikeyi og sa
Page 15 and 16:
elven Godavari fløt gjennom et ynd
Page 17 and 18:
høyt og lenge, men ingen hørte, o
Page 19 and 20:
slangene hvislet da de kjente at jo
Page 21 and 22:
hun skulle oppleve smerten ved å s
Page 23 and 24:
FORTELLINGEN OM KRISHNA Fortellinge
Page 25 and 26:
ekkevidde. Vennene stolte jo på at
Page 27 and 28:
Vennene ville rope en advarsel til
Page 29 and 30:
MAHABHARATA Mahabharata er Indias n
Page 31 and 32:
med fetrene for alltid. Kort tid et
Page 33 and 34:
skal være en konkurranse i bueskyt
Page 35 and 36:
gulltråd. Overalt hvor Duryodhana
Page 37 and 38:
ham med et kar i hendene. “Dharma
Page 39 and 40:
der. Sahadeva trodde han hadde hør
Page 41 and 42:
slektninger for å få det? Jeg vil
Page 43 and 44:
Bhima brakte skrekk overalt hvor ha
Page 45:
visdom av hans styresett. Etter fem
Page 48 and 49:
FORTELLINGEN OM BUDDHA Siddharta Ga
Page 50 and 51:
gutt. Hans far, kongen, ordnet det
Page 52 and 53:
kom til Devadatta - for Siddhartas
Page 54 and 55:
gater og la alt se så fargerikt ut
Page 56 and 57:
frisk, du skulle more deg. Hva er i
Page 58 and 59:
seg sine fine silkeklær og sine ju
Page 60 and 61:
giftige ting som bringer menneskene
Page 62 and 63:
ken. På lang avstand så de fem as
Page 64 and 65:
din sak. Din eneste sak er å finne
Page 66 and 67:
for andre vesener i skogen hvis du
Page 68 and 69:
JATAKA-FORTELLINGER En jataka er en
Page 70 and 71:
gode elefanten, som hadde ventet t
Page 72 and 73: fremdeles så vondt i magen at han
Page 74 and 75: ahminer og ba dem dra til Jettutara
Page 76 and 77: som deg. Nå vil jeg ta hodet ditt
Page 78 and 79: Hun åpnet øynene og sa: “Herre,
Page 80 and 81: SANNHETEN OM HVORDAN VERDEN ER To b
Page 82 and 83: le bekymret, for de visste at folke
Page 84 and 85: vennene sine, prøvde hun alltid å
Page 86 and 87: med dagen, og spurte sin mor om alt
Page 88 and 89: EN FORTELLING OM PROFETEN MUHAMMEDs
Page 90 and 91: folk “´Abd al-Muttalib” og pek
Page 92 and 93: var mindre enn ham. Han kunne sitte
Page 94 and 95: Herren skal gi deg så du blir tilf
Page 96 and 97: Men ikke alle muslimer var så held
Page 98 and 99: at bannbullen i Ka’bahen var spis
Page 100 and 101: enten som Messias, som profet eller
Page 102 and 103: Medina, som ble kalt Ansar, det vil
Page 104 and 105: foran en større!” Med dette ment
Page 106 and 107: ene likte dette dårlig og sa: “E
Page 108 and 109: Marias sønn, er Guds ånd og Guds
Page 110 and 111: Da muslimene til slutt nådde Tabuk
Page 112 and 113: EN SAMLING MED HADITH FRA AL-SHAMA
Page 114 and 115: for de kristne og ble vist hen til
Page 116 and 117: FUGLENES FORSAMLING Farid ud-Din-At
Page 118 and 119: og klage og begjær. Rosen er min k
Page 120 and 121: kalde vinder - innse at ingen slipp
Page 124 and 125: KILDER: BUDDHAS LIV Gjenfortalt ett
show all

Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?