Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

More documents

Recommendations

Info

ken. På lang avstand så de fem asketene ham komme. De hvisket seg i mellom at her kom den udugelig Siddharta, som hadde gitt opp å søke sannheten. Ham ville de ikke ha mere å gjøre med! Men da Buddha nærmet seg, følte mennene umiddelbart at det var skjedd noe spesielt med ham. Automatisk reiste de seg og hilste ham med dyp respekt. De fant et sted for ham der han kunne sette seg ned, de tok kappen hans og ga ham vann og sa: “Velkommen, Siddharta, til dyreparken. Vi er beæret over at du ville komme til oss her.” Buddha svarte: “Jeg takker dere for deres vennlige mottakelse, o munker. Dere skal vite at jeg ikke lenger er Siddharta rett og slett, og at dere ikke lenger skal kalle meg ved det navnet.” “Hva vil du vi skal kalle deg?” spurte de. “Hele verden sover i uvitenhet,” svarte han. “Når en oppdager sannheten, er han eller hun ikke lenger sovende. Nå er jeg våken, for jeg har funnet sannheten. Enhver som er opplyst, skal kalles Buddha. De fem svarte med stor respekt: “O Buddha, undervis oss i det du har sett, slik at vi også kan våkne.” Buddha oppfylte deres ønske, og han ga sin første store tale, den som kalles “å dreie dharmas hjul”, og “dharma” er nettopp den sannheten han hadde oppdaget. Han begynte slik: “O munker, dere må forstå at det er fire edle sannheter. Den første edle sannhet er sannheten om lidelsen. Livet er fylt med smertene som følger av aldring, sykdom, død og ulykke. Mennesker søker nytelser, men de finner bare smerte. Og hvis de finner noe som gir dem glede, blir de hurtig trette av det. Ingen steder finnes det virkelig tilfredshet eller fred. Den andre edle sannhet er sannheten om lidelsens årsak. Det er fordi vårt sinn er fylt av grådighet og begjær at all lidelse følger oss. For eksempel vil en rik mann, som henger ved sin rikdom, bare hente lidelse av sin smålighet og gjerrighet. Den tredje edle sannhet er sannheten om overvinnelse av lidelsen. Det skjer når vi fjerner alt begjær og krav fra våre sinn. Da vil vi oppleve en fred og lykke som ikke kan beskrives. Endelig er den fjerde edle sannhet sannheten om vegen som ender all lidelse. Hvis vi unngår å skade andre levende vesener, hvis vi konsentrerer vårt sinn så vi når visdom, da kan hver av oss nå den fullkomne gleden og opphør av all lidelse.” De fem mennene som hørte talen, følte seg allerede så lykkelige som om de hadde funnet en stor gullskatt. “O Buddha,” sa de, “du har i sannhet funnet sannheten. Bli vår lærer og undervis oss om vegen til fullkommen visdom og lykke, så vil vi bli dine disipler.” Det blir fortalt at mange usynlige ånder også hørte denne første talen, og at de fløy til jordens ender med budskapet om at Buddha var begynt sin undervisning. Og hele jorden gledet seg. EN MORS SORG Buddha underviste på mange ulike måter. Enkle mennesker og barn fortalte han historier og eventyr. Til lærde mennesker ga han nøyaktige forklaringer om sin filosofi. Og andre underviste han simpelthen ved at han ikke sa noe som helst. Men den viktigste måten han underviste på, var ved sitt eget eksempel, måten han levde på. Han var alltid vennlig og kjærlig mot alle, tålmodig også med de mest uvitende og tåpelige. Flere og flere ville følge ham. Folk kom til ham med sine problemer og ba om råd. Det fortelles om en kvinne som het Gotami, at hun sørget seg syk over et barn som døde fra henne. Hun ville ikke godta at det døde og gikk og bar på det og ba alle om hjelp til å bringe det tilbake til livet. Til slutt sa hennes venner til henne at hun burde gå til Buddha. Kanskje han hadde makt til å hjelpe. Hun kom fram til Buddha med barnet i armene og ba ham så inderlig om hjelp til å få det tilbake til livet. Buddha svarte henne med stor omsorg at han kunne hjelpe henne. “Men, Gotami, først må du bringe meg noe. Jeg trenger et lite sennepskorn. Og sennepskornet må komme fra et hus der ingen noen gang har dødd.” Gotami gikk så fort hun kunne for å finne sennepskornet Buddha trengte for å hjelpe henne. Hun gikk inn i et hus der konen sa: “Selvfølgelig skal du få et sennepskorn av meg. Du kan få alt du vil. Men du bør vite at min mann døde her i fjor.” Gotami svarte at da måtte hun lete videre. Men overalt 62
hvor hun kom, skjedde det sammen. Alle ville hjelpe henne, men i alle hus hadde det skjedd dødsfall. “For tre år siden mistet jeg min datter,” sa en kone. “I går døde min bror her,” sa en annen. Slik var det overalt. Til slutt kom hun tilbake til Buddha, som spurte hvordan det var gått og hva hun hadde funnet. “Hvor er sennepskornet, og hvor er din sønn? Du bærer jo ikke lenger på ham.” Hun svarte, “O Buddha, i dag har jeg oppdaget at jeg ikke er den eneste som har mistet en jeg elsker. Overalt har mennesker dødd. Nå ser jeg hvor tåpelig jeg var, som kunne tro at jeg skulle få min sønn tilbake. Jeg vet at han er død, og jeg begravde ham i ettermiddag. Nå er jeg kommet til deg for å høre din undervisning. Jeg er rede til å lære.” Buddha svarte: “Gotami, idag har du lært noe viktig. Døden kommer til enhver, før eller senere. Hvis du kjenner sannheten, kan du leve og dø lykkelig. Kom, jeg vil undervise deg.” Og Gotami ble en disippel og nådde en fred og en lykke hun aldri før hadde kjent. EN UOPPDRAGEN MANN En dag Buddha vandret gjennom en landsby, kom en ung mann bort til ham og begynte å skjelle ham ut. “Du har ingen rett til å undervise andre. Du er like dum som hvem som helst ellers. Du er en bedrager,” ropte han. Buddha tok situasjonen meget rolig, og spurte den unge mannen, “Svar meg på et spørsmål. Hvis du kjøper en gave til en annen, og denne andre ikke tar imot den, hvem er det som eier gaven da?” Mannen ble overrasket over å få et sånt spørsmål, men svarte: “Den ville naturligvis tilhøre meg, for det var jeg som kjøpte den.” Buddha smilte og sa: “Det er riktig. Og slik er det med ditt sinne også. Hvis du blir sint på meg, og jeg ikke føler meg fornærmet over det, da tilhører sinnet deg selv. Du er den eneste som skades av det og blir ulykkelig, ikke jeg. Du har bare skadet deg selv.” “Hvis du vil slutte å skade deg selv, må du bli kvitt ditt sinne og begynne å bry deg om andre. Når du hater andre, blir du selv ulykkelig. Men bryr du deg om andre, blir alle glade.” Den unge mannen lyttet nøye til disse vise ord og svarte: “Du har rett, du velsignede. Lær meg vegen til kjærlighet. Jeg ønsker å bli din disippel.” Og Buddha svarte: “Selvfølgelig. Jeg vil undervise enhver som virkelig ønsker å lære. Kom med meg.” LOVPRISNINGER Buddha fikk snart mange disipler som fulgte ham fra sted til sted. En dag kom en av dem bort til ham og sa: ”O velsignede, du er i sannhet den største av alle lærere som noen gang har levet.” Buddha ble ikke smigret. Han spurte i stedet disippelen: “Si meg, har du møtt alle de store lærere som har levet i verden?” “Selvfølgelig ikke,” svarte han. “Og kjenner du alle de lærere som lever nå eller som kommer til å bli født i fremti- den?” spurte Buddha “Nei, jeg gjør ikke det,” svarte han igjen. Og Buddha sa: “Da er det tåpelig å si at jeg er den største av alle lærere. Du kan umulig vite om det stemmer.” “Men jeg ville bare prise deg fordi din undervisning er så nyttig og storartet,” svarte disippelen. Da svarte Buddha: “Når du tenker slik om min undervisning og synes den er nyttig, ville den beste måten å prise den på være å praktisere det jeg sier. Kast ikke bort din energi på å smigre meg. Den eneste grunnen til at jeg er kommet til verden, er for at jeg skal undervise nettopp slik. Følg mine råd. Det ville glede meg mye mere enn din lovprisning av meg.” En annen gang var det Buddha som spurte en disippel: “Hvis du ville kjøpe høy karat gull, ville du betale før du hadde testet det?” “Nei, naturligvis ikke,” svarte disippelen. “Det kunne være forfalsket, og da ville jeg bare ha kastet bort pengene mine.” “Slik er det med min undervisning også,” sa Buddha. “Du må aldri akseptere det jeg sier som sant bare fordi det er jeg som sier det. Du må selv undersøke de tingene jeg sier og finne ut om de er sanne eller ikke. Hvis du selv finner at de er både sanne og nyttige, da kan du følge dem. Men gjør det aldri bare fordi du har respekt for meg.” “Du skal heller ikke kritisere andres undervisning og si at de ikke er nyttige. Det er mange store lærere i verden ved siden av meg, og de har alle sin måte å hjelpe folk på. Du skal ikke håne noen av dem. Det er ikke 63
Page 1 and 2:
RAPPORT NR. 1/97 Sidssel Krosby Mel
Page 3 and 4:
FORORD I denne rapporten presentere
Page 5 and 6:
HINDUISME INNHOLD: OM DE STORE FORT
Page 7 and 8:
langs velholdte gater. Menneskene s
Page 9 and 10:
vil du nå kunne overvinne alle din
Page 11 and 12: hang i alle hus, og folk flokket se
Page 13 and 14: kongen vendte seg fra Kaikeyi og sa
Page 15 and 16: elven Godavari fløt gjennom et ynd
Page 17 and 18: høyt og lenge, men ingen hørte, o
Page 19 and 20: slangene hvislet da de kjente at jo
Page 21 and 22: hun skulle oppleve smerten ved å s
Page 23 and 24: FORTELLINGEN OM KRISHNA Fortellinge
Page 25 and 26: ekkevidde. Vennene stolte jo på at
Page 27 and 28: Vennene ville rope en advarsel til
Page 29 and 30: MAHABHARATA Mahabharata er Indias n
Page 31 and 32: med fetrene for alltid. Kort tid et
Page 33 and 34: skal være en konkurranse i bueskyt
Page 35 and 36: gulltråd. Overalt hvor Duryodhana
Page 37 and 38: ham med et kar i hendene. “Dharma
Page 39 and 40: der. Sahadeva trodde han hadde hør
Page 41 and 42: slektninger for å få det? Jeg vil
Page 43 and 44: Bhima brakte skrekk overalt hvor ha
Page 45: visdom av hans styresett. Etter fem
Page 48 and 49: FORTELLINGEN OM BUDDHA Siddharta Ga
Page 50 and 51: gutt. Hans far, kongen, ordnet det
Page 52 and 53: kom til Devadatta - for Siddhartas
Page 54 and 55: gater og la alt se så fargerikt ut
Page 56 and 57: frisk, du skulle more deg. Hva er i
Page 58 and 59: seg sine fine silkeklær og sine ju
Page 60 and 61: giftige ting som bringer menneskene
Page 64 and 65: din sak. Din eneste sak er å finne
Page 66 and 67: for andre vesener i skogen hvis du
Page 68 and 69: JATAKA-FORTELLINGER En jataka er en
Page 70 and 71: gode elefanten, som hadde ventet t
Page 72 and 73: fremdeles så vondt i magen at han
Page 74 and 75: ahminer og ba dem dra til Jettutara
Page 76 and 77: som deg. Nå vil jeg ta hodet ditt
Page 78 and 79: Hun åpnet øynene og sa: “Herre,
Page 80 and 81: SANNHETEN OM HVORDAN VERDEN ER To b
Page 82 and 83: le bekymret, for de visste at folke
Page 84 and 85: vennene sine, prøvde hun alltid å
Page 86 and 87: med dagen, og spurte sin mor om alt
Page 88 and 89: EN FORTELLING OM PROFETEN MUHAMMEDs
Page 90 and 91: folk “´Abd al-Muttalib” og pek
Page 92 and 93: var mindre enn ham. Han kunne sitte
Page 94 and 95: Herren skal gi deg så du blir tilf
Page 96 and 97: Men ikke alle muslimer var så held
Page 98 and 99: at bannbullen i Ka’bahen var spis
Page 100 and 101: enten som Messias, som profet eller
Page 102 and 103: Medina, som ble kalt Ansar, det vil
Page 104 and 105: foran en større!” Med dette ment
Page 106 and 107: ene likte dette dårlig og sa: “E
Page 108 and 109: Marias sønn, er Guds ånd og Guds
Page 110 and 111: Da muslimene til slutt nådde Tabuk
Page 112 and 113:
EN SAMLING MED HADITH FRA AL-SHAMA
Page 114 and 115:
for de kristne og ble vist hen til
Page 116 and 117:
FUGLENES FORSAMLING Farid ud-Din-At
Page 118 and 119:
og klage og begjær. Rosen er min k
Page 120 and 121:
kalde vinder - innse at ingen slipp
Page 122 and 123:
gang til Bou Ali med et gullstykke
Page 124 and 125:
KILDER: BUDDHAS LIV Gjenfortalt ett
show all

Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?