Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

More documents

Recommendations

Info

FUGLENES FORSAMLING Farid ud-Din-Attar var en persisk dikter som bodde i nord-øst Iran på 1100 tallet. Fuglenes forsamling er et dikt om sufismen, sufisk tro og livsfølelse. For sufiene er GUD den eneste som virkelig finnes. Alt annet har sitt utspring i ham, er hans “skygge”. Sjelen, som er fanget i kroppen, kan ved Guds nåde vekkes opp og se sitt slektskap med Gud. Vegledet av Gud kan sjelen begi seg på vegen som fører til total enhet med Gud, sin skaper. Diktet er i formen en allegorisk framstilling av sjelens forhold til Gud, til seg selv og til verdens tilskikkelser og menneskelivets kår. Rammefortellingen i diktet er slik: Alle slags fugler i verden samler seg for å søke en felles konge. Blant dem er også hærfuglen. Han forteller forsamlingen at de allerede har en konge - Simorghen -, men at denne kongen bor langt, langt borte, og at reisen til ham byr på mange farer og prøvelser. Fuglene er i begynnelsen begeistret og ivrige etter å begynne reisen for å finne kongen. Men når de begynner å fatte hvor anstrengende og farlig reisen kan komme til å bli, kommer de med den ene undskyldningen etter den andre for å slippe å dra. Nattergalen kan for eksempel ikke reise fra sin elskede. Hauken er tilfreds med å forbli ved hoffet og tjene jordiske konger. Bokfinken er rett og slett for redd til å dra og slik fortsetter de alle sammen. For hver av fuglene svarer hærfuglen på undskyldningene med en anekdote som viser hvor misforståtte fuglenes ønsker og frykt er. Hele flokken flyr et lite stykke, og så samler de seg til rådslagning og ber hærfuglen være deres leder på reisen. Samtidig spør de om mange ting de lurer på i forbindelse med reisen. Hærfuglen beskriver Vegen gjennom mange mindre, korte og lengre, fortellinger og anekdoter, og til slutt beskrives de sju dalene Vegen går igennom. Fuglene, tretti i tallet, kommer fram til Simorghs slott. Og når de endelig står overfor Simorghen, forstår de at den de har søkt, ikke er noen annen enn dem selv! Denne “løsningen” beror på et persisk ordspill. Bare tretti (si) fugler (morgh) nådde fram til Vegens ende, og de si morgh møtte Simorghen, reisens mål. Hærfuglen i diktet er fuglenes leder og fører. Han tilsvarer en “sheik”, som er sufienes begrep for en lærer, åndelig vegleder, “guru”. Fuglene er religiøst søkende sjeler. I boka er det forfatteren, Attar, som er hærfuglen, og leseren som er en av fuglene. Sjelen er fanget i kroppen, men ved konsentrasjon innover kan den gjenkjenne sitt slektskap med Gud. Den “vakte” sjel, ledet av Guds nåde, kan begi seg på Vegen som fører til fullkommen enhet med Gud - en utslettelse av individet. Diktet viser hvilke prøvelser som venter en som begynner den åndelige reisen til Gud. Hver fugl er bilde på en mennesketype, nattergalen er elskeren, bokfinken er den feige osv. Hærfuglen vegleder dem slik en sjelesørger vil råde dem han har ansvar for. FUGLENE SAMLER SEG Velkommen, kjære hærfugl! Du skal være vår vegleder. Du var den hemmelige budbringer mellom kong Salomo og dronningen av Saba. Han forsto ditt språk, og du kjente hans hjerte. Av ham lærte du å holde demonene i sjakk under jorden. For alt dette var det du fikk din fjærkrone! Velkommen, bokfink! Fløyt dine myke toner som fanger menneskenes hjerter. Du, som lik Moses har sett ilden flamme i Sinais lier, du skal bo på Sinai og forstå ord som er skjult for andre fugler. Velkommen, papegøye, fra din kvist i paradis. Din fargestrålende drakt er fra paradiset, men ringen av ild rundt halsen hører helvete til. Overvinn frykten for Nimrods fiendskap, slik Abraham gjorde, så blir du fri fra helvetesringen. Velkommen, akerhøne. Du går og brisker deg i visdommens lier - men la heller latteren klinge der du går, og bank av alle krefter på Guds dør! Der vil du bli mottatt som en lenge savnet venn. Vær velkommen, dyrebare falk! Hvor lenge vil du kjempe for din frihet? Gi opp din grubling og lær kjærlighet, så skal du finne fred sammen med profeten. 116
Velkommen, kjære nattergal! Fra din strupe strømmer elskendes klage uten stans. Syng sanger som får menneskene til å lengte etter døden og å si selvet farvel. Velkommen, påfugl. Også du kjenner paradiset, der du lot deg forføre av slangens giftige tunge. Fornekt hans ord, og Adam skal ønske deg velkommen tilbake i hagen. Velkommen, fasan. Med ditt skarpe blikk se opp og se lyset som flommer over hjertets kilde. Som Josef stig opp av den mørke brønnen. Kom også du og sett deg på Egyptens trone. Velkommen, kjære due! Du som gleder deg til å fly bort og vender så trist tilbake. Som Jonas i hvakfiskens buk sørger du over selvets fengsel. Kom deg fri og bli Jonas’ venn i det endeløse hav. Velkommen, hauk. Du flyr høyt og stolt, men du kommer tilbake med hodet bøyet i underkastelse. Fly lenger! Fly bort fra denne verden, og legg av fangehetten som binder deg. Velkommen, lille stillits. Måtte din ild svare til ditt brennede begjær etter Gud og hans sannhet. Gi ham ditt liv, så vil du til slutt bli borte, og bare hans virkelighet finnes. FUGLENES MØTE Disse og mange hundre flere fugler samlet seg og sa: “Alle nasjoner i verden trenger en grunnlov og en konge. Bare vi har ingen slik lov og ingen konge. Hvorfor er det slik? Bare med en konge kan vi leve sammen i rettferdighet. Vi må dra ut og finne ham.” Mens de diskuterte slik, fløy hærfuglen frem. På hodet hans vaiet sannhetens krone av fjær, og han var klok, rettferdig og forstandig. Han sa: “Jeg er en budbringer fra den usynlige verden. Jeg kjenner Guds hemmeligheter, på jorden og i himmelen. Som tegn på det, kan dere se det hellige ordet BISMILLAH etset inn i mitt nebb. Ingen lengter etter Herren slik som jeg. Jeg finner vann i ørkenen. Jeg kommer som Salomos venn og har del i hans visdom. Med ham har jeg utforsket jorden fra hav til hav. Jeg kjenner vår konge! Men alene kan jeg ikke klare reisen til hans fjerne trone. Bli med meg. Når vi når frem til kongen, vil han ta imot dere som ærede gjester. Vi har en konge! Simorgh - den stor fuglen - bor bak Kaf’s fjell. Han er alltid nær, skjønt vi bor langt fra hans strålende majestet. Hundre tusen slør av mørke skjuler ham for våre dødelige øyne. Ingen i verden kan true hans allmakt. Vegen går over land og hav, over ørken og de sju daler. Vegen krever en løves mot av oss alle. Hvis dere vil dra ut for å finne ham, må dere for alltid legge bak dere det dere forlater og ikke vike av fra målet! Det var i Kina Simorghen først viste seg for dødelige øyne. Han lot en av sine fjær falle gjennom luften, og ryktet om den spredte seg over hele jorden. Alle dannet seg sitt eget bilde av denne fjæren og mente at deres bilde var det eneste sanne! I Kina kan man den dag i dag se fjæren. Derfor har vi ordspråket: “Søker du kunnskap, dra til Kina!” Fjæren er et tegn fra Ham, og i hvert hjerte ligger det en skjult gjenpart av denne fjæren. Men ingen ord kan beskrive dette tegnet. Den som ønsker å dra avgårde, må bare komme seg igang - hva mere kan jeg si?!” Da de hørte hærfuglen tale slik, bruste alle fuglene med vingene og jublet over kongen i det fjerne. Alle ville dra avsted og søke etter ham. Men så falt ettertanken over dem. De tenkte på hvor lang reisen ville bli, og når de så for seg alle farene de ville møte undervegs, følte de seg mere og mere usikre og svake, og de begynte å undskylde seg, hver etter sin art. Nattergalen undskyldte seg. “Jeg kjenner alle kjærlighetens hemmeligheter,” sang han, “kjærlighetens lengsel 117
Page 1 and 2:
RAPPORT NR. 1/97 Sidssel Krosby Mel
Page 3 and 4:
FORORD I denne rapporten presentere
Page 5 and 6:
HINDUISME INNHOLD: OM DE STORE FORT
Page 7 and 8:
langs velholdte gater. Menneskene s
Page 9 and 10:
vil du nå kunne overvinne alle din
Page 11 and 12:
hang i alle hus, og folk flokket se
Page 13 and 14:
kongen vendte seg fra Kaikeyi og sa
Page 15 and 16:
elven Godavari fløt gjennom et ynd
Page 17 and 18:
høyt og lenge, men ingen hørte, o
Page 19 and 20:
slangene hvislet da de kjente at jo
Page 21 and 22:
hun skulle oppleve smerten ved å s
Page 23 and 24:
FORTELLINGEN OM KRISHNA Fortellinge
Page 25 and 26:
ekkevidde. Vennene stolte jo på at
Page 27 and 28:
Vennene ville rope en advarsel til
Page 29 and 30:
MAHABHARATA Mahabharata er Indias n
Page 31 and 32:
med fetrene for alltid. Kort tid et
Page 33 and 34:
skal være en konkurranse i bueskyt
Page 35 and 36:
gulltråd. Overalt hvor Duryodhana
Page 37 and 38:
ham med et kar i hendene. “Dharma
Page 39 and 40:
der. Sahadeva trodde han hadde hør
Page 41 and 42:
slektninger for å få det? Jeg vil
Page 43 and 44:
Bhima brakte skrekk overalt hvor ha
Page 45:
visdom av hans styresett. Etter fem
Page 48 and 49:
FORTELLINGEN OM BUDDHA Siddharta Ga
Page 50 and 51:
gutt. Hans far, kongen, ordnet det
Page 52 and 53:
kom til Devadatta - for Siddhartas
Page 54 and 55:
gater og la alt se så fargerikt ut
Page 56 and 57:
frisk, du skulle more deg. Hva er i
Page 58 and 59:
seg sine fine silkeklær og sine ju
Page 60 and 61:
giftige ting som bringer menneskene
Page 62 and 63:
ken. På lang avstand så de fem as
Page 64 and 65:
din sak. Din eneste sak er å finne
Page 66 and 67: for andre vesener i skogen hvis du
Page 68 and 69: JATAKA-FORTELLINGER En jataka er en
Page 70 and 71: gode elefanten, som hadde ventet t
Page 72 and 73: fremdeles så vondt i magen at han
Page 74 and 75: ahminer og ba dem dra til Jettutara
Page 76 and 77: som deg. Nå vil jeg ta hodet ditt
Page 78 and 79: Hun åpnet øynene og sa: “Herre,
Page 80 and 81: SANNHETEN OM HVORDAN VERDEN ER To b
Page 82 and 83: le bekymret, for de visste at folke
Page 84 and 85: vennene sine, prøvde hun alltid å
Page 86 and 87: med dagen, og spurte sin mor om alt
Page 88 and 89: EN FORTELLING OM PROFETEN MUHAMMEDs
Page 90 and 91: folk “´Abd al-Muttalib” og pek
Page 92 and 93: var mindre enn ham. Han kunne sitte
Page 94 and 95: Herren skal gi deg så du blir tilf
Page 96 and 97: Men ikke alle muslimer var så held
Page 98 and 99: at bannbullen i Ka’bahen var spis
Page 100 and 101: enten som Messias, som profet eller
Page 102 and 103: Medina, som ble kalt Ansar, det vil
Page 104 and 105: foran en større!” Med dette ment
Page 106 and 107: ene likte dette dårlig og sa: “E
Page 108 and 109: Marias sønn, er Guds ånd og Guds
Page 110 and 111: Da muslimene til slutt nådde Tabuk
Page 112 and 113: EN SAMLING MED HADITH FRA AL-SHAMA
Page 114 and 115: for de kristne og ble vist hen til
Page 118 and 119: og klage og begjær. Rosen er min k
Page 120 and 121: kalde vinder - innse at ingen slipp
Page 122 and 123: gang til Bou Ali med et gullstykke
Page 124 and 125: KILDER: BUDDHAS LIV Gjenfortalt ett
show all

Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?