Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

Hva gjorde Profeten (Gfvmh)
når han var hjemme?” Hun sa:
“Han tjente sin hustru.” Med
det mente hun at han utførte
arbeid for henne.”
Abdullah ibn Masu’d forteller
at han spurte Profeten (Gfvmh)
hvilken dyd som ville glede Gud
mest. Profeten (Gfvmh) svarte:
“Å ofre bønner på de bestemte
tider.” Jeg spurte: “Og etter
dette?” Han svarte: “Være snill
mot foreldrene.”
Abu Huraira forteller at
Profeten (Gfvmh) sa: “Den som
tror på Gud og dommedagen,
skal ikke lage ubehageligheter
for sine naboer. Den som tror på
Gud og dommedagen, skal
behandle sine gjester med
respekt. Den som tror på Gud
og dommedagen, skal bare si
gode ting eller tie stille.”
SALMAN PERSEREN
Fortellingen om Salman Perseren
hører til Profetens sunna,
tradisjonene og fortellingene om
Profetens liv. Denne fortellingen er
en oversettelse fra en engelsk tekst
skrevet ned av Hanne Nilsen fra
Karlsøy i Troms. Hanne Nilsen er
norsk muslim, og som muslim har
hun fått navnet Latifa.
Dette er fortellingen om en
sannhetssøker, fortellingen om
Salman Perseren, slik han selv
har fortalt den med egne ord:
“Jeg vokste opp i byen
Isfahan i Persia, i landsbyen
Jayyan. Min far var dihqan,
høvding, i landsbyen. Han var
den rikeste mannen der og
hadde det største huset. Fra jeg
var liten elsket min far meg
høyere enn noen annen. Med
tiden ble hans kjærlighet til
meg så sterk og overmektig at
hans store frykt var å miste
meg eller at noe galt skulle skje
meg. Derfor holdt han meg
hjemme i huset, nesten som en
fange, slik unge piker ble holdt
hjemme og passet på.
Jeg sluttet meg til magernes,
ilddyrkernes, religion, og var så
ivrig at jeg fikk stilling som
vokter av ilden vi tilba. Min
oppgave var å passe på at ilden
aldri sluknet, ikke en time, dag
og natt.
Min far hadde en stor eiendom
som ga god avkastning.
Han holdt selv overoppsyn
med eiendommen og innhøstingen.
En dag han var opptatt
med sine plikter som dihqan i
landsbyen, sa han til meg:
“Min sønn, som du ser er jeg
for opptatt til å dra ut på eiendommen
nå. Gå du ut idag og
se etter sakene for meg.”
På vegen ut til eiendommen
kom jeg forbi en kristen kirke
og stoppet for å høre stemmene
som ba. Jeg visste ingen ting
om kristendom eller dem som
fulgte noen annen religion hele
den tiden min far hadde holdt
meg borte fra folk hjemme i
huset. Da jeg hørte de kristnes
stemmer, gikk jeg inn i kirken
for å se hva de gjorde. Måten
de ba på, gjorde inntrykk på
meg, og jeg følte meg tiltrukket
av deres religion. “Ved Gud”,
tenkte jeg,”dette er bedre enn
vår religion. Jeg blir her til
solen går ned.”
Jeg spurte og ble fortalt at
den kristne religion begynte i
Stor-Syria, Ash-Sham. Den
dagen gikk jeg ikke ut til min
fars eiendom, men vendte hjem
om kvelden. Min far møtte meg
og spurte hva jeg hadde gjort.
Jeg fortalte ham om mitt møte
med de kristne og om hvilket
inntrykk deres religion hadde
gjort på meg. Han ble bekymret
og sa,
“Min sønn, det finnes ikke
noe godt i den religionen. Din
og våre forfedres religion er
bedre.”
“Nei, deres religion er bedre
enn vår!” påsto jeg.
Min far ble opprørt og redd
for at jeg skulle forlate vår
religion. Derfor holdt ham meg
innelåst i huset med lenker om
bena. Likevel klarte jeg å få
sendt et bud til de kristne og be
dem fortelle meg om mulige
karavaner til Syria. Det gikk
ikke lang tid før de tok kontakt
med meg og fortalte meg om en
karavane som skulle til Syria.
Jeg klarte å få fotlenkene av
meg, og forkledd fulgte jeg
med karavanen til Syria. Der
spurte jeg hvem som var leder
113