Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

der. Sahadeva trodde han
hadde hørt feil. En fugl kan
ikke snakke. Derfor bøyde han
seg og drakk. Øyeblikkelig falt
han død om.
Forgjeves ventet brødrene.
Tilslutt gikk Nakula, Arjuna og
Bhima, en etter en, for å se hva
som var hendt. Den mystiske
stemmen snakket til dem, de
hørte ikke på den, drakk av
vannet og falt døde om.
Dharmaputra satt sammen
med Draupadi og ventet, mere
og mere bekymret.
“Hvorfor kommer de ikke
tilbake,”sa han. “Dette er
merkelig.”
“Jeg går og finner det ut,”
tilbød Draupadi seg. “Vent her,
jeg er snart tilbake.”
Hun gikk, og ble meget
forferdet da hun fikk se dem
alle ligge døde ved bredden av
sjøen. “Hvordan er dette
skjedd,” tenkte hun, “det er
ingen sår å se på dem.”
Så så hun det kjølige vannet
og sprang for å slukke tørsten.
Storken stoppet også henne
med de samme ordene, og
heller ikke hun lot seg stoppe.
Hun knelte ned og drakk og
falt død om.
Da heller ikke Draupadi kom
tilbake, glemte Dharmaputra
både tretthet og tørst og gikk til
han fant dem alle ved bredden
av sjøen. Da ropte han forferdet,
“Hvem kan drepe Bhima, den
sterkeste i verden, og Arjuna,
den største kriger. Her har jo
ikke vært noen kamp. Hvordan
er de drept?”
Han så seg omkring og så
storken. Fuglen sa: “De døde
fordi de ikke hørte på meg!”
Dharmaputra ble forbauset
over å møte en talende stork,
men han spurte ikke om det
var mulig. Han var først og
fremst interessert i å få vite hva
som var skjedd! “Hva ba du
dem gjøre?” spurte han. “Jeg sa
at de ikke måtte drikke av
vannet før de hadde svart på
mine spørsmål. Det ville de
ikke lytte etter, derfor døde de.
Nå advarer jeg også deg. Ikke
drikk av vannet før du har
svart på mine spørsmål.”
“Jeg vil prøve å svare på
dine spørsmål. Du er i sannhet
en mektig fugl, ellers kunne du
ikke ha drept mine brødre.”
Fuglen spurte Dharmaputra
mange spørsmål om liv og død,
mennesket og religion, og
Dharmaputra svarte etter å ha
tenkt lenge på hvert spørsmål.
Fuglen var tilfreds med svarene
og skiftet plutselig skikkelse.
Der fuglen hadde stått, sto nå
Yama, dødsguden. Yama sa:
“Du er i sannhet en vis mann.
Husk alltid å følge sannhetens
veg, så vil du seire til slutt. Nå
får du tilbake dine brødre og
Draupadi.” Yama forsvant, og
brødrene og Draupadi ble
levende igjen.
Så fortsatte de reisen. Da de
nærmet seg Viratas hovedstad,
forkledde de seg, og en etter en
tok de tjeneste hos kongen. I
elve måneder var de der uten at
noen kjente dem igjen. Men i
den tolvte måneden fikk
Draupadi problemer. Kongens
bror ble forelsket i henne, og en
dag fridde han.
“Jeg har fem menn. Hvordan
kan jeg gifte meg med
deg?” svarte Draupadi.
“Bry deg ikke om det. Dem
kan jeg drepe. Ingen er sterkere
enn jeg.”
“Bhima er sterkere enn du.”
“Bhima? Etter tretten år i
jungelen er han enten død eller
halvdød.”
Det hjalp ikke hva Draupadi
sa, mannen fortsatte å fri til
henne hver dag. Da Bhima fikk
vite dette, ble han rasende, og
en natt så han sjansen til å
drepe han. Kongens bror hadde
vært en venn av Duryodhana,
og nyhetene om hans død
nådde snart Hastinapur.
Da Duryodhana hørte
hvordan han var blitt drept, sa
han: “Han var en meget sterk
mann. Bare Bhima kan ha drept
ham. Det betyr at Bhima er ved
Viratas hoff. Karna, giør hæren
rede. Vi angriper Virata med en
gang. Ennå er ikke de tretten
årene omme, og hvis pandavene
blir gjenkjent, må de tilbringe
enda tolv år i eksil. Det vil ta
knekken på dem.” Duryodhana
var skikkelig fornøyd. Han
handlet hurtig.
I løpet av noen dager var
hans hær på veg mot Viratas
hovedstad, der det ble panikk
da folk hørte at de kom. Virata
selv samlet sine folk og prøvde
å forberede seg på angrepet.
Bhima ble henrykt da han hørte
om det kommende slaget. Han
sprang til Virata og ropte: “Gi
meg også tillatelse til å dra med
hæren.”
“Men du er jo bare en
kokk,” sa Virata forbauset.
“Min hær består av soldater,
ikke kokker.”
“Jammen jeg er ingen kokk,”
klaget Bhima, “Jeg er Bhima.
Bhima! Forstår du, pandaven.”
“Mener du at du er Bhima,
pandaven?”
“Ja, ja,” skyndte Bhima seg å
svare, meget lettet.
“Kom da. Men vent. Hvor er
dine brødre?”
“Der er Dharmaputra,” sa
Bhima og pekte på en av kongens
rådgivere.
“Hvor?”
“Her er jeg”, sa Dharmaputra
og gikk bort til dem.
“Hva? Du er Dharmaputra?”
ropte Virata.
“Du får flere overraskelser,”
smilte Bhima. “Vent til du
møter Arjuna.”
39