Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin
Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin
Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
gaven ble gitt med glede.<br />
Det fortelles også at fire<br />
guddommelige vesener i skikkelse<br />
av fire røde hjorter tok<br />
hestenes plass. Men en annen<br />
brahmin nærmet seg og ba om<br />
å få vognen. Da løftet<br />
Vessantara sin hustru og sine<br />
barn ned <strong>fra</strong> vognen og ga den<br />
til brahminen, og samtidig<br />
forsvant også de røde hjortene.<br />
Så gikk de alle fire til fots et<br />
stykke, men etter en stund tok<br />
prins Vessantara gutten sin på<br />
armen, og den underskjønne<br />
prinsesse Maddi tok sin lille<br />
pike på armen, og slik gikk de<br />
sammen og pratet hyggelig<br />
med hverandre.<br />
Det fortelles også at da<br />
barna ønsket seg frukt <strong>fra</strong><br />
trærne langs vegen, bøyde<br />
trærne seg av seg selv slik at<br />
barna kunne plukke det de<br />
ønsket <strong>fra</strong> dem. Da den underskjønne<br />
Maddi så det, ropte<br />
hun: “Dette er så stort et mirakel<br />
at hårene reiser seg på<br />
hodet. Vessantaras strålende<br />
kraft får trær til å bøye seg.”<br />
Fra Jettutara til cetanernes<br />
by, der Vessantaras onkel<br />
bodde, er det femten mil. Men<br />
vennligsinnede ånder hadde<br />
medlidenhet med barna så de<br />
nådde byen på en dag.<br />
Cetanerne viste Vessantara stor<br />
ære. De tilbød ham å bli konge<br />
over deres rike, og da han avslo<br />
det, tilbød de seg å dra i krig<br />
for å straffe siviene som hadde<br />
bannlyst ham. Men til slutt fikk<br />
han overbevist dem om at det<br />
han virkelig ønsket, var å leve<br />
som asket i skogen på Krokfjellet.<br />
Da fulgte de ham på<br />
vegen helt <strong>fra</strong>m til skogbrynet.<br />
Med tårer i øynene forklarte de<br />
ham vegen til lotusdammen<br />
som lå sju mil innover i skogen.<br />
Der ville de finne en god boplass.<br />
For sikkerhets skyld<br />
posterte de også vakter ved alle<br />
vegene inn i skogen for å<br />
kontrollere og stoppe alle som<br />
kom og gikk der.<br />
Men prins Vessantara og<br />
hans hustru og barn kom <strong>fra</strong>m<br />
til lotusdammen. Der fant de to<br />
palmehytter gjort i stand som<br />
bolig for asketer. Disse hyttene<br />
var bygget av Sakka, konge<br />
over gudene. Heretter skulle<br />
Vessantara og hans hustru leve<br />
som asketer. Derfor måtte de<br />
bo i hver sin hytte. Den underskjønne<br />
Maddi gikk hver dag<br />
ut i skogen og sanket bær og<br />
røtter til mat for familien. Mens<br />
hun var i skogen, tok<br />
Vessantara vare på barna. Om<br />
aftenen spiste de sammen<br />
utenfor hyttedøren det den<br />
underskjønne Maddi hadde<br />
sanket. Og om natten sov den<br />
underskjønne Maddi og barna i<br />
den ene hytten, og Vessantara<br />
sov i den andre. På denne<br />
måten levde de sammen i<br />
skogen i sju måneder.<br />
På den tiden bodde det i<br />
kongeriket Kalingas en gammel<br />
brahmin kalt Jujaka. Han<br />
hadde en ung, vakker kone<br />
som het Amittatapana. Hennes<br />
foreldre hadde gitt henne til<br />
Jujaka fordi de ikke kunne<br />
betale tilbake en sum penger de<br />
skyldte ham. Amittatapana var<br />
en flink kone, som stelte godt<br />
for sin mann. Dette så de unge<br />
brahminene, og de begynte å<br />
bebreide sine egne koner at de<br />
ikke var like omsorgsfulle mot<br />
dem. Da ble de andre konene<br />
rasende på Amittatapana, og<br />
de pønsket på å få drevet<br />
henne bort <strong>fra</strong> landsbyen. Hver<br />
gang de traff hverandre ved<br />
elven, mobbet de henne og sa:<br />
“En fiende er din mor, og en<br />
fiende er din far som ga deg til<br />
en utslitt gammel mann. Du er<br />
ung og vakker. Dra hjem til din<br />
familie. Hvilken glede kan du<br />
ha av en utslitt gammel<br />
mann?” <strong>Til</strong> slutt ble Amittatapana<br />
så lei seg at hun gikk<br />
gråtende hjem til sin mann.<br />
“Jeg vil ikke gå til elven<br />
lenger,”sa hun, “for kvinnene<br />
mobber meg fordi du er så<br />
gammel, brahmin. Hvis du ikke<br />
skaffer meg en slave til hjelp,<br />
vil jeg ikke bo hos deg lenger,<br />
brahmin.” Jujaka svarte: “Jeg<br />
har ikke penger til å kjøpe en<br />
slave. Ikke vær sint, kone.” Da<br />
sa Amittatapana: “Gå til kong<br />
Vessantara i skogen ved Krokfjellet.<br />
Be ham gi deg en gutt og<br />
en pike som slaver til meg. Når<br />
du ber ham, vil han gi deg det<br />
du ber om!” Så lenge truet og<br />
ba hun at brahminen til slutt<br />
lovet å dra for å hente Jali og<br />
Kanhajima til slaver for sin<br />
kone.<br />
Med tårer i øynene tok han<br />
avskjed med sin kone. Han tok<br />
på seg sin asketdrakt, tok<br />
staven og den hellige ilden og<br />
en vannflaske og bega seg på<br />
reise for å finne prins<br />
Vessantara i skogen ved Krokfjellet.<br />
Gjennom mange prøvelser<br />
fant han til slutt vegen til<br />
Krokfjellet og skogen. Men i<br />
skogen lurte mange farer.<br />
Ulvene jaget ham, og andre<br />
villdyr truet ham. <strong>Til</strong> slutt søkte<br />
han tilflukt oppe i et <strong>tre</strong>. Der<br />
satt han og klaget og ropte<br />
høyt: “Hvem kan si meg hvor<br />
jeg kan finne den gavmilde<br />
prins Vessantara og hans<br />
hustru og barn?” Dette ropet<br />
hørte en av cetanernes vaktposter,<br />
og han tenkte: “Denne<br />
brahminen har ondt i sinne.<br />
Han roper for å finne vegen til<br />
Vessantaras hytte bare for å<br />
stjele den underskjønne Maddi<br />
eller barna. Men jeg vil drepe<br />
ham med en gang!” Han gikk<br />
bort til brahminen og spente<br />
buen og sa: “Du leter etter en<br />
fyrste som ble forvist fordi han<br />
var for gavmild mot brahminer<br />
75