Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

More documents

Recommendations

Info

for de kristne og ble vist hen til kirkens biskop. Jeg gikk til ham og sa, “Jeg vil bli en kristen og vil gjerne bli din tjener, lære av deg og be sammen med deg.” Biskopen tok imot meg, og jeg ble tatt opp i kirken som hans tjener. Men jeg fant fort ut at mannen var korrupt. Han påla sin menighet å gi mange og rike ofre for å oppnå velsignelse, men istedet for å gi gavene videre til de fattige og trengende, slik menigheten trodde, samlet han seg rikdommer selv. Da biskopen døde, og menigheten samlet seg for å gi ham en fin begravelse, fortalte jeg dem om hans korrupte forvaltning og viste dem hvor han hadde samlet alle deres gaver. Da de så de store beholderne med gull og sølv, sa de, “Ved Gud, vi vil ikke begrave ham!” Så de spikret ham til et kors og kastet steiner på ham. Selv fortsette jeg som tjener for hans etterfølger. Den nye biskopen var en asket som lengtet til himmelen og brukte all sin tid til tilbedelse, dag og natt. Jeg følte stor hengivenhet for ham og tilbrakte mye tid sammen med ham.” Etter denne biskopens død, knyttet Salman seg til ulike kristne ledere, i Mosul, Nisibis og andre steder. Den siste hadde fortalt ham om en profet i arabernes land, som skulle være fullstedig ukorrupt og ærlig og som nok ville ta imot gaver, men aldri bruke almisser (sadaqa) på seg selv. Salman fortsetter sin fortelling: “Det kom en gruppe arabiske ledere gjennom Ammuriyah, og jeg ba dem ta meg med til arabernes land mot den pengesummen jeg kunne tilby. De var villige til det, og jeg betalte dem. Men da vi kom til Wadi al-Qura (en oase mellom Median og Syria), brøt de avtalen med meg og solgte meg som slave til en jøde. Jeg arbeidet for denne jøden en tid, men ble etter en stund solgt til hans nevø, som hørte til Banu Qurayzahklanen. Denne nevøen tok meg med til Yathrib, byen med palmelundene som de kristne i Ammuriyah hadde kalt den. Dette skjedde da Profeten (Gfvmh) innbød sitt folk i Mekka til å bli muslimer, men jeg hørte ikke noe om ham fordi jeg måtte arbeide så hårdt som slave. Da Profeten (Gfvmh) kom til Yathrib etter sin hijrah fra Mekka, var jeg opptatt med arbeid i toppen av et palmetre, og min herre satt nede under treet. En av hans nevøer kom bort til ham og sa: “Måtte Gud slå ned mennene fra Aws ig Khazrai (de to viktigste arabiske stammene i Yathrib). Ved Gud, nå samler de seg ved Quba for å møte en mann som er kommet fra Mekka i dag. Han sier han er en Profet.” Jeg ble het da jeg hørte dette og begynte å skjelve så jeg trodde jeg skulle falle ned av treet. Men jeg klatret ned og spurte min herres nevø: “Hva sa du? Fortell meg igjen hvilke nyheter du har.” Min herre ble rasende og slo meg. “Hva raker det deg? Gå og gjør jobben din!” ropte han. Den kvelden tok jeg noen dadler jeg hadde samlet og gikk bort til stedet der Profeten (Gfvmh) hadde slått leir. Jeg gikk bort til ham og sa: “Jeg har hørt at du er en rettferdig mann, og at dine menn er fremmede her og trenger mat. Her er en gave fra meg som sadaqa. Jeg forstår at dere trenger det mere enn noen annen.” Profeten (Gfvmh) lot sine menn spise, men selv spiste han ingen ting. Da samlet jeg flere dadler, og da Profeten (Gfvmh) brøt opp for å dra til Medina, gikk jeg til ham og sa: “Jeg la merke til at du ikke spiste av den sadaqah jeg ga dere. Men dette er en gave til deg.” Av denne gaven spiste både han og hans menn.” Profetens strenge ærlighet var et av de trekkene som fikk Salman til å tro på ham og slutte seg til ham. Profeten (Gfvmh) betalte den jødiske slaveeieren den avtalte pris for å kjøpe Salman fri, og han plantet selv det avtalte antall palmetrær som skulle sikre Salmans fribrev. Etter at Salman sluttet seg til Islam, pleidde han å presentere seg slik: “Jeg er Salman, Islams sønn av Adams barn”. Salman spilte en viktig rolle i kampene det nye muslimske samfunnet måtte kjempe. I “Slaget ved vollgraven” var det han som innførte den nye militære strategien. Det var han som foreslo at de skulle grave diker rundt Medina for å holde Qurayshittene stangen. Da Abu Sufyan, mekkanernes leder, så vollgraven, sa han: “Denne manøveren er aldri brukt av arabere før.” Salman ble kjent som “Salman den gode”. Han var en lærd mann som levde enkelt og uten komfort. Han hadde en kappe å kle seg med og å sove 114
på. Han ville ikke sove i hus, men under et tre. Engang sa en mann til ham: “Skal jeg ikke bygge et hus du kan bo i?” “Jeg trenger ikke hus”, svarte han. Men mannen sto på sitt. “Jeg vet hva slags hus som vil passe deg”. “Beskriv det da”, sa Salman. “Jeg skal bygge et hus som er slik at når du står, vil du støte hodet i taket, og når du legger deg ned, vil veggene presse deg hardt!” Senere, da Salman var blitt guvernør i Ktesifon, nær Baghdad, mottok han en lønn på fem tusen dirhamer. Denne lønnen ga han bort som sadaqah. Selv levde han av det han laget med sine egne hender. Når det kom folk til Ktesifon og så ham arbeide i palmelunden, sa de: “Du er emir her og har en lønn, og likevel jobber du med dette?” Da svarte Salman: “Jeg liker å spise det jeg selv har jobbet for med egne hender.” Men Salman var ikke ekstrem i sin selvfornektelse. Det blir fortalt at han en gang besøkte Abu ad-Dardaa, hans bror i Islam. Der fant han Abu ad-Dardaas kone i en elendig forfatning og spurte henne: “Hva er i vegen?” Hun svarte: “Din bror trenger ikke noe i denne verden.” Da Abu ad-Dardaa kom hjem, ønsket han Salman velkommen og ga ham noe å spise. Salman ønsket at Abu ad-Dardaa også skulle spise, men han svarte: “Jeg faster.” Da svor Salman at han selv ikke ville spise før hans bror også spiste. Om natten, da Abu ad- Dardaa ville stå opp, holdt Salman ham fast og sa: “O Abu ad-Dardaa, din Herre har krav på deg, din familie har krav på deg, og din kropp har krav på deg. Gi hver av dem det de skal ha!” Om morgenen ba de sammen og gikk for å møte Profeten (Gfvmh). Profeten (Gfvmh) støttet Salman i det han hadde sagt. Salman nøt stor respekt for sin enorme lærdom og store klokskap. Ali sa om ham at han lignet Luqman den Vise. Og Ka’b al-Ahbar sa: “Salman er stoppet med kunnskap og visdom - et hav som aldri tørker ut.” Salman kjente både kristendommens skrifter og Koranen i tillegg til sin tidligere kunnskap om Zoroasters lære. Salman oversatte til og med deler av Koranen til persisk mens Profeten (Gfvmh) ennå levde. Slik var han den første som oversatte Koranen til et annet språk. Med sin oppvekst i en innflytelsesrik familie kunne Salman lett blitt en av hovedskikkelsene i det store persiske riket på hans tid. Men hans søken etter sannhet fikk ham til å gi avkall på et behagelig liv i rikdom og foretrekke til og med det uverdige livet til en slave endog før Profeten (Gfvmh) var trådt fram. I følge de påliteligste kildene døde han i året 35 e H, under Otmans kalifat, i Ktesifon. 115
Page 1 and 2:
RAPPORT NR. 1/97 Sidssel Krosby Mel
Page 3 and 4:
FORORD I denne rapporten presentere
Page 5 and 6:
HINDUISME INNHOLD: OM DE STORE FORT
Page 7 and 8:
langs velholdte gater. Menneskene s
Page 9 and 10:
vil du nå kunne overvinne alle din
Page 11 and 12:
hang i alle hus, og folk flokket se
Page 13 and 14:
kongen vendte seg fra Kaikeyi og sa
Page 15 and 16:
elven Godavari fløt gjennom et ynd
Page 17 and 18:
høyt og lenge, men ingen hørte, o
Page 19 and 20:
slangene hvislet da de kjente at jo
Page 21 and 22:
hun skulle oppleve smerten ved å s
Page 23 and 24:
FORTELLINGEN OM KRISHNA Fortellinge
Page 25 and 26:
ekkevidde. Vennene stolte jo på at
Page 27 and 28:
Vennene ville rope en advarsel til
Page 29 and 30:
MAHABHARATA Mahabharata er Indias n
Page 31 and 32:
med fetrene for alltid. Kort tid et
Page 33 and 34:
skal være en konkurranse i bueskyt
Page 35 and 36:
gulltråd. Overalt hvor Duryodhana
Page 37 and 38:
ham med et kar i hendene. “Dharma
Page 39 and 40:
der. Sahadeva trodde han hadde hør
Page 41 and 42:
slektninger for å få det? Jeg vil
Page 43 and 44:
Bhima brakte skrekk overalt hvor ha
Page 45:
visdom av hans styresett. Etter fem
Page 48 and 49:
FORTELLINGEN OM BUDDHA Siddharta Ga
Page 50 and 51:
gutt. Hans far, kongen, ordnet det
Page 52 and 53:
kom til Devadatta - for Siddhartas
Page 54 and 55:
gater og la alt se så fargerikt ut
Page 56 and 57:
frisk, du skulle more deg. Hva er i
Page 58 and 59:
seg sine fine silkeklær og sine ju
Page 60 and 61:
giftige ting som bringer menneskene
Page 62 and 63:
ken. På lang avstand så de fem as
Page 64 and 65: din sak. Din eneste sak er å finne
Page 66 and 67: for andre vesener i skogen hvis du
Page 68 and 69: JATAKA-FORTELLINGER En jataka er en
Page 70 and 71: gode elefanten, som hadde ventet t
Page 72 and 73: fremdeles så vondt i magen at han
Page 74 and 75: ahminer og ba dem dra til Jettutara
Page 76 and 77: som deg. Nå vil jeg ta hodet ditt
Page 78 and 79: Hun åpnet øynene og sa: “Herre,
Page 80 and 81: SANNHETEN OM HVORDAN VERDEN ER To b
Page 82 and 83: le bekymret, for de visste at folke
Page 84 and 85: vennene sine, prøvde hun alltid å
Page 86 and 87: med dagen, og spurte sin mor om alt
Page 88 and 89: EN FORTELLING OM PROFETEN MUHAMMEDs
Page 90 and 91: folk “´Abd al-Muttalib” og pek
Page 92 and 93: var mindre enn ham. Han kunne sitte
Page 94 and 95: Herren skal gi deg så du blir tilf
Page 96 and 97: Men ikke alle muslimer var så held
Page 98 and 99: at bannbullen i Ka’bahen var spis
Page 100 and 101: enten som Messias, som profet eller
Page 102 and 103: Medina, som ble kalt Ansar, det vil
Page 104 and 105: foran en større!” Med dette ment
Page 106 and 107: ene likte dette dårlig og sa: “E
Page 108 and 109: Marias sønn, er Guds ånd og Guds
Page 110 and 111: Da muslimene til slutt nådde Tabuk
Page 112 and 113: EN SAMLING MED HADITH FRA AL-SHAMA
Page 116 and 117: FUGLENES FORSAMLING Farid ud-Din-At
Page 118 and 119: og klage og begjær. Rosen er min k
Page 120 and 121: kalde vinder - innse at ingen slipp
Page 122 and 123: gang til Bou Ali med et gullstykke
Page 124 and 125: KILDER: BUDDHAS LIV Gjenfortalt ett
show all

Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?