Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

le bekymret, for de visste at
folkene i byen var gjerrige, og
at det ikke ville være noen
hjelp i å be dem om støtte.
Mesteren sa da til dem at siden
det var et godt formål å hjelpe
sin lærer, var det ikke galt av
dem om de tok pengene de
trengte i stedenfor å tigge om
dem. Elevene sa seg villige til å
gjøre hva som helst for sin
lærer, og han anbefalte dem da
å stjele rike menns pengepunger
og å stjele fra reisende.
Han la dem på sinne at de ikke
skulle skade noen, og at de
måtte passe på at ingen så dem.
Alle var ivrige etter å komme
i gang undtatt en elev. Han sa
ingen ting og bare hang med
hodet. Læreren spurte ham
hvorfor han ikke var like ivrig
som de andre etter å begynne.
Var ikke han like glad i sin lærer
som alle de andre? Eleven ba sin
lærer om tilgivelse, men sa at
det han ba dem om, var umulig.
“Hvorfor?” spurte læreren.
“Fordi det aldri kommer en
gang da ingen ser. Jeg ser hva
jeg gjør, og jeg kommer til å
skamme meg. Jeg skal ta en
bolle og tigge for deg, men jeg
vil ikke stjele.” Da han sa dette,
lyste læreren opp i ansiktet, og
han ga eleven en klem. Til de
andre sa han at han var lykkelig
over å ha en slik elev. Han sa at
denne gutten virkelig hadde
hørt etter hva læreren hadde
sagt. Og de andre elevene hang
skamfulle med hodet.
LIVETS VOGNER
En kveld kom de to barna i
fortellerens historie til en liten
bondegård. Rundt husene lå det
en mengde vognhjul strødd
omkring. De banket på døren til
stuebygningen, og et gammelt
ektepar åpnet den og inviterte
dem inn. Men barna var blitt så
nysgjerrige på hva alle disse
vognhjulene skulle brukes til og
hvorfor de lå strødd omkring at
de ikke kunne vente med å
spørre. “Kom og se før det blir
mørkt”, sa den gamle mannen.
Han tok dem med for å se
nøyere på hjulene og på den
store samlingen med vogner
som lå bak huset.
“Har dere laget alle disse?”
spurte barna.
“Ja, det har vi.”
“Hvem har dere laget dem
til, da? Og hvorfor har dere
laget dem?”
“Vi har laget dem til alle
som skal ut på livets reise.”
“Kan du ikke forklare oss litt
mere hva du mener med det?”
“Jo, bare bli med inn i varmen,
så skal jeg forklare det
mens dere får litt varm suppe å
spise foran peisen. Hver av
disse vognene har fire hjul. Det
første hjulet tar vare på kroppens
behov, som er å slippe
sult, sykdom og kulde. Det
andre hjulet skal ta vare på
kjærligheten, og det er satt
sammen av to halvdeler, nemlig
å elske og å bli elsket. Det
tredje hjulet er der for det som
gir retning til livet, for målene
for livet i verden. Og det fjerde
hjulet er hjulet for de guddommelige
målene, de som rekker
utover denne verden og dette
livet. Dette er de målene alle
mennesker burde strekke seg
mot. Men desverre fyller menneskene
vognene sine opp med
så mange ting som de tror de
trenger, at vognene bryter
sammen! Da må de komme hit
med dem så vi kan reparere
dem for dem.
“Klarer dere å reparere
hjulene for dem, da?” spurte
barna.
“Ikke alltid,” sa mannen
bedrøvet. “Hjulene for helse og
kjærlighet er ofte veldig vanskelige
å sette i god stand igjen.”
“Men hvorfor vil folk ha så
mye med seg?” spurte barna.
“Fordi de tror de trenger alt
de ser og hører om,” sa den
gamle mannen. “Men det er
verre ting enn det. Det er en del
av deres mentalitet at hvert år
ønsker de seg mere enn de
hadde året før.”
“Så tåpelig!” sa barna. “Kan vi
gjøre noe for å hjelpe de voksne?”
“Dere kan kanskje få dem til
å forstå at det de samler i
vognene sine, slett ikke er det
de virkelig trenger i livet selvom
de er fine å ha. De hører
bare til livets leketøy.”
“Synes virkelig de voksne at
disse tingene er så viktige?” sa
barna.
“Ja, de er til og med villige
til å dø for å skaffe seg dem! Og
fordi de sleper dem med seg
gjennom livet, dør de faktisk
også av dem.”
“De er virkelig meget dumme
små voksne,” sa en av barna, og
så lo de alle tre. Men den gamle
mannen ble fort alvorlig igjen.
“Hvorfor er noen voksne fornøyd
med vognene sine, mens
andre haster mot døden mens de
hele tiden ønsker seg mere og
mere? Kanskje det er fordi de
ikke har forstått at lykke er som å
sitte på en vippe. Den avhenger
av balansen mellom det du har
og det du ønsker deg. Hvis det
du ønsker deg, veier tyngre enn
det du har, da blir du sittende
nede og er utilfreds. Men hvis
det du ønsker deg, veier mindre
enn det du har, da sitter høyt
oppe og er veldig tilfreds! Glem
aldri at hvis du har vognen full
av ting du hele tiden er redd for
å miste eller at noen skal stjele
dem fra deg eller at de skal bli
ødelagt, da er det mye bedre å
miste dem. Ellers er det du som
blir en fange av dem.”
82