Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

More documents

Recommendations

Info

din sak. Din eneste sak er å finne den fullkomne gleden og hjelpe andre å finne den også.” Slik underviste Buddha sine disipler så de skulle tenke sine egne tanker og finne ut sannheten selv, og være vennlige mot andre og respektere alle. GODHET MOT DYR På Buddhas tid var det vanlig i India at folk ofret dyr til sine guder. De trodde gudene ble glade for slike ofre. Da ville gudene gi folk det de ba om, som for eksempel rikdom eller regn og god årsvekst. Overalt der Buddha vandret, sa han til folk at det var galt å ofre dyr på den måten. Noen ble sinte på ham når han snakket slik og sa: “Våre hellige bøker lærer oss at det er rett å drepe dyr og ofre dem til gudene. Hvordan våger du å lære noe annet!” Men Buddha svarte, “Det er ikke rett å gjøre en annen ulykkelig for at du selv skal bli lykkelig. Alle ønsker å leve, akkurat slik som du selv. Derfor er det egoistisk å ofre et dyr. Om og om igjen har jeg sagt dere at et egoistisk menneske ikke finner noe annet enn ulykke i livet.” “Likeledes med gudene, enhver gud som krever blodet fra et dyr før han vil hjelpe, er en ond gud. Han er ikke verdig å dyrkes av noen. Men hvis du handler vennlig og med godhet mot alle både mennesker og dyr - da burde selv gudene prise deg.” Mange som hørte Buddha tale på denne måten, forsto at han hadde rett. De ga opp skikken med å ofre dyr. På den måten ble det slutt på megen lidelse. KJÆRLIGHETENS MAKT Buddha hadde ikke glemt det løftet han hadde gitt kong Bimbisara at han skulle komme tilbake og undervise ham når han hadde funnet sannheten. Så i tidens fylde reiste han til Rajagriha. Utenfor byen lå det en høyde som ble kalt Gribbetinden, og Buddha og flere av hans disipler dro dit for å bo i hulene i fjellet. Kong Bimbisara dro ofte til Gribbetinden for å høre Buddhas taler. Folk fra byen kom også, og det ble snart mange disipler derfra. Til slutt ga kongen og andre rike mennesker parkene sine til Buddha og munkene hans slik at alle skulle få anledning til å høre undervisningen uten å måtte dra langt avgårde. Devadatta, Buddhas fetter, ble svært sjalu når han så hvor mange som fulgte Buddha, og tenkte ved seg selv: “Alle følger ham, og viser ham respekt. Men meg legger de ikke merke til, enda jeg er like mektig som han. Jeg må ødelegge ham!” Han visste at han ikke kunne klare å ødelegge Buddha alene, derfor gikk han til kong Bimbisaras sønn. “Vil du ikke gjerne bli konge snart?” spurte han. “Hvorfor skal din far ha all rikdommen og all makt? Bli med meg. Hvis du hjelper meg å drepe Buddha, skal jeg hjelpe deg å drepe din far. Da blir du konge etter ham.” Kongens sønn hørte på Devadattas fristende tilbud og slo til. De to forsøkte på mange måter å få has på Buddha. En dag, mens Buddha satt i meditasjon nær Gribbetinden, rullet de en kjempestein nedover fjellet med retning mot Buddha. Men rett før den nådde ham, gikk steinen i tusen biter, og Buddha slapp fra det uten en skramme. En annen gang, mens Buddha vandret gjennom byen sammen med flere av sine nærmeste disipler, var de to rede med en ny plan. De hadde kjøpt en elefant og gitt den litervis med brennevin å drikke. Da den ble full, slo de den med stokker til den ble gal av raseri. Så slapp de den løs og sendte den mot Buddha og regnet med at elefanten ville trampe Buddha til døde. Disiplene så den rasende elefanten komme stormende mot dem, og de flyktet i alle retninger. Alle unntatt Ananda, som var Buddhas nærmeste ledsager, for han ble stående sammen med Buddha og holdt fast i kappen hans. Buddha så elefanten komme, men istedenfor å bli redd eller sint, følte han bare godhet og medlidenhet med det stakkars dyret. Elefanten følte makten i Buddhas kjærlighet tvers igjennom raseriet og alkoholrusen og stoppet opp før den gikk stille bort til Buddha og bøyde hodet ned til foten hans. Buddha klappet den kjærlig og snudde seg til Ananda og sa: “Den eneste måten å overvinne hat på, er gjennom kjærlighet. Hat kan ikke overvinnes med mere hat. Dette er en meget viktig innsikt.” HJEMKOMST En dag sa Buddha til sine disipler: “Tiden er kommet da jeg skal vende tilbake til Kapilavastu, min fars by.” Slik begynte den lange vandringen tilbake til Buddhas barndomshjem. Raskt bredte ryktet om hans hjemkomst seg i byen, og alle ble lykkelige og fulle av forventning. “Endelig kommer 64
vår elskede prins tilbake!” ropte de. “Nå er han en stor lærer med hundrevis av disipler. Så godt å få se ham igjen!” Kong Suddhodana ble også lykkelig da han hørte at sønnen var på veg hjem. Og han ble stolt da han hørte at Buddha hadde mange disipler. “Min sønn ble likevel en stor leder blant mennesker og bringer stor ære over vårt navn”, tenkte han. Han klarte ikke vente inne i byen, men sendte en tjener på hest i forvegen for å se Buddha og fortelle hvordan hans sønn så ut etter alle disse årene. Morgenen etter kom tjeneren dit hvor Buddha og hans disipler rastet. Alle hadde treboller, og de gikk fra dør til dør og tigget mat. Så kom de tilbake til rasteplassen og spiste sitt enkle måltid i stillhet. Tjeneren vendte tilbake til Kapilavastu og rapporterte det han hadde sett. Kongen ble rasende. “Min sønn, en kongelig prins, er blitt en tigger! Han har vanæret meg! Dette må få en ende øyeblikkelig!” ropte han. Han salte hesten sin og red ut til stedet der han fant sin sønn. Da han så sin Siddharta, nå en strålende Buddha omgitt av hundrevis av disipler, gjorde det dypt inntrykk på ham. De hilste kjærlig på hverandre. Så spurte kongen: “Er det sant som jeg hører, at du tigger om mat hver morgen?” “Ja”, svarte Siddharta, “det er sant. Det er vår skikk å tigge.” Nå ble kongen enda sintere enn han var blitt første gangen han hørte om det. “Vår skikk!” ropte han. “Du kommer fra en lang slekt av konger som aldri har vært nødt til å tigge om noe som helst i sitt liv. Vår skikk er å spise av sølv- og gulltallerkner, ikke av treboller. Hva mener du med å kalle det vår skikk?” Buddha svarte mildt, “Far, du kommer fra en lang rekke med konger. Det er sant. Men jeg kommer fra en lang rekke av lærere, fortidens buddhaer. Disse lærerne har levet meget enkelt. De tok imot mat som folk ga dem. Når jeg sier at det er vår skikk å tigge, mente jeg at det har vært alle buddhaers skikk.” Så tok han sin far ved hånden og gikk lenge sammen med ham og snakket med ham. Han underviste ham om de fire edle sannheter og vegen som fører til opphør av all lidelse. Da kongen hadde hørt på ham lenge, sa han: “Det er sant! Du er mye mere enn min sønn. Som den hellige Asita forutsa da du var en liten baby, er du blitt en stor lærer. Jeg bøyer meg for deg, O Buddha. Ta imot meg, som en gang ville at du skulle bli konge, og la meg bli din disippel.” Ikke lenge etter kom også Buddhas hustru Yasodhara og hans sønn Rahula sammen med tanten som hadde oppdratt ham, og ba om å få bli disipler. Sammen med dem kom det også mange andre fra palassene. “Vi var så ulykkelige da du forlot oss for så mange år siden”, sa de til ham. “Men nå har du brakt oss lykke og fred i sinnet med din undervisning. Vi er glade for at du forlot oss og for at du er kommet tilbake som en Buddha.” KONGEN OG TREÅNDEN Fra han var trettifem år underviste Buddha alle som var interessert. I førtifem år reiste han rundt i India og brakte alle som hørte ham, fred i sinnet. Når han ville undervise folk om kjærlighet og godhet, pleide han å fortelle historier som kunne fange fantasien dere. Her er en av de historiene han fortalte. “For lenge siden fantes det en konge som var meget stolt. Han ville la bygge et kjempeslott til seg selv og sa til sine rådgivere: “Gå ut i skogen og finn det høyeste treet. Det skal brukes til mitt slott.” Langt inne i skogen fant rådgiverne et slikt tre. Det var praktfullt og sto omgitt av mange andre mindre trær. Om kvelden da de kom tilbake, fortalte de kongen om treet. De ble også enige om at de skulle dra ut dagen etter og hugge ned treet. Meget tilfreds gikk kongen til sengs og sovnet. Men den natten hadde han en merkelig drøm. Han drømte at en ånd, som bodde i det store treet, viste seg for ham og sa: “O konge, vær snill å ikke hugge ned det hjemmet jeg har. Hvis du gjør det, vil du volde meg stor smerte som kommer til å drepe meg.” Men kongen svarte: “Ditt tre er det fineste i hele skogen. Det skal brukes til mitt slott.” Ånden ba for seg, men kongen var sta og ville ikke gi seg. Tilslutt sa treånden til ham: “Javel, hugg meg ned. Men vær snill og gjør det på denne måten. Ikke hugg meg ned fra rota, slik folk pleier. Men få dine menn til å klatre til topps i treet og hugge det ned fra toppen, bit for bit, til de er kommet ned til rota.” Kongen ble meget forbauset over dette og sa: “Men hvis jeg får folkene mine til å gjøre som du sier og hugge ned treet mange ganger, vil du jo få mye mere ondt enn hvis de hugget en gang fra rota.” Ånden svarte: “Ja, det er sant. Men det vil være bedre 65
Page 1 and 2:
RAPPORT NR. 1/97 Sidssel Krosby Mel
Page 3 and 4:
FORORD I denne rapporten presentere
Page 5 and 6:
HINDUISME INNHOLD: OM DE STORE FORT
Page 7 and 8:
langs velholdte gater. Menneskene s
Page 9 and 10:
vil du nå kunne overvinne alle din
Page 11 and 12:
hang i alle hus, og folk flokket se
Page 13 and 14: kongen vendte seg fra Kaikeyi og sa
Page 15 and 16: elven Godavari fløt gjennom et ynd
Page 17 and 18: høyt og lenge, men ingen hørte, o
Page 19 and 20: slangene hvislet da de kjente at jo
Page 21 and 22: hun skulle oppleve smerten ved å s
Page 23 and 24: FORTELLINGEN OM KRISHNA Fortellinge
Page 25 and 26: ekkevidde. Vennene stolte jo på at
Page 27 and 28: Vennene ville rope en advarsel til
Page 29 and 30: MAHABHARATA Mahabharata er Indias n
Page 31 and 32: med fetrene for alltid. Kort tid et
Page 33 and 34: skal være en konkurranse i bueskyt
Page 35 and 36: gulltråd. Overalt hvor Duryodhana
Page 37 and 38: ham med et kar i hendene. “Dharma
Page 39 and 40: der. Sahadeva trodde han hadde hør
Page 41 and 42: slektninger for å få det? Jeg vil
Page 43 and 44: Bhima brakte skrekk overalt hvor ha
Page 45: visdom av hans styresett. Etter fem
Page 48 and 49: FORTELLINGEN OM BUDDHA Siddharta Ga
Page 50 and 51: gutt. Hans far, kongen, ordnet det
Page 52 and 53: kom til Devadatta - for Siddhartas
Page 54 and 55: gater og la alt se så fargerikt ut
Page 56 and 57: frisk, du skulle more deg. Hva er i
Page 58 and 59: seg sine fine silkeklær og sine ju
Page 60 and 61: giftige ting som bringer menneskene
Page 62 and 63: ken. På lang avstand så de fem as
Page 66 and 67: for andre vesener i skogen hvis du
Page 68 and 69: JATAKA-FORTELLINGER En jataka er en
Page 70 and 71: gode elefanten, som hadde ventet t
Page 72 and 73: fremdeles så vondt i magen at han
Page 74 and 75: ahminer og ba dem dra til Jettutara
Page 76 and 77: som deg. Nå vil jeg ta hodet ditt
Page 78 and 79: Hun åpnet øynene og sa: “Herre,
Page 80 and 81: SANNHETEN OM HVORDAN VERDEN ER To b
Page 82 and 83: le bekymret, for de visste at folke
Page 84 and 85: vennene sine, prøvde hun alltid å
Page 86 and 87: med dagen, og spurte sin mor om alt
Page 88 and 89: EN FORTELLING OM PROFETEN MUHAMMEDs
Page 90 and 91: folk “´Abd al-Muttalib” og pek
Page 92 and 93: var mindre enn ham. Han kunne sitte
Page 94 and 95: Herren skal gi deg så du blir tilf
Page 96 and 97: Men ikke alle muslimer var så held
Page 98 and 99: at bannbullen i Ka’bahen var spis
Page 100 and 101: enten som Messias, som profet eller
Page 102 and 103: Medina, som ble kalt Ansar, det vil
Page 104 and 105: foran en større!” Med dette ment
Page 106 and 107: ene likte dette dårlig og sa: “E
Page 108 and 109: Marias sønn, er Guds ånd og Guds
Page 110 and 111: Da muslimene til slutt nådde Tabuk
Page 112 and 113: EN SAMLING MED HADITH FRA AL-SHAMA
Page 114 and 115:
for de kristne og ble vist hen til
Page 116 and 117:
FUGLENES FORSAMLING Farid ud-Din-At
Page 118 and 119:
og klage og begjær. Rosen er min k
Page 120 and 121:
kalde vinder - innse at ingen slipp
Page 122 and 123:
gang til Bou Ali med et gullstykke
Page 124 and 125:
KILDER: BUDDHAS LIV Gjenfortalt ett
show all

Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?