Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

MAHABHARATA
Mahabharata er Indias nasjonalepos.
Det er verdens lengste diktverk
(100 000 dobbelvers!), skrevet
omkring Kristi fødsel av Vyasa.
I følge hinduisk tradisjon finner
begivenhetene i dette diktet sted i
dvapara-alderen, en tidsalder som
ligger langt over kali-alderen i
moralsk henseende, men likevel en
tidsalder mindre fullkommen enn
den tidsalder Ramayana finner
sted i. Her handler det ikke om
striden mellom de gode og onde
makter, mellom guder og demoner,
mellom orden eller kaos. Her står
striden mellom nære slektninger,
mellom herskere som kjemper om
makten over Indias sletteland.
De to hovedrivalene er fettere.
De er begge eldste sønn av to
brødre som har vært og er konger i
Hastinapur. Helten Dharmaputra,
som også kan kalles Yudishtira, er
sønn til den eldste av kongene og
derfor legitim arving til riket.
Samtidig framstår han hele tiden
som den som med ro og verdighet
uten å nøle gjør det som er rett for
å opprettholde verdensordenen.
Den andre, Duryodhana, er
sønn av den yngre kongebroren og
er derfor ikke legitim arving til
tronen. Han på sin side er full av
uro, ambisjoner og utilfredshet og
legger hele tiden planer for å skaffe
sin rival av vegen.
Fortellingen avspeiler også
brytningene mellom religiøse eller
filosofiske tanketradisjoner i India.
Sentralt i vedisk religion står den
materielle verden og dens orden og
trivsel. Denne orden kalles
dharma, og helten i fortellingen er
en fullkommen representant for en
som fullbyrder sin dharma.
I Upanishadene er idealet derimot
askese og fullstendig oppgivelse av
livet i samfunnet for å oppnå
frigjøring. I Mahabharata omtales
asketer og eneboere med den største
respekt, og selv helten og hans brødre
ender til slutt med å frasi seg makt
og rikdom og søke frihet i askese.
En av de mest berømte scenene
i fortellingen er åpningen av
borgerkrigen mellom pandavene og
kauravaene på Kurukshetrasletten.
Dharmaputras hærleder,
broren Arjuna, orker plutselig ikke
tanken på å drepe alle sine nære
slektninger og gamle venner og
lærere som han ser i Duryodhanas
hær. Han nekter å oppfylle sin
plikt som kshatriya (krigerkasten)
og vil heller trekke seg fra samfunnet
og sine plikter.
Det mest berømte av alle Indias
hellige skrifter er BHAGAVAD-
GITA. I dette skriftet gir Krishna
svar på Arjunas dilemma. Løsningen
er å gjøre sin plikt, men løst
fra bindingen til handlingens
resultater. Løsningen er å handle
uten begjær og å gi sine handlinger
til Herren Krishna.
FORHISTORIEN
Pandavene og kauravaene
vokste opp sammen i Hastinapur,
som fettere og konkurrenter
i skole og idrett under samme
lærer, den uovervinnelige Drona,
og med den samme vise onkel,
Bisma, om hvem det var varslet
at han aldri skulle dø før han
selv samtykket i det, og at han da
skulle falle for en kvinnes hånd.
Kongen i Hastinapur het
Pandu. Om ham blir det fortalt
at han en gang ble forbannet
slik at hvis han noen gang lå med
en kvinne, ville han dø. Hans
første hustru, Kunti, var kyndig
i mange kunster, og ved hennes
kraft fødte hun ham likevel
sønner med guder til fedre. Den
førstefødte var solens sønn. Da
han ble født, var Kunti så skremt
at hun satte ham ut i elven i en
kurv. Han ble siden funnet av
en vognstyrer, som fostret ham
opp og kalte ham Karna. Deretter
fødte hun fem andre sønner.
Den eldste kalte de Dharmaputra
og også Yudhistira, den vise.
Den andre het Bhima, den sterke,
den tredje var Arjuna, den store
kriger, og de to siste var tvillingene
Nakula og Sahadeva.
Disse fem var pandavene.
Deres far, kong Pandu levde
i flere år. Men en dag kunne
han ikke lenger motstå lysten
på sin andre hustru og døde.
Da ble hans bror, den blinde
Dhritarashtra, konge etter ham,
for Yudhishtira var ennå ikke
gammel nok til å ta tronen etter
sin far. Dhritarashtra hadde
hundre sønner. De ble kalt
kauravaene. Den eldste het
Duryodhana. Han hatet sine
fettere, fordi han selv ville bli
konge etter sin far, og aller
mest hatet han Bhima, som var
like gammel som han selv, men
så mye sterkere og taprere.
Bhima vant over Duryodhana i
alle spill og styrkeprøver, og
Duryodhana ble bare mere
rasende for hver gang.
Han begynte å ruge over
planer om å drepe alle de fem
fetrene. Bare når de var døde,
ville han bli tilfreds.
KARNA
En morgen var det stor aktivitet
i palasset. Det var dagen for
den store turneringen, og de
unge prinsene skulle få vise sin
dyktighet i bueskyting. Deres
lærer, Drona, hadde vært en
29