Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

More documents

Recommendations

Info

foran en større!” Med dette mente han den krigen som utkjempes inne i hvert menneske mellom godt og ondt, og som er en mye vanskeligere krig. SLAGET VED VOLLGRAVEN Da Profeten (Gfvmh) først kom til Medina, tok de jødiske klanene der vennlig imot ham. Han på sin side ønsket å ha fred med dem. Jødene fikk frihet til å praktisere sine religiøse skikker, og de lovet å være med å kjempe på muslimenes side i kampen mot Qurayshittene. Men det ble tidlig klart at Islam og den jødiske religion var meget ulike. Profeten (Gfvmh) hevdet at Jesus var den Messias jødene ventet, og at det ikke kom noen annen. Og jødene begynte å håne Islam og de troende. Profeten (Gfvmh) utviste først en del av de jødene han følte han ikke kunne stole på. Men det viste seg at ledere for de utviste jødene i hemmelighet dro til Mekka og konspirerte med Qurayshittene mot muslimene. Sammen med dem begynte de å samle en større hær for å angripe Medina. Bare en jødisk klan, Bani Qurayzah, nektet å forråde muslimene. Profeten (Gfvmh) var ikke overrasket over jødenes forræderi, men sa om dem: “Jødenes hjerter er lukket for sannheten. De har glemt hva Moses lærte dem om den ene Gud.” “I Guds den Barmhjertiges, den Nåderikes navn. Det er med dem som ble pålagt Loven, og så ikke kunne bære den, som med et esel som bærer bøker. Det står ille til med folk som fornekter Guds ord! Gud leder ikke urettferdige folk.” (Koranen 62,5) Muslimene fikk vite at Abu Sufyan kom mot dem med en stor hær av Qurayshitter og andre arabiske stammer, og de hadde bare en uke å forberede forsvaret på. Hva skulle de gjøre? I Medina bodde en perser ved navn Salman. Han var kommet til Medina kort tid før Profeten (Gfvmh). Han var kristen og hadde reist til Medina fordi kristne vismenn hadde sagt at en profet skulle fødes i Arabia. Men da han kom til Medina, ble han solgt som slave av de kjøpmennene han hadde reist sammen med. Senere ble han muslim og ble løskjøpt og medlem av Profetens husholdning. Da muslimene diskuterte forsvarsplanene, var Salman tilstede. Han foreslo at de skulle grave en vollgrav rundt byen. Dette var en god ide, og muslimene satte igang med gravingen til tross for at det var midt på vinteren. Profeten (Gfvmh) selv var med og bar stein og innga alle mot og fortrøstning. Det var lite mat i byen, og mennene var ofte sultne. En liten pike ga noen dadler til Profeten (Gfvmh). Han la dem på et teppe og inviterte mennene til å komme og spise. Dadlene ble bare flere og flere til alle hadde fått nok, og teppet ble overfylt. En annen episode ble fortalt av en av dem som var med: “Vi arbeidet på vollgraven. Jeg hadde et halvvoksent lam, som jeg tenkte jeg ville slakte og gi Profeten å spise. Jeg ba også kona mi om å bake et rugbrød. Om kvelden, da han var ferdig med sitt arbeide, ba jeg ham komme og spise hos oss. Jeg inviterte bare ham, men han sendte bud på alle mennene. Alle kom, og maten ble satt fram. Profeten velsignet maten i Guds navn, og så spiste han. Så snart noen var ferdige med å spise, kom de andre til helt til alle som arbeidet, hadde blitt mette. Og enda var det mat tilovers!” Våren år 5 EH kom Abu Sufyan med ti tusen mann og leiret seg rundt Mekka. Muslimene hadde bare tre tusen mann. I en måned forsvarte Profeten (Gfvmh) seg sammen med sine menn bak vollgraven og holdt byen mot en overmektig fiende. Mange ganger prøvde Abu Sufyans krigere å forsere vollgraven, men de ble drevet tilbake av muslimene. Samtidig fryktet muslimene at jødene i Medina skulle slutte seg til fienden som beleiret byen, og forråde dem. Selv den jødiske stammen, Bani Qurayzah, som hadde holdt avtalen med muslimene, ble hardt presset av de andre jødene til å bryte den. Profeten (Gfvmh) sendte to menn for å finne ut hvordan stillingen var i det jødiske kvarter i byen. De kom tilbake og fortalte at det sto enda verre til enn muslimene hadde fryktet. Det betydde at muslimene ikke kunne slakke av på vaktholdet et eneste øyeblikk, for nå var de truet både utenfra og innenfra. Bani Qurayzah begynte åpent å mottarbeide muslimene og avskjære forsyningslinjene deres, også matforsyningen, og situasjonen virket håpløs. Profeten (Gfvmh) ba til Gud om hjelp til å seire over fiendene. Den natten blåste det opp en forferdelig sandstorm 104
som begrov Qurayshittenes telt. Stormen varte i tre dager og tre netter og gjorde det umulig for fienden å gjøre opp ild til matlaging og oppvarming. Den siste natten sendte Profeten (Gfvmh) en av sine menn ut for å rekognosere bak fiendens linjer. Det var mørkt, og han kom så nær at han kunne høre Qurayshittenes krigere rådslå. Han hørte Abu Sufyans stemme: “La oss dra hjem! Vi har hatt nok av dette. Hestene og kamelene dør, det meste av utstyret er ødelagt, og vi får ikke kokt mat. Vi har ingen grunn til å bli her!” sa han. Spionen krøp forsiktig tilbake og kom seg over vollgraven. Morgenen etter så muslimene at Qurayshittene og deres allierte var dratt avgårde, og de jublet. Beleiringen av Medina var endt med stor seier til muslimene! Men problemene var ikke over. Hva skulle de gjøre med jødene? Erkeengelen Gabriel viste seg for Profeten (Gfvmh) og bød ham å straffe Bani Qurayzah for deres forræderi. Muslimene marsjerte derfor mot Bani Qurayzah som tok tilflukt i borgen sin. I fem og tjue dager beleiret muslimene borgen før jødene overga seg. Da de kom ut, ba jødene om at de måtte få en uhildet dommer, og Profeten (Gfvmh) valgte lederen av Aws, en stamme som alltid hadde holdt sin hånd over Bani Qurayzah før. Denne dommeren bestemte at jødene skulle dømmes etter sin egen Hellige Lov, som bød at de som brøt en pakt, skulle dømmes til døden. Slik ble det. Alle mennene i Bani Qurayzah ble drept, og kvinner og barn ble slaver. Det var en grusom straff, men forræderiet de var skyldige i, ville ha ødelagt muslimene og byen hvis ikke Gud hadde grepet inn. Han, som dømte jødene, døde senere av sårene han hadde fått i krigen. Da han døde, viste erkeengelen Gabriel seg for Profeten (Gfvmh) og sa: “O Muhammed, hvem er denne døde? Da han kom til himmelportene, åpnet de seg og Guds trone skalv!” Slik æres martyrer og gode muslimer av Gud selv. AVTALEN VED HUDAYBIYAH Etter fastemåneden Ramadan hadde Profeten (Gfvmh) en drøm som viste at muslimene nå skulle dra på pilgrimsreise til Mekka. Ett tusen og fire hundre muslimer gjorde seg rede til å dra på det som kalles “den mindre pilgrimsreisen”, ‘umra. Ubevæpnet og kledd i hvitt ville de vise Qurayshittene at de ikke kom for å krige, men som pilgrimer. Likevel sendte Qurayshittene ut en hær ledet av Khalid ibn al-Walid for å stoppe dem. Da Profeten (Gfvmh) hørte om det, førte han pilgrimene en annen veg som gikk gjennom noen trange fjellpass. Ved Hudaybiyah, syd for Mekka, knelte Profetens kamel ned og ville ikke gå et skritt videre. Muslimene tenkte at hun var trett eller simpelthen sta, men Profeten (Gfvmh) sa: “Den samme makten som i sin tid stoppet elefanten foran Mekka, stopper idag oss!” Og han bød dem å slå leir der. Nå viste det seg at kildene ved Hudaybiah var nesten uten vann. Guds budbringer ba en mann ved navn Najiyah ta den vannskålen han hadde vasket seg i før bønnen, og tømme vannet ut i kilden og røre med pilene sine. Han gjorde det, og friskt vann sprutet fram så kraftig at han ikke rakk å komme seg unna i tide og ble dyvåt. De sendte bud til Qurayshittene for å si at muslimene var kommet som pilgrimer for å tilbe Gud ved Ka’bahen, og at de ba om å få komme inn i byen i fred. Først fikk de ingen svar fra byen. Så sendte de Profetens svigersønn, ‘Uthman ibn ‘Affan, og satte seg ned for å vente. Mens de ventet, samlet Profeten (Gfvmh) muslimene rundt seg og ba dem fornye sitt troskapsløfte til ham. Dette løftet er omtalt i Koranen og kalles “Paradis-løftet”. Noen mekkanere forsøkte å angripe dem mens de ventet, men de ble fanget og ført fram for Profeten (Gfvmh) som tilga dem og fikk dem til å love å ikke angripe muslimer mere. Endelig kom ‘Uthman tilbake sammen med utsendinger fra Qurayshittene, og de kunne begynne å forhandle om en avtale. Lederen for Qurayshittene var Suhayl ibn ‘Amr. Da Profeten (Gfvmh) ba ‘Ali skrive “I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn” øverst på avtalearket, nektet Suhayl og sa: “Skriv bare “I Ditt navn, O Gud”. Jeg kjenner Ham ikke som den Barmhjertige eller den Nåderike.” Profeten (Gfvmh) gikk med på det, og dikterte videre: “Dette er en avtale mellom Muhammed, Guds budbringer, og Suhayl ibn ‘Amr”. “Stop!” ropte Suhayl, “jeg tror ikke at du er Guds budbringer. Hvis jeg trodde det, ville jeg ikke kjempe mot deg, ville jeg?” Igjen aksepterte Profeten (Gfvmh) innvendingen og gikk med på å kalles Muhammed, sønn av ‘Abd Allah. Muslim- 105
Page 1 and 2:
RAPPORT NR. 1/97 Sidssel Krosby Mel
Page 3 and 4:
FORORD I denne rapporten presentere
Page 5 and 6:
HINDUISME INNHOLD: OM DE STORE FORT
Page 7 and 8:
langs velholdte gater. Menneskene s
Page 9 and 10:
vil du nå kunne overvinne alle din
Page 11 and 12:
hang i alle hus, og folk flokket se
Page 13 and 14:
kongen vendte seg fra Kaikeyi og sa
Page 15 and 16:
elven Godavari fløt gjennom et ynd
Page 17 and 18:
høyt og lenge, men ingen hørte, o
Page 19 and 20:
slangene hvislet da de kjente at jo
Page 21 and 22:
hun skulle oppleve smerten ved å s
Page 23 and 24:
FORTELLINGEN OM KRISHNA Fortellinge
Page 25 and 26:
ekkevidde. Vennene stolte jo på at
Page 27 and 28:
Vennene ville rope en advarsel til
Page 29 and 30:
MAHABHARATA Mahabharata er Indias n
Page 31 and 32:
med fetrene for alltid. Kort tid et
Page 33 and 34:
skal være en konkurranse i bueskyt
Page 35 and 36:
gulltråd. Overalt hvor Duryodhana
Page 37 and 38:
ham med et kar i hendene. “Dharma
Page 39 and 40:
der. Sahadeva trodde han hadde hør
Page 41 and 42:
slektninger for å få det? Jeg vil
Page 43 and 44:
Bhima brakte skrekk overalt hvor ha
Page 45:
visdom av hans styresett. Etter fem
Page 48 and 49:
FORTELLINGEN OM BUDDHA Siddharta Ga
Page 50 and 51:
gutt. Hans far, kongen, ordnet det
Page 52 and 53:
kom til Devadatta - for Siddhartas
Page 54 and 55: gater og la alt se så fargerikt ut
Page 56 and 57: frisk, du skulle more deg. Hva er i
Page 58 and 59: seg sine fine silkeklær og sine ju
Page 60 and 61: giftige ting som bringer menneskene
Page 62 and 63: ken. På lang avstand så de fem as
Page 64 and 65: din sak. Din eneste sak er å finne
Page 66 and 67: for andre vesener i skogen hvis du
Page 68 and 69: JATAKA-FORTELLINGER En jataka er en
Page 70 and 71: gode elefanten, som hadde ventet t
Page 72 and 73: fremdeles så vondt i magen at han
Page 74 and 75: ahminer og ba dem dra til Jettutara
Page 76 and 77: som deg. Nå vil jeg ta hodet ditt
Page 78 and 79: Hun åpnet øynene og sa: “Herre,
Page 80 and 81: SANNHETEN OM HVORDAN VERDEN ER To b
Page 82 and 83: le bekymret, for de visste at folke
Page 84 and 85: vennene sine, prøvde hun alltid å
Page 86 and 87: med dagen, og spurte sin mor om alt
Page 88 and 89: EN FORTELLING OM PROFETEN MUHAMMEDs
Page 90 and 91: folk “´Abd al-Muttalib” og pek
Page 92 and 93: var mindre enn ham. Han kunne sitte
Page 94 and 95: Herren skal gi deg så du blir tilf
Page 96 and 97: Men ikke alle muslimer var så held
Page 98 and 99: at bannbullen i Ka’bahen var spis
Page 100 and 101: enten som Messias, som profet eller
Page 102 and 103: Medina, som ble kalt Ansar, det vil
Page 106 and 107: ene likte dette dårlig og sa: “E
Page 108 and 109: Marias sønn, er Guds ånd og Guds
Page 110 and 111: Da muslimene til slutt nådde Tabuk
Page 112 and 113: EN SAMLING MED HADITH FRA AL-SHAMA
Page 114 and 115: for de kristne og ble vist hen til
Page 116 and 117: FUGLENES FORSAMLING Farid ud-Din-At
Page 118 and 119: og klage og begjær. Rosen er min k
Page 120 and 121: kalde vinder - innse at ingen slipp
Page 122 and 123: gang til Bou Ali med et gullstykke
Page 124 and 125: KILDER: BUDDHAS LIV Gjenfortalt ett
show all

Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?