Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

More documents

Recommendations

Info

BRINDAVAN Som vi allerede vet, vandret Nanda og hans gjetere fra sted til sted for å finne de beste beiteplassene. Da Krishna var syv år, flyttet de til Brindavan, der rike grønne beitemarker spredte seg vidt omkring. Nanda og de andre mennene bygget hytter der og slo seg ned med sine familier. Krishna ville gå ut med gjeterne på marken når de startet tidlig om morgenenfor å se etter budskapen. “Mor, la meg bli med dem. Jeg er stor gutt nå og kan passe på meg selv.” Yashoda smilte. Hennes Krishna en stor gutt! Men hun klarte aldri å nekte ham noe, så han fikk lov. Krishna var helt oppspilt. “Mor, kan jeg få en fløyte?” “En fløyte? Hvorfor? “En av guttene har en, og han spiller så myke toner på den.” “Men hvem skal lære deg å spille på den?” “Ingen. Jeg skal lære meg selv!” svarte Krishna selvsikkert. Og slik begynte Krishna å bli med gjeterne ut hver morgen. Når han kom ut på markene, satte han seg under et tre og prøvde å spille på fløyten. Til å begynne med laget den all verdens merkelige låter, men etter hvert,etter som dagene gikk, lærte Krishna å spille så mykt, så mykt. Om ettermiddagen, mens de andre hvilte i skyggen av trærne og kyrene tygget drøv, fikk de myke og milde tonene fra Krishnas fløyte gjeterne til å sette seg opp og lytte i undring. For en forheksende musikk. Kuene reiste seg opp, og fuglene stoppet sin kvitring for å lytte. Til og med bladene stoppet å rasle, og alt lyttet til Krishnas fløyte. Som dagene gikk, ble musikken blidere og vakrere. Den var nesten magisk. Hver gang Krishna begynte å spille, ble det fullkommen fred og stillhet rundt ham. Det gikk noen år på denne måten. Krishna vokste opp til å bli en flink ung mann. Yashoda var stolt av ham. Han tok godt vare på kyrene, som så ut til å trives best med ham av alle gjeterne. Han var svært populær blandt landsbypikene også. Når Krishna spillte på fløyten sin, lot de arbeidet sitt ligge og kom løpende ned til beitemarkene. Våren kom og med den kom Holi, de muntre fargenes fest. “La oss samle oss noen spann og fylle dem med vann”, sa Krishna til vennene sine. De unge mennene var like lydige mot Krishna nå som den gang de var fem år. Før morgendemringen neste dag førte de kyrene til beitet og hadde med seg spannene. Krishna samlet alle spannene og tok frem noen poser med farget pulver som han rørte ut i vannet. “Gjem disse spannene bak trærne og gå tilbake til buskapen. Men vær oppmerksomme og vent på signal fra meg og gjør så akkurat det samme som jeg.” Mennene spredte seg og fulgte med kyrene slik de gjorde hver dag. Aldri har en gruppe gjetere sett mere uskyldige ut. Men øynene deres var meget våkne og oppmerksomme. De lurte på hva Krishna pønsket på. Det gikk noen timer uten at noe hendte. Så begynte Krishna å spille på fløyten mens han hvilte under et tre. De blide tonene ble båret med vinden bort til landsbyen. Noen øyeblikk etterpå så han Radha sammen med sine venninner og pyntet i nye klær komme mot beitemarkene. Krishna fortsatte å spille med halvlukkede øyne. Pikene kom nærmere. Da de var helt nær, stoppet Krishna brått, ropte på vennene sine og på et øyeblikk var luften full av farget vann og av pikenes overraskede hyl mens de sprang og helte spann med farget vann over dem. Så brast de i latter mens jentene gispet etter luft og var nesten blindet av vannet. Det ble en dag full av moro, og de unge mennene forlot buskapen og vandret inn i skogen. Det var en kjølig vårmorgen. En svak bris suste gjennom løvet. “Kom gutter, la oss plukke frukt her”, sa Krishna og pekte på et tre. “La oss se hvem som klarer å plukke den første”. “Vent, ikke gå dit”, advarte en av mennene. “De trærne tilhører et vilt dyr med ansikt som et esel”. Krishna bare lo av det. “Ikke le, Krishna”, sa vennen hans, “det dyret har revet istykker enhver som har rørt frukten av dette treet.” “Vi ordner opp med det når det kommer. Nå er jeg sulten, og derfor kommer jeg til å spise denne frukten. Hvis du er redd, kan du vente her. Sett igang.” Alle mennene fulgte Krishna. Da de var i treet, plukket de frukten så fort de kunne klare. De var ikke helt sikre på om det var et dyr som voktet treet, men de ville iallfall være så raske som mulig i tilfelle det kom. De ble nesten lammet av skrekk da de plutselig hørte hovtramp. Lyden ble sterkere og sterkere og så fikk de se det skrekkelige dyret. Det var kjempestort, og det hadde et fryktinngydende stort eselhode. Det stoppet litt borte og stampet med hovene i raseri. Og så angrep det! De unge mennene var skrekkslagne, men Krishna og hans eldre bror Balaram klatret hurtig ned og gjorde seg rede til å sloss. 26
Vennene ville rope en advarsel til dem, men tungen ville ikke lystre. Da dyret kom farende mot dem, steppet brødrene hurtig til side med det resultat at dyret for med skallen rett inn i trestammen og falt i svime med et brak. Krishna og Balaram kastet ikke bort tiden. De løftet dyret etter bakbeina og dengte det i bakken, og det var enden på det dyret. Gjeterne hylte av begeistring, klatret ned av trærne og satte brødrene på skuldrene og bar dem i triumf tilbake til landsbyen. Ikke lenge etter på en vakker solskinnsdag vandret buskapen bort fra sin vanlige veg. Det var middagstid og gjeterne var tørste. Krishna klatret opp i et tre for å se om han fikk øye på vann et sted. Han fikk se en innsjø og fikk vennene med på å skynde seg ned til den. Vennene løp avgårde, mens Krishna klatret ned av treet for å følge etter. Men da han nådde ned til sjøen, fant han alle vennene døde. “Hva er hendt?” sa han ved seg selv. “Hvem har drept dem?” Han så seg omkring og gikk ned til strandkanten. Han var tørst og var fristet til å drikke, men først ville han vite hvem eller hva som hadde drept vennene hans. Da hevet plutselig en svær slange hodet opp av vannet. Krishna forsto at det var denne slangen som hadde forgiftet vannet slik at vennene døde da de drakk det. Han bestemte seg for å drepe slangen selvom den skulle klare å drepe ham samtidig. Ingen fikk ustraffet lov å drepe hans venner. Han fikk øye på et tre som hadde grener hengende utover sjøen. Det klatret han opp i og hoppet ned på slangens hode. Det blir fortalt at hodet var så stort at Krishna begynte å danse på det, og mens han danset ble han tyngre og tyngre. Slangen prøvde å kaste Krishna av seg, men det nyttet ikke. Hodet sank dypere og dypere og var snart nede under vann. Den følte at den ikke holdt ut vekten av den unge mannen lenger og ropte ut: “Krishna, vær så snill å hopp ned av hodet mitt. Jeg lover at jeg aldri mere skal forgifte vannet i noen innsjø.” “Det er ikke godt nok”, svarte Krishna. “Sug først opp all den giften som er i sjøen her, og kom deg så ut av den.” Slangen skyndte seg å suge opp hver dråpe gift av sjøen, og i samme øyeblikk Krishna hoppet bort fra hodet dens, slengte den seg ut av sjøen og opp på land og forsvant i stor fart. Krishna kom seg også opp på land,og på stranden fant han Yashoda i tårer. Hun var kommet ned til sjøen for å se etter sin sønn og hadde sett Krishnas dans på slangehodet. Hun var helt nummen av skrekk. Da Krishna sto foran henne med sitt skøyeraktige smil og tok hennes tårefylte ansikt mellom hendene, ga hun ham en stor klem og begynte å gråte av lettelse. Så gikk Krishna til vennene sine. De var blitt helt blå. Men Krishna strøk dem lett med hendene sine, og så satte de seg opp og gned seg i øynene. KANS DØD En dag kom Narad til Kans’ hoff. Narad var en omvandrende helgen, som alltid blandet seg opp i andre folks affærer og skapte problemer. “Kans, hvorfor myrdet du alle de nyfødte sønnene til Devaki?” spurte han. Det var en tåpelig ting å gjøre”. “Hva mener du?” “Det jeg mener er enkelt. Devaki’s sønn er nå en fin sterk gutt.” “Er?” spurte Kans vantro. “Ja, er. Han bor hos Nanda i Brindavan.” Kans var forferdet. Han hadde planlagt guttens død så grundig, og nå fortalte Narad ham at gutten levde. Det betydde at han måtte begynne å planlegge hans død enda en gang. Han begynte med en gang. Han sendte spioner til Brindavan. “Finn ut alt dere kan om Nandas sønn”, sa han til dem. Spionene kom snart tilbake og rapporterte. “Nanda er en meget mektig høvding for gjeterne.” “Og sønnen?” “Krishna og Balaram, hans bror, er elsket av hele folket, ikke bare i Brindavan, men her i Mathura også.” Kans likte dette dårlig. “Fortell meg mer om Krishna”, sa han. “De sier at Krishna er en reinkarnasjon av Herren Vishnu. Folk tror på det. Han er meget vakker og begge brødrene er dyktige brytere.” Kans’ ansikt lyste opp. Han fikk tak i en av sine mest betrodde menn og sa: “Gå til Nandas hus i Brindavan. Inviter sønnene hans, Balaram og Krishna, til en brytekamp som jeg vil arrangere her. Fortell dem at brytere fra andre kongeriker kommer for å delta. Dette er naturligvis ikke sant,” la han til med et skjevt smil. “Når de kommer, slipper jeg løs min største og villeste elefant. Hvis de undslipper den, skal de møte mine beste brytere. Kommer de hit, venter døden dem.” Budbringeren red til Brindavan. Da han kom til Nanda’s hus og så de vakre guttene, ble hjertet hans fylt av medlidenhet. Han tok dem tilside og sa: “Jeg kommer fra Kans, konge i Mathura. Han har 27
Page 1 and 2: RAPPORT NR. 1/97 Sidssel Krosby Mel
Page 3 and 4: FORORD I denne rapporten presentere
Page 5 and 6: HINDUISME INNHOLD: OM DE STORE FORT
Page 7 and 8: langs velholdte gater. Menneskene s
Page 9 and 10: vil du nå kunne overvinne alle din
Page 11 and 12: hang i alle hus, og folk flokket se
Page 13 and 14: kongen vendte seg fra Kaikeyi og sa
Page 15 and 16: elven Godavari fløt gjennom et ynd
Page 17 and 18: høyt og lenge, men ingen hørte, o
Page 19 and 20: slangene hvislet da de kjente at jo
Page 21 and 22: hun skulle oppleve smerten ved å s
Page 23 and 24: FORTELLINGEN OM KRISHNA Fortellinge
Page 25: ekkevidde. Vennene stolte jo på at
Page 29 and 30: MAHABHARATA Mahabharata er Indias n
Page 31 and 32: med fetrene for alltid. Kort tid et
Page 33 and 34: skal være en konkurranse i bueskyt
Page 35 and 36: gulltråd. Overalt hvor Duryodhana
Page 37 and 38: ham med et kar i hendene. “Dharma
Page 39 and 40: der. Sahadeva trodde han hadde hør
Page 41 and 42: slektninger for å få det? Jeg vil
Page 43 and 44: Bhima brakte skrekk overalt hvor ha
Page 45: visdom av hans styresett. Etter fem
Page 48 and 49: FORTELLINGEN OM BUDDHA Siddharta Ga
Page 50 and 51: gutt. Hans far, kongen, ordnet det
Page 52 and 53: kom til Devadatta - for Siddhartas
Page 54 and 55: gater og la alt se så fargerikt ut
Page 56 and 57: frisk, du skulle more deg. Hva er i
Page 58 and 59: seg sine fine silkeklær og sine ju
Page 60 and 61: giftige ting som bringer menneskene
Page 62 and 63: ken. På lang avstand så de fem as
Page 64 and 65: din sak. Din eneste sak er å finne
Page 66 and 67: for andre vesener i skogen hvis du
Page 68 and 69: JATAKA-FORTELLINGER En jataka er en
Page 70 and 71: gode elefanten, som hadde ventet t
Page 72 and 73: fremdeles så vondt i magen at han
Page 74 and 75: ahminer og ba dem dra til Jettutara
Page 76 and 77:
som deg. Nå vil jeg ta hodet ditt
Page 78 and 79:
Hun åpnet øynene og sa: “Herre,
Page 80 and 81:
SANNHETEN OM HVORDAN VERDEN ER To b
Page 82 and 83:
le bekymret, for de visste at folke
Page 84 and 85:
vennene sine, prøvde hun alltid å
Page 86 and 87:
med dagen, og spurte sin mor om alt
Page 88 and 89:
EN FORTELLING OM PROFETEN MUHAMMEDs
Page 90 and 91:
folk “´Abd al-Muttalib” og pek
Page 92 and 93:
var mindre enn ham. Han kunne sitte
Page 94 and 95:
Herren skal gi deg så du blir tilf
Page 96 and 97:
Men ikke alle muslimer var så held
Page 98 and 99:
at bannbullen i Ka’bahen var spis
Page 100 and 101:
enten som Messias, som profet eller
Page 102 and 103:
Medina, som ble kalt Ansar, det vil
Page 104 and 105:
foran en større!” Med dette ment
Page 106 and 107:
ene likte dette dårlig og sa: “E
Page 108 and 109:
Marias sønn, er Guds ånd og Guds
Page 110 and 111:
Da muslimene til slutt nådde Tabuk
Page 112 and 113:
EN SAMLING MED HADITH FRA AL-SHAMA
Page 114 and 115:
for de kristne og ble vist hen til
Page 116 and 117:
FUGLENES FORSAMLING Farid ud-Din-At
Page 118 and 119:
og klage og begjær. Rosen er min k
Page 120 and 121:
kalde vinder - innse at ingen slipp
Page 122 and 123:
gang til Bou Ali med et gullstykke
Page 124 and 125:
KILDER: BUDDHAS LIV Gjenfortalt ett
show all

Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?