Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin
Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin
Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
FORORD<br />
I denne rapporten presenterer<br />
jeg noen fortellinger hentet <strong>fra</strong><br />
andre kulturkretser og <strong>religioner</strong><br />
enn dem vi er vokst opp med i<br />
Norge. I fagplanen for det nye<br />
kristendomsfaget, kristendomskunnskap<br />
med religions- og<br />
livssynsorientering, har både<br />
islam, hinduisme og buddhisme<br />
fått stor plass. Planen legger stor<br />
vekt på fortellingsstoffet i de<br />
ulike religionene. Det er viktig<br />
at vi finner <strong>fra</strong>m til de sentrale<br />
fortellingene som er i bruk i de<br />
ulike kulturene, og jeg håper<br />
denne samlingen kan være til<br />
hjelp for de lærere som skal<br />
undervise etter den nye planen.<br />
Men det er flere grunner til<br />
at jeg har valgt å konsen<strong>tre</strong>re<br />
meg om fortellinger.<br />
For det første er barn glad i<br />
fortellinger. Som regel er de mere<br />
enn villige til å la seg fange når<br />
læreren har noe å fortelle. <strong>Fortellinger</strong><br />
er derfor takknemlig stoff<br />
for en lærer som vil motivere sine<br />
elever i forhold til et emne.<br />
For det andre har fortellinger<br />
en helt sentral plass i enhver<br />
religion og kultur, og de fører<br />
derfor rett inn i hjertet av den<br />
religion man skal undervise om.<br />
Det er mange måter å nærme<br />
seg et religionsstudium på. Selv<br />
synes jeg det er fruktbart å<br />
arbeide med religionskunnskap<br />
som en del av alminnelig kulturkunnskap.<br />
Da tenker jeg på en<br />
kultur som summen av redskaper<br />
som en gruppe mennesker gjør<br />
bruk av når oppgaven er å overleve<br />
som gruppe på et bestemt sted til<br />
en bestemt tid. Redskapene omfatter<br />
både produksjonsredskaper,<br />
in<strong>fra</strong>strukturer, lover og sosiale<br />
ordninger og så videre. Innenfor<br />
en slik “gruppekultur” har<br />
religion hatt sin plass som det<br />
felles meningsbærende redskapet.<br />
Religionens oppgave i kulturen<br />
er å gi gruppen en opplevelse<br />
av felles opphav og identitet,<br />
felles rett til sted og livsform,<br />
en legitimering av oppgaver og<br />
arbeidsdeling, kort sagt å gi<br />
gruppen en felles mening med livet.<br />
En religions viktigste redskap<br />
er i sin tur de store felles fortellingene<br />
som feires i høytider og<br />
livsriter, og som formidles til<br />
hver ny generasjon som grunnlag<br />
for oppdragelse og overføring<br />
av verdier. Den enkeltes og<br />
en gruppes liv vil alltid være<br />
truet av kriser og endringer.<br />
Det er alt levendes kår. Eksempler<br />
på slike kriser er sykdom<br />
og død, uår og økonomiske<br />
kriser, trussel om krig og tap av<br />
forskjellig karakter. Religionen<br />
og dens fortellinger er et viktig<br />
redskap i kampen for å tolke<br />
erfaringer og opprettholde og<br />
gjenopprette liv og balanse i<br />
tilværelsen både for den enkelte<br />
og for hele gruppen.<br />
Jeg våger meg på et eksempel<br />
<strong>fra</strong> bibelhistorien, som de<br />
fleste i Norge fremdeles kjenner.<br />
Vi vet hvor viktige fortellingene<br />
om Abraham, Isak og<br />
Jakob, om Moses og utferden<br />
3